Mye overtid gir depresjon
Det er en klar sammenheng mellom overtid og økt risiko for å få angstog depresjonslidelser. Lav inntekt og lav kompetanse preger også denne gruppen.
Det viser en studie utført ved Universitetet i Bergen. De som jobber mest, har høyest risiko, og risikoen øker i takt med antall overtidstimer.
Studien viser at menn utgjør hele 81,4 prosent av dem som jobber overtid, og følgelig er de også mest utsatt for angst og depresjoner. Men både menn og kvinner som jobber overtid har større sannsynlighet for stress og angst. Det påpeker Elisabeth Kleppa som har ledet studien i Bergen.
– Noe av det som er interessant og som kommer fram i undersøkelsen, er at til og med litt overtid gir utslag og jo mer overtid du jobber, jo høyere nivåer av angst og depresjon, sier Kleppa. – Selv de som jobber begrenset overtid, inntil ti timer i uken, opplever mer angst og depresjon enn dem som jobber vanlig, understreker Bjarte Sanne ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse.
Det er Kleppa og Sanne som sammen med Grethe Tell ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved universitetet i Bergen, har utført undersøkelsen. Den baserer seg på tallmateriale fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK). Der ble 29 400 hordalendinger født mellom 1953 og 1957 spurt om å fylle ut et omfattende spørreskjema. Av disse inngikk 10 442 i studien til Kleppa, Sanne og Tell.
VELGER OVERTID I denne studien ble overtid definert som mer enn 40 timers arbeidsuke. Personene i HUSK ble på den bakgrunn delt inn i grupper, én med dem som jobbet 35 til 40 timer i uken, og én med dem som jobbet mellom 40 og 100 timer i uken, pluss inndeling etter kjønn. Mennene som jobbet overtid ble videre delt inn i undergrupper etter mengden overtid. Dette ble ikke gjort for kvinner siden antall kvinner som jobber overtid var vesentlig lavere.
– Vi fant tydelige forskjeller mellom gruppene. Blant annet så var at det var en vesentlig økning av angst og depresjoner ved ekstra mye overtid, forteller Kleppa.
Undersøkelsen sier ikke noe om årsakene til at overtid gir mer angst og depresjoner, men forskerne mener likevel at det kan ha sammenheng med to faktorer. For det første kan angst og depresjonslidelser knyttet til overtid forklares med seleksjon. Det vil si at enkelte personer som jobber mye, kan rett og slett ha en disposisjon for angst og depresjon.
– Det vi snakker om, er at disse personene i større grad jobber i yrker med mye overtid på grunn av typen de er. Andre forskere har for eksempel funnet at de såkalte type A-personer, som gjerne er mer stresset og oppjaget enn andre, både har lengre arbeidsuker og er mer utsatt for depresjon enn andre, bemerker Bjarte Sanne, som legger til at en også kan finne en omvendt seleksjon, det vil si at folk uten angst og stress velger seg ut av overtidsjobber. Folk som har angst og depresjoner, skifter helst ikke arbeid på grunn av ubehag ved jobbskifte. Dermed blir de værende i en jobb som gir mye overtid.
SLITASJE Den andre årsaken som kan forklare at folk som jobber mye overtid er mer utsatt for angst og depresjoner, har sammenheng med slitasje. Mye overtid fører til mental og fysisk slitasje. De som jobber mye overtid har mindre tid til å hente seg inn igjen. De sover også mindre enn andre. En annen faktor som forårsaker slitasje kan kalles atferds- eller livsstilsmekanismer, at de som jobber mye overtid legger til seg negative uvaner. For eksempel fant Kleppa og medarbeidere at de røyker mer enn folk som jobber normalt. Og ofte var overtidsarbeidende mindre fysisk aktive i fritiden.
– Sammenhengen mellom arbeidstid og dårlig helse kan skyldes økt eksponering for stress på arbeidet. Delvis kan det være snakk om en direkte effekt av økt arbeidstid, med økte krav til arbeidsinnsats og produktivitet. I tillegg kan det være snakk om indirekte stressmekanismer. Når en arbeider overtid, er en i lengre tid eksponert for negative arbeidsmiljøfaktorer, påpeker Bjarte Sanne.
– Når folk er lenger på jobb, har de også mindre tid til sosial omgang med personer som har betydning for dem, og det kan være med å gi redusert helse.
Studien viser at en betydelig andel av menn som jobber mye overtid, har arbeid som stiller lave krav til kompetanse. Elisabeth Kleppa er overrasket over dette resultatet. Hun hadde på forhånd trodd at det ville være dem med høyest utdanning som jobber mest overtid. Interessant nok gjelder dette spesielt for gruppen som jobber mer enn 49 timer i uken. De som jobbet mellom 41 og 48 timer hadde høyere utdanningsnivå og høyere inntekt enn både de som ikke jobbet overtid og de som jobbet mye overtid. Det er tidligere påvist at jo lavere kravene til kompetansen er, jo høyere er angst- og depresjonsnivået.
LITE FORSKNING
For dem som jobber mer enn 49 timer i uken, har 21 prosent symptomer på angst og depresjoner ifølge studien. Andre karaktertrekk som går igjen for dem som jobber mye overtid, er at de ofte har tungt fysisk arbeid, at de jobber skift og at de har lavere inntekt.
– Noe av det som kom klarest frem i undersøkelsen er sammenhengen mellom inntekt og symptomer på angst og depresjon, der lav inntekt gir vesentlig mer symptomer, sier Bjarte Sanne. Av studien går det fram at for menn med inntekt under 200 000 kroner i året kan forekomst av klinisk depresjon være opptil fem ganger høyere enn for dem med inntekt over 500 000.
Det som karakteriserer kvinner med overtid er mye det samme som for menn, spesielt at de jobber skiftarbeid. Kvinner som jobber mye overtid har også høyere BMI enn andre kvinner. BMI er en forkortelse for Body Mass Index, som er engelsk for kroppsmasseindeks, og høy BMI indikerer overvekt.
– Det som kanskje var mest oppsiktsvekkende da vi gikk i gang med denne studien, var hvor lite forskning som var gjort på dette tidligere, avslutter Bjarte Sanne.
LO-Aktuelt nr. 11/2009
Overtid gir større risiko for symptomer på angst og depresjoner.
Overtidsarbeidende menn er mest utsatt. Av menn som jobber 49-100 timer overtid i uken, viser 21 prosent symptomer på angst og depresjon, mot 13 prosent blant dem som ikke jobber overtid.
Overtidsarbeidende har oftere ubekvem arbeidstid og hardere fysisk arbeid. Det stilles ofte mindre kompetansekrav til jobben deres.
Overtidsarbeidende trener mindre enn andre.
Kvinner jobber mindre overtid enn menn. Bare 18,6 prosent av kvinnene i studien var kvinner.
Overtidsarbeidende kvinner har høyere BMI enn andre kvinner.
Menn som tjener mindre enn 200 000 kroner kan ha opptil fem ganger høyere forekomst av klinisk depresjon enn for dem med inntekt over 500 000. Tilsvarende for kvinner var opptil fire ganger høyere forekomst.
Overtid gir større risiko for symptomer på angst og depresjoner.
Overtidsarbeidende menn er mest utsatt. Av menn som jobber 49-100 timer overtid i uken, viser 21 prosent symptomer på angst og depresjon, mot 13 prosent blant dem som ikke jobber overtid.
Overtidsarbeidende har oftere ubekvem arbeidstid og hardere fysisk arbeid. Det stilles ofte mindre kompetansekrav til jobben deres.
Overtidsarbeidende trener mindre enn andre.
Kvinner jobber mindre overtid enn menn. Bare 18,6 prosent av kvinnene i studien var kvinner.
Overtidsarbeidende kvinner har høyere BMI enn andre kvinner.
Menn som tjener mindre enn 200 000 kroner kan ha opptil fem ganger høyere forekomst av klinisk depresjon enn for dem med inntekt over 500 000. Tilsvarende for kvinner var opptil fire ganger høyere forekomst.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB