LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

At det trengs mer IT-innhold i EL og IT kunne ting tyde på da Jan Olav Andersen oppsummerte de fire siste åra ved landsmøtestart fredag. Da var det flere IT-folk som tok ordet på talerstolen med etterlysninger om IT.

– Etter forrige landsmøte skulle jeg ønske vi hadde mer å si om IKT. Jeg spør igjen: hva skjedde med arbeidet som ble vedtatt om et IKT-utvalg på forrige landsmøte. Har det ikke vært møter i dette utvalget? Hvor ble det av satsningen på IKT-sektoren, sa Esben Smsistad på fredag.

– Jeg håper vi klarer å legge et grunnlag som setter all tvil til side om at EL og IT er forbundet som er relevant for dem som arbeider i IKT og at HK kan legge planene om å ta over sektoren i skuffen, sa han.

Tar selvkritikk

Jan Olav Andersen tok selvkritikk på dette punktet.

– Jeg skal ikke prøve å forsvare innsatsen når det gjelder å ta i bruk IKT-utvalget. Men det er kanskje litt i overkant å sette likhetstrekk mellom utvalget og arbeidet med IKT generelt. Jeg mener vi har etablert oss i en posisjon som er en forbedring i forhold til tidligere, sa han på fredag, og nevnte spesifikt Helse-Sørøst- og DNB/Vipps-saken.

– I de sakene har vi hatt en plass i det offentlige ordskiftet som vi ikke har hatt tidligere, selv om jeg erkjenner at vi har en lang vei igjen før vi er der vi bør være, sa Andersen.

EL og ITs handlingsprogram ble ikke vedtatt på grunn av tidsmangel, det vil skje i juni, men i forslaget fra redaksjonskomiteen er det satt av nesten to A4-sider om IKT. Smistad tror det er et godt grunnlag for IT-arbeidet de neste fire år.

– Jeg tror vi gjennom denne helgen har klart å utvikle en plattform som gir store muligheter til å stadfeste oss som forbundet innen IT-sektoren. Jeg tror det er satt sammen et forbundsstyre som kommer til å jobbe aktivt med politikk på IT-området og at man har startet et arbeid allerede som kommer til å bli veldig bra i den neste landsmøteperioden, sier han.

Analyse

Smistad håper EL og IT klarer å finne en måte å organisere IT-arbeidere på etter at de har blitt vervet som gir dem et fellesskap. Han ønsker også å få på plass lønnsstatistikk, som har vist seg vanskelig. Det finnes en del ensomme medlemmer uten klubb rundt seg, og de trenger støtte når de forhandler om lønn, påpeker Smistad. Det er ganske vanlig i den bransjen at lønn forhandles mellom enkeltansatt og sjef.

Smistad tror en viktig kamp fremover for IT-folk og for så vidt arbeidere generelt blir å finne en måte å beskytte arbeidstakere mot uvettig bruk av innsamlet personaldata.

– Arbeidslivet kommer til å bli forandret av at man i større grad begynner å analysere data om de ansatte. Jeg tror vi må de på de etiske retningslinjene som EU skal foreslå 8. april og se hvordan norske regelverk kan rigges for å beskytte ansatte mot ufornuftig bruk av analyse og kunstig intelligens, sier han.

– Og så må vi få spredt arbeidet vi har fått gjort med kontrolltiltak i noen bedrifter over i andre bedrifter som EL og IT også organiserer, ifølge Smistad.

(Fortsetter under bildet)

IT: IKT-bransjens Fagforening på landsmøtet.

Leif Martin Kirknes

Åpen kildekode

Forbundssekretær Geir Aasen synes det er supert at EL og IT Forbundet i sitt foreslåtte handlingsprogram har med en tekst om «åpen kildekode». Så supert at han på EL og ITs landsmøte tok til talerstolen for å ytre hvor supert han synes det er.

– Det er kanskje litt sært å bli glad for at forbundet skal jobbe for at flere skal bruke åpen kildekode i offentlige tjenester og produkter, men for meg er det en viktig sak ideologisk og faglig, sa han.

Åpen kildekode innebærer at koden i programvare er lesbar for mennesker, omtrent som om det var mulig å gjennomlese oppskriften til kokken på restaurant. Programvare som Firefox og Wordpress er to eksempler der det er åpen kildekode.

– Ideologisk handler det om å være transparent. For eksempel kan sikkerhetseksperter og andre granske og gi tilbakemeldinger på feil. Faglig fordi «open source» er et tema som går i dybden på teknologi, og da sier vi at vi er et IT-forbund, sier Aasen, som inntil nylig har jobbet konkret med verving innenfor IKT-sektoren før han ble ansatt som forbundssekretær.

Stallman og Torvalds

– Vi må skjønne hva IT-folka snakker om når de klager over CMS-systemer og at ting er programmert i Kotlin. Vi må kunne forskjellen på Richard Stallman og Linus Torvalds, mener Aasen.

«Bruk av åpen kildekode i både offentlig og privat sektor vil være et viktig prinsipp for å sikre at brukerne gis en reell mulighet til å kontrollere sikkerheten og utformingen av systemene som man ønsker å bruke. EL og IT Forbundet vil jobbe for at flere i både offentlig og privat sektor leverer sine tjenester som åpen kildekode,» heter det i handlingsprogrammet.

– Seks linjer alene er ikke nok til å gi en perfekt IKT-politikk, men er første skritt på veien for å bli et mer IT-relevant forbund, sier Aasen.

GLAD: Geir Aasen. Her leser han redaksjonskomiteens innstillinger til organisasjon og vedtekter.

Leif Martin Kirknes

Her er forbundets foreslåtte hovedmål innen IKT:

• Arbeide for fortsatt utbygging av fiber til alle husstander, at kapasiteten i bredbåndet økes og et offentlig eid digitalt stamnett. Arbeide for en styrket offentlig kontroll gjennom Norsk kommunikasjonsmyndighet med all eter- og EKOM-basert infrastruktur.

• Arbeide for at de globale utslippene og energiforbruket reduseres ved hjelp av IKT-løsninger.

• Arbeide for at et sterkt personvern i den digitale hverdagen sikres for hver enkelt. Følge med på om de nye personvernreglene (GDPR) er gode nok, og eventuelt jobbe for forbedringer hvis det viser seg at regelverket har svakheter.

• Bygge opp internasjonale nettverk for å hjelpe fram faglig organisering og for å samordne faglige aksjoner. Samarbeide med andre forbund om arbeid på tvers for å styrke organiseringen av IKT-sektoren.

• Arbeide for at flere bruker åpen kildekode i kommersielle og offentlige tjenester og produkter. Arbeide for at internett skal være fritt. Leverandører skal ikke kunne prioritere trafikk etter betalingsvilje eller politiske hensyn.

• Arbeide for lov/forskrift som sikrer at drifts- og sikkerhetskritiske oppgaver beholdes i Norge for å sikre arbeidsplasser og nasjonal kompetanse. Motarbeide den økende bruken av «offshoring» for å sikre arbeidsplasser i Norge og nasjonal kompetanse.

• Arbeide for at staten gjennom aktivt eierskap sørger for gode vilkår for forskning og utvikling av IKT og at det utdannes flere med fagkompetanse og høyere utdanning innen IKT-fagkretsen.

• EL og IT Forbundets nettsider, medlemshåndtering og digitale verktøy skal gjenspeile av vi er et IT-forbund.