JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NAV-reformen – en varslet krise

DOKUMENTERT: Forskernes klare advarsler mot NAVreformen ble ikke tatt til følge av politikerne som ønsket den sterkt.


31.03.2009
12:32
16.12.2013 09:29

nina.sandaas@lomedia.no

Negative oppslag om NAV har avløst hverandre i hele vinter. Hvordan kunne det gå så galt? Reformen var jo så godt ment, da den endelig ble sjøsatt våren 2005 av Stortinget etter mange og lange utredninger. Nå skulle brukerne gå inn én dør og få hjelp på ett kontor, slippe den fragmenterte forvaltningen.

Den mest omfattende forvaltnings- og velferdsreformen i nyere tid er unik. Det handler om partnerskap mellom to statlige etater – trygde- og arbeidskontor – og kommunenes sosialkontor, om mange ansatte og mange brukere. Og det handler om mye penger, NAV forvalter en tredel av statsbudsjettet.

I en kronikk i «Velferd» nr. 2/2009 beskriver Fafo-forsker Kaja Reegård prosessen som ledet fram til reformen. Hun har også skrevet masteroppgave om NAV-reformen. Hennes skildring gir et lite flatterende bilde av politikernes rolle i hele prosessen.

I forkant av alle slike gjennomgripende reformer er det vanlig at forskerne blir bedt om å utrede alle sider ved saken. Offentlig politikk i Norge skal være kunnskapsbasert. Så skjedde også med NAV. En rekke utredninger og forsøk ble gjennomført.

Denne forskningen ble likevel lite brukt i den endelige utformingen av NAV, ifølge Reegård. Den kunnskapen som forskerne hadde lagt på bordet spilte bare en liten rolle for utfallet av reformprosessen. Det kan tyde på at forskningens viktigste funksjon var å legitimere prosessen som ledet fram til reformen. Ved at forskning ble satt i gang i alle faser av prosessen fikk den et preg av rasjonalitet og ryddighet.

– Bruken av forskning antok en rituell karakter, der det viktigste er at forskningsutredninger blir satt i gang, ikke at forskningsresultatene blir tatt til følge. NAV-reformen demonstrerte dette til fulle, framholder Reegård.

Reformen var ikke et folkekrav eller noe de ansatte i etatene ønsket selv. Hennes informanter, sentrale aktører og beslutningstakere i det politisk-administrative systemet, har framholdt kasteballeproblematikken som det politisk utløsende for reformen. Kasteballer er brukere som blir henvist fra det ene kontoret til det andre. Men denne gruppen var ikke stor før reformen. Et stort flertall av brukerne som er registrert hos de tre etatene har kun forhold til én etat. 85 prosent av alle forløp foregår i en etat.

– Kasteballer fikk nærmest mytisk status og ble presentert som et større problem enn det var empirisk grunnlag for, mener hun.

Både Bondevik-regjeringen og opposisjonen ønsket en samordning av de ulike tjenestene i én felles etat, men det fantes uenighet om hvordan velferdsforvaltningen skulle organiseres.

Den første utredningen under ledelse av forsker Aksel Hatland fra NOVA fant ut at en løsning med en etat ikke var ønskverdig. Den ville blant annet medføre at «organisasjonen vil bli kompleks med flere ulike mål, ha et stort ansvarsområde og variasjon og spennvidde i oppgaver med betydelig fare for redusert effektivitet ». Stortingsmeldingen anbefalte derfor en videreføring av tre etater. Men det var jo ikke en slik anbefaling en enstemmig sosialkomité hadde bestilt.

I august 2003 ble derfor Rattsø- utvalget nedsatt med en rekke eksperter. Utvalget mottok også innspill fra etatene og fra bredt sammensatte referansegrupper. Rattsø-utvalget pekte blant annet på at en innelåsning på passive stønader forvaltet av én etat var et større problem enn brukernes rundgang mellom etater. Dette utvalget konkluderer på samme måte som den første utredningen. Sammenslåing og samordning ble avvist fordi det ville lede til at oppgaver ble rotet sammen og ansvaret uklart fordelt.

Statsråd Dagfinn Høybråten vektla i større grad en felles førstelinjetjeneste og brukerorientering. Han mente en sammenslåing av Aetat og trygdeetaten ville gi stordriftsfordeler og økt effektivitet. Proposisjonen som gikk på tvers av forskernes anbefalinger, ble avlevert sosialkomiteen i mai 2005. Denne gangen ble forslaget vedtatt.

Kaja Reegård mener forskningen som ble bestilt, virker å ha vært viktig som legitimering i reformprosessen. Politikerne har ikke i første omgang vært interessert i innsikten eller resultatene fra en forskningsrapport. De har vært mer opptatt av hvordan forskningen kan brukes til å fremme deres egen politiske agenda.

Og når tydelige anbefalinger fra forskerne ikke passet med politikernes standpunkter, ble de satt til side. Andre forskningsresultater var mer uklare og åpne for tolkning. Reegård kaller det kreativ bruk av forskning, det vil si at forskningsresultatene blir overdrevet, fordreid eller tilpasset for å gi støtte til politikernes agenda. Hun viser til evalueringer av forsøksprosjektene som ble igangsatt i 2002 i til sammen 17 kommuner. Telemarksforskning fant at erfaringene var blandet og resultatene marginale.

Politikerne brukte de elementene som ga støtte til deres egne standpunkter. Slik fikk de kabalen til å gå opp.

LO-Aktuelt nr. 6/2009

31.03.2009
12:32
16.12.2013 09:29



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker