JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
DISKUTERER: Zeros Einar Wilhelmsen, EL og ITs Jan Olav Andersen, APs Hege Haukeladn Liadal, Hydros Bjørn Kjetil Mauritzen og IndustriEnergis Frode Alfheim.

DISKUTERER: Zeros Einar Wilhelmsen, EL og ITs Jan Olav Andersen, APs Hege Haukeladn Liadal, Hydros Bjørn Kjetil Mauritzen og IndustriEnergis Frode Alfheim.

Leif Martin Kirknes

EL og IT Forbundet til bekymret IndustriEnergi:

– Det blir mer enn nok kraft her i landet

EL og IT Forbundet mener kraftkabler til utlandet og industriens kraftbehov ikke trenger å settes opp mot hverandre.



09.01.2018
15:51
09.01.2018 16:09

leif.kirknes@lomedia.no

Kraftkabler til utlandet – for eller imot. I dag inviterte EL og IT til frokostdebatt om temaet, i et fullstappet lokale ved Youngstorget. Selv er EL og IT for kablene som bygges nå, mens søsterforbundet i LO, IndustriEnergi (IE), har ytret en skepsis.

Industri Eneregi frykter kort oppsummert at norske kraftkrevende industribedrifter ikke skal få tilstrekkelig med kraft, og kanskje den blir dyrere. EL og IT Forbundet tror det er mer enn nok kraft til både overføring og industri, men mener det er avgjørende at staten (les: Statnett) – og ikke markedet – må styre hvordan kablene brukes.

– Kabler er en vesentlig del av sentralnettet. Men vi trenger at en sentral operatør har kontroll over eksport. Det er derfor vi avviser enhver annen aktør enn Statnett når vi snakker om utenlandskabler, sier EL og IT-leder Jan Olav Andersen, som ikke har tro på at kommersielle interesser vil vekte samfunnsnytte over muligheter for profitt.

Han peker på at til og med konkurransetilsynet har hatt ganske kraftige innsigelser når det gjelder konsesjon på kabelen NorthConnect, som Agder Energi, E-CO, Lyse og Vattenfall ønsker å bygge til Skottland. Konkurransetilsynet sa i sitt høringssvar for over et år siden at de vil at Statnett skal ha monopol på slike kabler.

– Det er en del av overordnet infrastruktur i Norge, og det er lite lurt å åpne for at markedet kan bygge kabel til Norge, mener Jan Olav Andersen.

Zero støtter kabelkonkurranse

For miljøstiftelsen Zero er det derimot det samme hvem som eier og styrer kablene, bare det er kabler.

– Utenlandskabler er et viktig klimatiltak i verktøykassa, sier Zeros Einar Wilhelmsen.

– Det har skjedd en revolusjon: Vind og sol er latterlig billig. Det kommer til å bli billigere fremover. Det som er dyrt, er reguleringskapasitet. Og der er nøkkelen til et utslippsfritt kraftsamfunn, hvor vi sitter på en kjempemulighet!

Han forteller at Zero har tenkt grundig gjennom spørsmålet om kabeleierskap og kommet frem til at konkurransen trengs for å drive innovasjon fremover.

– Det er flere fagmiljøer på området. All ekspertisen er ikke i Statnett. Det er viktig at noen andre aktører er ute og driver utviklingen fremover. Uten konkurranse tror jeg vi bare hadde hatt én kabel, sier han.

På dette punktet erkjenner IndustriEnergis Frode Alfheim at han er på EL og IT Forbundets side i at det må være statlig kontroll på energiforsyning og nett.

– Det er innlysende at private aktører ville valgt å tjene penger fremfor å ta samfunnsansvar og se på negative konsekvenser, mener han.

FULLSTAPPET: Det var trangt om plassen på EL og ITs debatt på Kulturhuset.

FULLSTAPPET: Det var trangt om plassen på EL og ITs debatt på Kulturhuset.

Leif Martin Kirknes

Mer enn elektroner

EL og IT og klimastiftelsen Zero har også klima i bakhodet når de snakker om kraftkabler til utlandet, og øyner et håp om at grønn norsk vannkraft kan gi hard konkurranse til fossil kullkraft.

Industriselskapet Hydro deler på sin side skepsisen til InustriEnergi om kabler i det hele tatt. De er en stor kraftprodusent og en enda større kraftforbruker. De trenger massevis av kraft, og frykter det blir manko om det er mer å tjene på å selge denne til utlandet.

For deres del skulle de ønske at debatten ikke bare handlet om kraft som sådan. De mener de hjelper klimaet ved å bruke grønn vannkraft på å produsere aluminium på en mer klimavennlig måte enn konkurrenter i andre land.

– Krafteksport er ikke bare eksport av elektroner gjennom en kabel. Vi i Hydro eksporterer egentlig 17 GWh kraft. Men ikke i form av elektroner gjennom en kabel, men som verdens mest miljøvennlige metall. Så det er ulike måter å eksportere kraft på. Noe av det må være elektroner. Men det er like viktig i et klimaperspektiv å tenke på eksporten og hva Norge gjør som industrinasjon, sier Bjørn Kjetil Mauritzen fra Hydro.

Det går med rundt 15 kilo CO2 per kilo aluminium for å produsere den globalt, men i Norge er tallet 3,5 kilo CO2 per kilo aluminium. Hver eneste TWh som brukes på å produsere aluminium på denne måten vil stenge ute mer forurensende aluminium, påpeker Mauritzen, og legger til at krafta attpåtil er grønn.

Klar for neste kamp

Han har IndustriEnergi på sin side.

– I likhet med Hydro er vi ikke imot eksport av kraft. Men i videreforedlet form, utbroderer Frode Alfheim.

Alfheim peker på at et selskap som skal investere milliarder av kroner i bygging av aluminiumsverk, trenger forutsigbare forhold og tilgang på kraft til fornuftig og forutsigbar pris

Han erkjenner at slaget mot kablene som bygges nå er tapt, og ser fremover. Han vil at kablene som kommer nå må konsekvensutredes med kritisk blikk før man går videre med nye.

– Vi er imot kablene som er under bygging nå, spesielt til England. Tyskland har mer positivt for norsk industri enn England. Men vi taper nok den kampen, og er opptatt av hva som skjer fremover. Vi ønsker å stoppe NorthConnect og se på konsekvensene av kablene som er under bygging før vi går videre med nye. Industrien risikerer en milliardregning, frykter Alfheim.

ORDSTYRER: Aslak Bonde var ordstyrer.

ORDSTYRER: Aslak Bonde var ordstyrer.

Leif Martin Kirknes

Norsk pris følger tett på Europa-pris

Statnett innledet før debatten. Historisk er nytten av utveksling med utlandet økt energisikkerhet. Betydningen der er avtakende. Men i nyere tid vil kraftutveksling også legge til rette for et mer klimavennlig kraftsystem og for verdiskapning, oppsummerer avdelingsleder for markedsanalyse i Statnett, Anders Kringstad. Han forklarer at grafen over norske strømpriser følger prisnivået på kontinentet, men med noen hakk på grafen - i all hovedsak når det er tørt eller vått.

– Det er markedet som styrer om vi har import eller eksport, som blant annet varierer med forbruk og vær, sier Kringstad.

Å bygge kabler vil øke kraftprisen litt, tror han, men minner om at den for øvrig kan gå opp og ned av mange grunner. Blant annet har kullgruvedrift i Kina minst like mye å si for kraftpriser i Norge som om det er tørt eller vått, sier Kringstad.

Høy vindkraftproduksjon kan også gi lavere priser i noen perioder, mens vi også kan ha perioder med kraftunderskudd. Slik det ser ut nå anslår Kringstad at det vil bli kraftoverskudd. Det er en dynamikk, understreker han. Og hvis vi bygger nye utlandsforbindelser, blir det lettere å bygge ut ny fornybarproduksjonen. Det begrenser den reelle prisutviklingen du kan få, mener Kringstad.

Ikke enten industri eller kraftkabel

Noen momenter av dette trekker Jan Olav Andersen frem når Alfheim sier han frykter økte strømregninger.

Prisutviklingen i Norge følger den europeiske prisutviklingen, men ligger noe lavere, uavhengig av kabler under bygging. Kraftprisen vil forbli omtrent lik med kabler, men i så fall høy begge steder, påpeker Andersen. Og der ligger konkurransefordelen: Det vil fortsatt være en prisforskjell.

Andersen er påpasselig med å påpeke at kabeldebatten ikke koker ned til et valg mellom strøm eller verdiskapning. Det er nok til begge deler, mener han.

– Jeg mener det ikke bare er kraft vi skal eksportere. Det Hydro driver med er veldig bra, og det støtter vi oppunder, sier Andersen.

Med de to kablene som er under bygging nå, får vi stor kapasitet. Diskusjonen om forsyningssikkerheten kan vi legge til side, vi har mer enn det som dekker forsyningssikkerheten, mener Andersen.

– Framskrivningene vi har viser et stort kraftoverskudd. Det er snakk om ganske mange aluminiumsverk. Bygg ut industri. Krafta vil være der, helt sikkert, sier Andersen.

Han kan være med på en evaluering av kablene som er under bygging når de står ferdig, slik Alfheim ønsket.

– Det er jo ikke noe rush for å bygge, så vi må kunne se og evaluere. Men EL og IT Forbundet støtter i alle fall de to kablene som er under bygging. Vi mener de er bra for Norge, bra for klimaet og bra for forbrukere på sikt.

Alfheim vedgår at de to LO-forbundene ikke står så langt fra hverandre, når alt kommer til alt.

– Det er mange som har sagt det er et skjebnefellesskap mellom kraftprodusenter og industrien. Vi er den største forbrukeren, påpeker han.

PRATER: Zeros Einar Wilhelmsen prater, mens Jan Olav Andersen fra EL og IT og Helge Haukeland Liadal fra Ap lytter.

PRATER: Zeros Einar Wilhelmsen prater, mens Jan Olav Andersen fra EL og IT og Helge Haukeland Liadal fra Ap lytter.

Leif Martin Kirknes

Importerer også kullkraft

Hydros Mauritzen ønsker å understreke at det ikke bare er grønn vindkraft som importeres gjennom kabler.

– Vi importerer om natten og eksporterer om dagen. Det er ikke bare vind vi importerer. Fra kontinentet om natten er det også kullkraft og kjernekraft. Norge som Europas grønne batteri er jo greit, men det batteriet lades på kull og kjernekraft hver eneste natt, sier han.

Han tror England-kabelen på sin side blir en ren eksportkabel, ettersom Storbritannia har ekstra høy kvotepris og høyere kraftpriser enn i resten av Europa.

På det punktet trekker Zeros Wilhelmsen frem at han mener kvotemarkedet ikke virker.

– Det som virker har vært utbygging av fornybart, mer nettkapasitet og kabler og nedleggelse av kullkraftverk. Norge har et helt utrolig flott kraftsystem med muligheter nesten ingen andre land har, sier han, og mener det er dumt å bruke regulerbar vannkraft på smelting av aluminium og oppvarming av hus.

– Det er mer fornuftig å bruke det til å regulere det europeiske kraftmarkedet som i dag bruker kull. Å bygge flere kabler har en tydelig klimaeffekt.

Der repliserer Hydros Mauritzen at det blir for enkelt å si at kvotesystemet ikke fungerer.

– Økt krafteksport reduserer ikke utslippet, og utslippene faller med det kvotesystemet sier han.

Mens Wilhelmsen altså ikke lar seg overbevise.

– I England innførte de ekstra CO2-skatt, og nå har de egentlig lagt ned all kullkraft. I Tyskland gjorde de ikke det, og man har sakte startet en utfasing av kull som er politisk bestemt. Kvotesystemet er en utrolig mengde med overskuddskvoter. Men hvis man slutter å jukse, kan det godt hende kvotesystemet begynner å virke godt inn på 2020-tallet, sier han.

ACER på sidelinja

Debatten ble via spørsmål fra salen også penset inn på diskusjonen om ACER, EUs energibyrå, som har blitt tema for debattering med tanke på hvor mye EU skal bestemme over norsk strøm. Det mener Jan Olav Andersen i EL og IT er en delvis avsporing.

– Vi er, og har lenge vært, krystallklare når det gjelder forsvaret av norsk eierskap og norsk offentlig kontroll av vannkraftressurser, også da dette ble utfordret av ESA. Men oppkjøpsfrykten med ACER er nok noe overdrevet, for da må norsk lov - der det står at en privat eier maks kan eie en tredjedel - endres, sier Andersen.

Han understreker at han representerer et forbund som er blant de mest EU- og EØS-kritiske forbundene i landet. Men selv om Andersen helst vil ha andre måter å handle på enn EØS, betyr det ikke at han er imot internasjonal handel av den grunn.

– Vi mener vi skal handle med kraft, og ikke kraftverk. Akkurat som vi skal handle med fisk, og ikke havet. Vi er for handling med naboland, men klare på at vi skal ha kontroll over naturressurser og anlegg som utnytter de ressursene, sier han.

BEROLIGET: Det var ikke heftig uenighet, foruten spørsmålet om hvem som skal kunne eie utenlandskabelene. Zero mente konkurranse gir inovasjon, mens EL og IT og IndustriEnergi mener Statnett må styre dem slik at samfunnets interesser kommer først.

BEROLIGET: Det var ikke heftig uenighet, foruten spørsmålet om hvem som skal kunne eie utenlandskabelene. Zero mente konkurranse gir inovasjon, mens EL og IT og IndustriEnergi mener Statnett må styre dem slik at samfunnets interesser kommer først.

Leif Martin Kirknes

Delt kabel-entusiasme

Torjus Folsland Bolkesjø, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), forsker på fornybar energi og energimarkedet fra et økonomisk perspektiv. Han var også blant innledere før debatten.

Utvekslingskapasiteten vil øke i Europa uavhengig av om Norge bygger null, to eller fem kabler, ifølge Bolkesjø.

– Sverige, Danmark og Finland tenker også på dette. Andre land vil bygge kabler om ikke vi gjør det, sier han.

Han forteller at det er blandede syn på slike utenlandskabler, og synet kan variere avhengig av vær. Kort fortalt blir våte år bra for norske kraftprodusenter, men ikke så bra for norske strømforbrukere og det er heller ikke alle europeiske land som vil sette pris på å måtte konkurrere mot norske strømpriser, mens andre Europeiske land vil sette pris på muligheten til å eksportere vindkraft når det er tørre år og norske vannkraftprodusenter har mindre å bringe til torgs.

Bolkesjø minner om at vi allerede i dag til en viss grad importerer europeiske strømpriser.

Nordisk eksportoverskudd

Fremover venter han litt økte kvotepriser, og relativ høye kullpriser. Han venter også svakt økende kraftpriser i Norden fordi vi er koblet til Europa. Han forventer også blant annet at Norden kan få et eksportoverskudd på 20 TWh.

Fortsatt er brensels- og karbonpriser helt avgjørende i regnestykket, til glede for norske kraftprodusenter og til forargelse for norske forbrukere av strøm.

– Men det er stor usikkerhet, også i norske og nordiske priser, knyttet til internasjonale markeder for brensel og internasjonal klimapolitikk, sier Bolkesjø.

Et anslag på pris i et normalår er 27,1 per TWh til Sørvest-Norge uten kabler, 29,88 med NSL og Nordlink-kabel til Storbritannia og Tyskland, 31,2 med NorthConnect, den tredje planlagte kabelen som går til Skottland.

I et tørrår kan prisnivået være 34,9 uten kabler og 34,3 med NSL og Nordlink om det er adgang til import.

– Dette må sees i et europeisk perspektiv. Kabelen vil påvirke ulike produsenters lønnsomhet i ulik grad. Det er så mye vind og solkraft hver gang sola skinner og vinden blåser at prisene blir lave fordi det er så stort tilbud, sier Bolkesjø.

Olje og gass taper

Likevel vil vannkraft, vindkraft og solkraft-produsenter alle komme godt ut av det. De som taper stort på slike kabler, er derimot olje og gasskraft.

Prisene i Norge vil forbli noe lavere enn i Europa, tror Bolkesjø, men legger til:

– Energisystemet i Europa for fem år siden og om fem år og ti år er to veldig forskjellige ting. Vi vil se perioder med nullpriser, og til og med negative priser fordi det er overskudd av vind og sol. Andre ganger vil det bli dyrt fordi annen kostbar teknologi må inn og produsere energi.

Utover kablene som i dag er planlagt, tror Bolkesjø ellers vi får 7,6 GW med ny utviklingskapasitet etter 2030 og frem mot 2050.

– Da begynner det å bli bra for produsenter og å svi for konsumenter, sier han.

OPPSUMMERT: 
EL og IT og Zero er begge for utenlandskablene for kraft som bygges nå. Industri Energi og Hydro er imot, men innser at slaget er tapt, og klar for kamp rundt neste. EL og IT og IndustriEnergi er enige om at Statnett må styre slike utenlandskabler. Men der er Zero uenig.

OPPSUMMERT: EL og IT og Zero er begge for utenlandskablene for kraft som bygges nå. Industri Energi og Hydro er imot, men innser at slaget er tapt, og klar for kamp rundt neste. EL og IT og IndustriEnergi er enige om at Statnett må styre slike utenlandskabler. Men der er Zero uenig.

Leif Martin Kirknes

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.01.2018
15:51
09.01.2018 16:09



Mest lest

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

Privat

Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

«Trine» har posttraumatisk stresslidelse og går ikke ut av huset uten følge. Illustrasjonsfoto: Colourbox

«Trine» har posttraumatisk stresslidelse og går ikke ut av huset uten følge. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Colourbox

«Trine» ble drapstruet på jobb. Nå har hun ikke vært ute av huset uten følge på to år

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

– Det verste var lønna og alle timene jeg måtte jobbe. Jeg hadde hele tida et håp om at lønnsnivået ville øke, sier Olatz Trojaola. Innfelt er skjermdump av brevet som beviser misbruket.

– Det verste var lønna og alle timene jeg måtte jobbe. Jeg hadde hele tida et håp om at lønnsnivået ville øke, sier Olatz Trojaola. Innfelt er skjermdump av brevet som beviser misbruket.

Irati Ayerza

Olatz (51) jobbet 700 timer uten å få ekstra betaling: – Jeg har det svart på hvitt

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

Malin Stavsøien kan juble over vedtaket i Stortinget som gjør at hun igjen kan få dagpenger.

Malin Stavsøien kan juble over vedtaket i Stortinget som gjør at hun igjen kan få dagpenger.

Privat

Nå kan Malin (28) få dagpenger igjen: – Dette er en seier for fornuften

Av hensyn til «Anne» og hennes familie er hun anonymisert i denne saken. Belastningen ved å stå fram er stor.

Av hensyn til «Anne» og hennes familie er hun anonymisert i denne saken. Belastningen ved å stå fram er stor.

Ida Bing

«Anne» var innleid og mangla rettigheter på jobben: – Et mareritt å få positiv graviditetstest

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Debatt

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Anna Granqvist

«Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp


Flere saker