LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

I NTE Nett er det mange EL & IT-organiserte. Administrerende direktøren i nettselskapet (og konserndirektør for IKT!), Trygve Kvernland, har selv vært organisert i EL & IT Forbundet. På forbundets utdanningskonferanse snakket han likevel i rollen som nettopp direktør. Formålet var å gi et perspektiv på hvilken kompetanse han ser behov for fremover.

Fylket han opererer i, er blant de mer barske. Nord-Trøndelag er ingen dans på roser når Tor tar frem hammeren.

– Det er områder hos oss som er så kritiske når det blir dårlig vær at vi har folk permanent på stedet. Flere steder har vi biler og utstyr på plass i fall det blir dårlig vær, sier han.

– Det er mye styggvær her. Vi hadde særlig en skikkelig runde i fjor vinter, der Hilde og Ivar laget mye styr. Det skyldes at uværet kom uten at det var frost i bakken, så de store trærne som vanligvis står ramlet ned, sier han, og viser frem bilde av en av sine montører stående med motorsag i hånda under et gigantisk horisontalt-liggende tre.

40-årsbilde

De har riktignok monopol i Nord-Trøndelag, men sjefen bedyrer at de ikke ligger på latsiden av den grunn. Det kan de ikke, om de vil ha tilstrekkelig penger fra potten i modellen som fordeler penger til norsk kraftnæring. Målet er å ha en oppetid på 99,98 prosent, som tilsier rom for mindre enn to timer strømbrudd i løpet av året.

– Det er et av prinsippene du må leve opp til for å få jobb hos oss. Du må ha i deg en følelse som går på at det må oppleves som verdifullt at nordtrønderne skal ha strøm. Er du montør i Lierne og det er mørkt i husene, vet alle i Lierne at det er fem personer der som kan løse problemet og hva de heter. Du må akseptere å ha det presset på deg, sier Kvernland.

Når han skal spå om fremtiden, foretrekker han å se lenger enn bare til 2020. Det må man i en bransje der utstyr som investeres i skal stå i 35-40 år.

– Feilen du gjør i 2014 må du leve med minst til 2034. Det samme gjelder de feilene vi gjør når det gjelder rekruttering. Mens investeringene vi gjør i kompetanseheving vil vi ha nytte av i 30 år fremover, sier han.

Fem nettselskaper

Derfor er NTE aktive når det gjelder å ta inn lærlinger. Sannsynligheten er stor for at de er fra Nord-Trøndelag, at de vil bli i Nord-Trøndelag og at de sånn sett vil fortsette i NTE Nett etter endt lærlingtid. Mellom fem til ti prosent lærlinger har de til enhver tid, som er tilstrekkelig til å fylle på når folk i andre enden går av med pensjon.

Uansett, tilbake til spådommene, hva skjer i 2020?

– For å vite hva som skjer i 2020, må vi ha en oppfatning av hvordan det ser ut i 2040. De seks årene frem mot 2020 er altfor kort perspektiv, sier Kvernland.

Når han har fått et målbilde av hvordan verden ser ut i 2040, skreller han bort alt unntatt det som er mest sannsynlig, og da sitter han igjen med en god pekepinn på 2020.

Denne øvelsen har direktøren gjort, og her er fremtidsspådommene:

– I 2040 tror jeg det bare er fem nettselskaper i Norge. Det betyr at vi må være blant de fem best i 2020. Nå er det 140 nettselskaper, det har Reiten-utvalget påpekt.

Han tror videre nettselskapene vil ha ansvar for både elektronisk og optisk infrastruktur, og at disse fem selskapene ikke vil ha særlig stor avkastning, men på den annen side stabil avkastning og dermed lav risiko. Nettselskapene vil ha ansvar for forsyningssikkerheten når det gjelder energi og kommunikasjon, og tilgangen vil være åpen og lik for alle markedsaktører. Myndighetene vil regulere det hele gjennom regionale systemoperatører.

Standardisering og horisontalisering

Kvernland tror også det blir innført standarder for alle nettlag og all tjenesteproduksjon, slik telekom-sektoren har vært flinke på. Slik det er i dag varierer for eksempel kw-nivået på strøm fra sted til sted, bare i Nord-Trøndelag er det store forskjeller mellom eksempelvis Levanger og Melhus.

Investeringsmønsteret vil også endre seg. I dag brukes rundt 85 prosent av nettselskapenes ressurser på fysiske nettlag. Gradvis vil det reduseres til fordel for henholdsvis logisk nettlag (Smart Grid/elektronikk) og intelligent nettlag (IT). I 2020 vil nøkkelen være rundt henholdsvis 50/30/20, i 2040 40/30/30.

– Vi tror altså det går mot en seksdobling av intelligente nettlag, altså it-systemer, mot 2040. Dette må gjenspeiles i fagkompetansen nettoperatørene skal ha, påpeker Kvernland, som for øvrig spår at bransjen kommer til å bevege seg fra tradisjonelle vertikale integrasjonskrefter og over til horisontale integrasjonskrefter.

AMS er et eksempel på horisontalt samarbeid, der NTE har gått sammen med både Trønderenergi og Vestlandsalliansen for utvikling og drift. Dermed representerer de 700.000 og flere selskaper melder seg på. Ressurser og gjennomføringskraft samles på en annen måte.

Må kunne litt av alt

Kvernland tror hans montører kommer til å møte en langt mer komplisert hverdag i fremtiden, med nettstasjoner med kommunikasjonsutstyr, ulike følere og kraftelektronikk, samt måleinstrumenter som er litt mer avanserte enn dagens håndinstrumenter.

– Skal du jobbe på nettstasjon må du kunne håndtere både e-kommunikasjonsbiten, kraftelektronikkbiten og høyspentbiten, sier han.

Montørene må gis tilleggsutdanning og faglig påfyll de trenger i 2020, og det må de få allerede i dag, er han klar på. I egne rekker er det gjerne en av to reaksjoner på dette – ene halvparten synes det er spennende, andre synes det er «litt dritt».

– Min ambisjon er at de som misliker det, i det minste skal konverteres til å mene at det kunne vært artig å prøve. For jeg tror ikke vi kan utstyre bilene med tre fagbrev. Vi må ta utgangspunkt i kjernekompetanse og gi tilleggskompetansen som trens, sier Kvernland.

Transmisjonsingeniøren

Han tror ikke de ulike fagtypene dermed sagt vil spise hverandre opp, og at alt smelter sammen til en som er superekspert på alle områder.

– Det handler om å fordype seg utover kjernefaget, sier Kvernland, og mimrer tilbake til sin fortid i Telenor, på den tiden det het Televerket.

– For 20 år siden fantes det noe som het transmisjonsingeniør, som på en måtte hadde gått etatsopplæring i Televerket og blitt slått til ridder, noe som ga greit utslag i betaling. Da fikk du til og med armlene på stolene, bare for å vise at du var en av dem, og litt tykkere kjeledress, i tillegg til medbestemmelsesrett når det skulle kjøpes inn scooter. Det var et vanvittig sett med goder, sier han.

Da var situasjonen slik at montøren skulle gjøre alt, bortsett fra når de kom til sjarmøretappen, krysskoblingspunktet. Da skulle transmisjonsingeniøren komme inn og gjøre det siste.

– All den jobben transmisjonsingeniøren gjorde, er det i dag telekommunikasjonsmontøren som gjør, uten at kundene merker det. Fagene utvikles ikke bare i dybden, men i bredden. Det blir stadig flere oppgaver innen energimontørfaget, elektromontørfaget, og telekomfaget. Derfor er det viktig for meg at mine folk vil være med på en reise der de tilegner seg kompetanse på sideordna områder, sier han.

– Jeg ønsker å ha selvstendige montører som kan ta enkel planlegging på stedet. Resette en kommunikasjonskanal, reporgrammere en enkelt bryter. Vi må ta den første bølgen først, men er samtidig avhengig av folk til å hjelpe oss videre. Jeg tror det gir mer spennende og helhetlig arbeidsdag som øker mestringsfølelsen til den enkelte.

Og transmisjonsingeniøren? Jo, han finnes fortsatt i gangene på Televerket. Men det er ikke så mange igjen av ham.