– Vi mener at en islandsk EU-søknad og et mulig islandsk EU-medlemskap er helt udramatisk. Et islandsk EU-medlemskap har aldri vært noe argument i den norske EU-debatten, sier lederen i Nei til EU, Heming Olaussen, til NTB.

– Etter lørdagens valg på Island, må vi regne med en rask islandsk EU-søknad. Dermed må vi i Norge forberede oss på en debatt om vår egen tilknytningsform gjennom EØS ivaretar Norges interesser på en god nok måte, sier Europabevegelsens generalsekretær Grete Berget.

Frihandelsavtale

Berget mener et islandsk EU-medlemskap vil svekke EØS-avtalen så kraftig at det er spørsmål om den kan overleve, politisk og juridisk.

– Både en EØS-svekkelse og norske fiskeriinteresser gjør det nødvendig at partier og myndigheter tar en uavhengig vurdering av hva som er Norges interesse i en slik situasjon, sier Europabevegelsens generalsekretær.

Olaussen ser ikke noe særlig problem i at EØS-avtalen faller bort.

– I tilfelle den gjør det, så er Norge sikret en frihandelsavtale med EU. Dette er jo slått fast i EØS-avtalen, sier Olaussen.

Fiskeriløsning

Senterparti-leder Liv Signe Navarsete ser også med ro på EU-signalene fra det største partiet i den nyvalgte rødgrønne regjeringskoalisjonen på Island, Sosialdemokratene. Partileder og statsminister Jhanna Sigurdardttir sa under valget lørdag at Island vil kunne innføre euro i løpet av fire år dersom landet umiddelbart søker EU-medlemskap.

– Island skal, så vidt jeg vet, avgjøre et EU-medlemskap i en folkeavstemning. Råderetten over landets fiskeriressurser blir et avgjørende spørsmål i den sammenheng, sier Navarsete, som tviler på om Island kan få en fiskeriløsning som landets innbyggere vil godta.

Ny fiskeripolitikk

Også Grete Berget erkjenner hvor viktig en fiskeriavtale vil være for Island og for et islandsk EU-medlemskap.

– Skulle forhandlinger mellom Island og EU føre til et islandsk EU-medlemskap, betyr det at islendingene har fått en god fiskeriavtale. Det vil være positivt for norsk EU-debatt, sier Berget og minner om at EU-kommisjonen nå har startet arbeidet med en ny fiskeripolitikk.

Olaussen sier at ja-siden i Norge har forsøkt å gjøre det islandske alltingsvalget til en viktig begivenhet for det norske EU-standpunktet.

Dødfødt

– Det er dødfødt. Den norske EU-debatten handler om saker som folkestyre, en selvstendig norsk stemme i verden, forsvar av faglige rettigheter og en aktiv distriktspolitikk med eget landbruk og norsk fiskeriforvaltning, påpeker Nei til EUs leder

– Om islendingene nå søker, skal de forhandle, og EU er ikke kjent for å gi ved dørene. Deretter skal saken til folkeavstemning. Islendingene har snudd fra ja til nei, ifølge alle målinger i 2009, sier Olaussen.

Sponheim venter ikke Island-sug

Den nølende EU-tilhengeren Lars Sponheim (V) tror ikke en islandsk medlemssøknad vil få store følger for stemningen her hjemme.

– En eventuell EU-søknad fra Island vil aktualisere debatten i Norge, men jeg tror ikke det er nok til å snu stemningen, sier han.

Venstre-lederen har nettopp avsluttet et landsmøte der han sto fram som EU-tilhenger på sikt og under klare betingelser. Partiet går ikke inn for at Norge skal sende EU-søknad i nærmeste framtid, men om debatten melder seg med styrke, tror Sponheim at han leder et ja-parti.

– Men uansett skal det avholdes to folkeavstemninger. Også den framforhandlede avtalen etter et eventuelt ja, skal legges fram for folket, sier Sponheim.

Venstresiden sikret seg rent flertall i Alltinget under helgens valg, og Sosialdemokratene beholdt rollen som regjeringsparti. Det kan få avgjørende betydning for Islands forhold til EU, selv om regjeringspartneren De venstregrønne mener landet fortsatt bør stå utenfor unionen. (ANB-NTB)