KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

I 2016 ble den kjente miljø- og menneskerettighetsforkjemperen Bertha Cáceres drept for sin kamp for urfolks rettigheter i Honduras. Datteren, Bertha Zúñiga Cáceres (29), fortsetter kampen.

I disse dager gjester hun Norge og fredag morgen fortalte hun sin sterke historie på et 8. marsarrangement i regi av Norsk Folkehjelp. Senere skal hun blant annet være gjest på EL og IT Forbundets landsmøte. EL og IT Forbundet har i ti år støttet Norsk Folkehjelps arbeid i landet.

Kamp for kultur

Bertha har overtatt lederskapet i organisasjonen COPINH, som kjemper for rettighetene til Lenka-folket i den sørøstlige delen av landet. Det handler om retten til land og vann og særlig sentralt står kampen om elvene som nå trues av en rekke vannkraftutbygginger.

– Selv om vi har mistet vårt språk, har vi ikke mistet vår åndelighet og vår kultur. Vi har ønsket å visualisere at vårt folk ikke er noe som tilhører fortiden. Vi er en autonom organisasjon som blir forfulgt for våre meninger og det vi står for, fortalte Bertha.

Hun fortalte at det til nå er gitt 49 konsesjoner til vannkraftprosjekter, som truer Lenka-folkets leveområder. - Vi blir stoppet med våpen. Hæren blir brukt til å holde folket nede, sa hun.

Vold en del av hverdagen

Også kvinners kamp står sentralt for Bertha.

– Vi kan ikke fortsette som nå med den patriakalske strukturen. i Honduras i dag er det ulovlig og straffbart med abort og ulovlig og straffbart med angrepillen. for COPINH er det feministiske håpet viktig, sa Bertha.

– I dag drepes kvinner i Honduras bare fordi de er kvinner. Det er forbløffende hvor mange slike drap som forekommer. Vi ønsker å leve fritt for vold. Vi opplever vold i hverdagen, ikke bare fra myndighetene, men også fra våre egne. Vi ønsker at det skal være anldning til abort hvis liv er i fare, hvis fosteret er skadet eller når svangerskap skjer etter overgrep.

Folkedomstol og kvinnehus

Hun sier COPINH har opprettet en folkedomstol der kvinner kan anmelde overgrep, sexpress og vold også fra deres egne menn. Dette har tidligere blitt møtt med straffefrihet fra myndighetenes side. De har også opprettet et eget hus for kvinners rettferdighet og frihet, eller krisesenter på godt norsk.

– Hvis vi klarer å kjempe med så mye motstand som vi har møtt til nå, klarer vi å kjempe i enhver kontekst, sa hun.

Før hun avsluttet:

– Bertha lever, lever. Kampen fortsetter, fortsetter!

Folkehjelpa i 35 land

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin, sier at det var naturlig at 8. mars-feiringen i Norsk Folkehjelp snakket om kvinner verden over, og at de trekke linjer mellom sakene som er viktige her i Norge, og i land der de jobber.

– For tida er det cirka 35, i både Asia, Afrika, Latin-Amerika, Midt-Østen og på Balkan.

– Når jeg reiser og besøker programland, så møter jeg ofte kvinneorganisasjoner, fordi i mange land så er det kvinneorganisasjoner som er våre partnere.

– Urfolk og småbønder i Latin-Amerika er spesielt utsatt for trusler og vold. Kvinner står ofte i front for å forsvare tilgang til vannet, jorda og skogene mot økonomisk utnyttelse. De kjemper for sitt livsgrunnlag i møte med selskaper og myndigheter som urettmessig tar naturressursene uten konsultasjon eller kompensasjon. Fordi disse kvinnene står i førstelinja, er de også mer utsatt.

Endrer grunnstrukturer

– Kvinnekampen handler om å endre grunnstrukturene i samfunnet. Vi får ikke likestilling med å klatte litt her og der. Det gjør at det er vanskelig for myndigheter og selskaper å «kjøpe» kvinneorganisasjoner ved å gi de småting, fordi de er motivert av strukturell endring. Sosiale bevegelser som forsvarer naturressursene i samhandling med kvinnekamp er derfor viktige, sa hun.

– Nye kvinnebevegelser blir stadig mer relevante og kraftfulle i Latin-Amerika. De har ofte nye uttrykk og organisasjonsformer. I Latin-Amerika støtter Norsk Folkehjelp mange partnere i deres arbeid for politisk skolering, akkurat som vi støtter skolering av kvinner med minoritetsbakgrunn her hjemme i Norge, avsluttet Westhrin.