Ottto von Mûnschow

Det viser en studie utført ved Universitetet i Bergen. De som jobber mest, har høyest risiko, og risikoen øker i takt med antall overtidstimer.

Studien viser at menn utgjør hele 81,4 prosent av dem som jobber overtid, og følgelig er de også mest utsatt for angst og depresjoner. Men både menn og kvinner som jobber overtid har større sannsynlighet for stress og angst. Det påpeker Elisabeth Kleppa som har ledet studien i Bergen.

– Noe av det som er interessant og som kommer fram i undersøkelsen, er at til og med litt overtid gir utslag og jo mer overtid du jobber, jo høyere nivåer av angst og depresjon, sier Kleppa. – Selv de som jobber begrenset overtid, inntil ti timer i uken, opplever mer angst og depresjon enn dem som jobber vanlig, understreker Bjarte Sanne ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse.

Det er Kleppa og Sanne som sammen med Grethe Tell ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved universitetet i Bergen, har utført undersøkelsen. Den baserer seg på tallmateriale fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK). Der ble 29 400 hordalendinger født mellom 1953 og 1957 spurt om å fylle ut et omfattende spørreskjema. Av disse inngikk 10 442 i studien til Kleppa, Sanne og Tell.

VELGER OVERTID I denne studien ble overtid definert som mer enn 40 timers arbeidsuke. Personene i HUSK ble på den bakgrunn delt inn i grupper, én med dem som jobbet 35 til 40 timer i uken, og én med dem som jobbet mellom 40 og 100 timer i uken, pluss inndeling etter kjønn. Mennene som jobbet overtid ble videre delt inn i undergrupper etter mengden overtid. Dette ble ikke gjort for kvinner siden antall kvinner som jobber overtid var vesentlig lavere.

– Vi fant tydelige forskjeller mellom gruppene. Blant annet så var at det var en vesentlig økning av angst og depresjoner ved ekstra mye overtid, forteller Kleppa.

Undersøkelsen sier ikke noe om årsakene til at overtid gir mer angst og depresjoner, men forskerne mener likevel at det kan ha sammenheng med to faktorer. For det første kan angst og depresjonslidelser knyttet til overtid forklares med seleksjon. Det vil si at enkelte personer som jobber mye, kan rett og slett ha en disposisjon for angst og depresjon.

– Det vi snakker om, er at disse personene i større grad jobber i yrker med mye overtid på grunn av typen de er. Andre forskere har for eksempel funnet at de såkalte type A-personer, som gjerne er mer stresset og oppjaget enn andre, både har lengre arbeidsuker og er mer utsatt for depresjon enn andre, bemerker Bjarte Sanne, som legger til at en også kan finne en omvendt seleksjon, det vil si at folk uten angst og stress velger seg ut av overtidsjobber. Folk som har angst og depresjoner, skifter helst ikke arbeid på grunn av ubehag ved jobbskifte. Dermed blir de værende i en jobb som gir mye overtid.

SLITASJE Den andre årsaken som kan forklare at folk som jobber mye overtid er mer utsatt for angst og depresjoner, har sammenheng med slitasje. Mye overtid fører til mental og fysisk slitasje. De som jobber mye overtid har mindre tid til å hente seg inn igjen. De sover også mindre enn andre. En annen faktor som forårsaker slitasje kan kalles atferds- eller livsstilsmekanismer, at de som jobber mye overtid legger til seg negative uvaner. For eksempel fant Kleppa og medarbeidere at de røyker mer enn folk som jobber normalt. Og ofte var overtidsarbeidende mindre fysisk aktive i fritiden.

– Sammenhengen mellom arbeidstid og dårlig helse kan skyldes økt eksponering for stress på arbeidet. Delvis kan det være snakk om en direkte effekt av økt arbeidstid, med økte krav til arbeidsinnsats og produktivitet. I tillegg kan det være snakk om indirekte stressmekanismer. Når en arbeider overtid, er en i lengre tid eksponert for negative arbeidsmiljøfaktorer, påpeker Bjarte Sanne.

– Når folk er lenger på jobb, har de også mindre tid til sosial omgang med personer som har betydning for dem, og det kan være med å gi redusert helse.

Studien viser at en betydelig andel av menn som jobber mye overtid, har arbeid som stiller lave krav til kompetanse. Elisabeth Kleppa er overrasket over dette resultatet. Hun hadde på forhånd trodd at det ville være dem med høyest utdanning som jobber mest overtid. Interessant nok gjelder dette spesielt for gruppen som jobber mer enn 49 timer i uken. De som jobbet mellom 41 og 48 timer hadde høyere utdanningsnivå og høyere inntekt enn både de som ikke jobbet overtid og de som jobbet mye overtid. Det er tidligere påvist at jo lavere kravene til kompetansen er, jo høyere er angst- og depresjonsnivået.

LITE FORSKNING

For dem som jobber mer enn 49 timer i uken, har 21 prosent symptomer på angst og depresjoner ifølge studien. Andre karaktertrekk som går igjen for dem som jobber mye overtid, er at de ofte har tungt fysisk arbeid, at de jobber skift og at de har lavere inntekt.

– Noe av det som kom klarest frem i undersøkelsen er sammenhengen mellom inntekt og symptomer på angst og depresjon, der lav inntekt gir vesentlig mer symptomer, sier Bjarte Sanne. Av studien går det fram at for menn med inntekt under 200 000 kroner i året kan forekomst av klinisk depresjon være opptil fem ganger høyere enn for dem med inntekt over 500 000.

Det som karakteriserer kvinner med overtid er mye det samme som for menn, spesielt at de jobber skiftarbeid. Kvinner som jobber mye overtid har også høyere BMI enn andre kvinner. BMI er en forkortelse for Body Mass Index, som er engelsk for kroppsmasseindeks, og høy BMI indikerer overvekt.

– Det som kanskje var mest oppsiktsvekkende da vi gikk i gang med denne studien, var hvor lite forskning som var gjort på dette tidligere, avslutter Bjarte Sanne.

LO-Aktuelt nr. 11/2009