Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Det var et opplegg med mye symbolikk da Statnett offisielt markerte åpningen på kraftkabelen Nordlink, som knytter norsk strøm sammen med europeisk strøm ved å knytte sammen Sørlandet og Tyskland. Arrangementet var på The Hub, det norske arrangementet koblet seg sammen med det tyske via internett og konferansier Andreas Wahl var raus med ordspillene.

Kabelen har vært i ordinær drift siden mars, men det ble først markert torsdag med blant annet taler fra både norsk statsminister og tysk forbundskansler.

Samarbeid

Den nye Statnett-sjefen Hilde Tonne mener gårsdagen må anses som en merkedag. For å lykkes med å redde klimaet, må det samarbeides, mener hun, også på tvers av landegrenser.

– Nordlink demonstrerer at dette ikke bare lar seg gjøre, men at samarbeid er selve nøkkelen til et vellykket prosjekt rundt utviklingen fra fornybarsamfunnet. Norsk vannkraft vil gjennom Nordlink bidra til en omlegging av tysk energiproduksjon. Og tysk vindkraft vil bli viktig for Norge i framtida, sa hun, og la til at strømforsyningen som følge vil bli sikrere.

Tonnes motpart i Statnetts motpart, Manon van Beek i Tennet, gjentok også regelmessig ordet samarbeid.

– Nordlink er et fyrlyktprosjekt og en veldig viktig byggekloss i det Europeiske energisystemet for å gjøre energi mer trygt og billig i Europa. Kabelen vil gi verdi til begge land. Ingen land kan nå målene i European green deal alene. Samarbeid må være regelen heller enn unntaket for å nå EUs fornybarmål, sa hun.

(Fortsetter under bildet)

HELDIG TIMING: Hilde Tonne er godt fornøyd med å bli sjef i Statnett akkurat i det Nordlink sparkes i gang.

Leif Martin Kirknes

Vil ikke snakke om strømpriser

Det er samtidig mange i Norge som har vært skeptiske til kabelen fordi de frykter at norske strømpriser vil øke. Denne uka skrev Nationen at det kom et oppsving på norske strømpriser etter at kabelen ble satt i drift på Sørlandet. Avisa kunne rapportere om de høyeste strømprisene i april som er målt siden 2006 i Sør-Norge. Til dem sa direktør for kraftforvaltning i energiselskapet Entelios, Andreas Myhre, at denne effekten av åpningen var ventet og at Nordlink og de planlagte kablene til Storbritannia, NSL (North Sea Link), vil føre til økte strømpriser i Sør-Norge. Kabelen til britene regnes det med vil bli satt i drift i løpet av 2021.

Torsdag ville ikke Tonne snakke om kraftpriser.

– Jeg har ikke så lyst til å blande meg inn i prisdiskusjonen. Det er ikke Statnetts jobb, sier hun, men legger til at kabelen vil gi stabilitet i prisbildet og legge til rette for næringsutvikling i Norge.

– Men vil strømprisen bli dyrere?

– Jeg har ikke så lyst til å kommentere akkurat prisbildet. Men forrige helg så vi veldig lave priser i nærheten av null i Sør-Norge fordi det kom inn vindkraft fra Tyskland og Danmark som bidro til negative priser der, som ble rundt null da det kom til Norge. I dag er det høyere priser. Så dette jevner seg ut over tid og er med på å drive fram det grønne skiftet i Norge, sier Tonne til Nettverk.

(Fortsetter under bildet)

TONSTAD: Anlegget for kraftstasjonen til Nordlink er lokalisert i Tonsatad, lengst nord i Sirdalsvannet.

Leif Martin Kirknes

Kan ikke total-isolere oss

– Men noe av kritikken fra noen folk er at de frykter Norge importerer europeiske strømpriser, gitt EUs visjon om å skape et jevnt marked?

– Da vil jeg si: Når man importerer europeiske strømpriser, så importerer man innimellom negative eller nullpriser fra kontinentet. Det er bra.

– Hva vil du si til dem som frykter at det ikke er nok strøm til industrien og til dem som mener at utenlandskabler er unødvendig da Norge har kraftoverskudd?

– Vi har en fantastisk mulighet i Norge til å agere på det grønne skiftet som skjer nå, og det er en veldig interesse fra investorer og andre som ønsker å knytte seg til nettet i Norge for å utvikle næring i Norge. Den muligheten vi ser nå er vi nødt til å ta vare på på en god måte, både ved å bygge og drifte et solid og robust og framtidsrettet transmisjonsnett som legger til rette for nok kapasitet så vi kan drive næringsutvikling. Men også for å sikre forsyningen innad i Norge og i tillegg være en del av det europeiske systemet som legger til rette for fornybarskiftet i hele Europa og Norge. Vi kan ikke sette oss selv i total isolasjon hvis vi ønsker å gå i retning av fornybar kraftproduksjon i Norge og verden.

– Vi er koblet opp mot Norden, og det finnes noen som mener at dette holder i så måte?

– Men Norden er en del av Europa, så det tror jeg vi må ta innover oss, også i Norge, sier Tonne.

– EUs mål er ikke dyre norske strømpriser

Olje- og energiminister Tina Bru var også til stede på lanseringen.

– Med denne kabelen finnes det folk som frykter at nå blir det veldig dyrt å være strømforbruker her i landet?

– Det blir ikke veldig dyrt å være norsk strømforbruker. Både denne kabelen som åpner i dag og englandskabelen har man anslått at samlet kommer til å føre til at strømprisen kanskje øker med 2,5 – 4 øre per kilowattime. Det er ikke voldsomt. Samtidig så vil det øke forsyningssikkerheten i Norge, det gir oss mer stabile priser over tid og det er bedre enn strømsjokk i den ene eller andre retningen. Så, nei, jeg er ikke bekymret for det, sier Bru til Nettverk, og legger til:

– Så synes jeg det er verdt å ha med seg, som et apropos, at vi har ganske mye diskusjon i Norge i dag om vi skal bygge mer vindkraft og mer vannkraft og om naturinngrepene det krever, eller mer nett for den saks skyld. Alle disse tingene er ganske konfliktfylte saker, og da er det fint at Norge kan få lov å knytte seg til et annet land som faktisk har bygget ut mye vindkraft så vi kan importere den kraften veldig billig, som også kommer til å føre til at vi holder prisene våre lave over tid.

– Jeg oppfatter at frykten til skeptikerne ligger i at de mener EU ønsker å stabilisere prisene og at Norge dermed vil «importere europeiske strømpriser»?

– Det er ikke dét energisamarbeidet i Europa handler om. Det handler om å få et bedre, mer effektiv nettsystem i hele Europa. De har sett på det vi har i Norden og ønsker seg det samme, og det skjønner jeg. Målet er ikke at prisene i Norden skal bli veldig mye høyere for å bli likere prisene som er i EU. Jeg er ikke enig i historiefortellingen om at målet til Energiunionen er å øke norske strømpriser, sier Bru.

(Fortsetter under bildet)

IKKE DYRT: Energiminister Tina Bru mener utenlandskabler ikke vil føre til sjokkdyre strømpriser, snarere færre sjokksvininger.

Leif Martin Kirknes

– Energi bærebjelke i norsk EU-relasjon

Bru holdt også en tale under selve den offisielle åpningen. Der hyllet hun elektrifisering som middel for omstilling fra fossil energi og som energibærer for nye næringer.

– Men elektrifisering betyr også økt forbruk, økt fornybarproduksjon og behov for et mer velfungerende og fleksibelt strømnett. Her spiller utenlandsforbindelser som Nordlink en viktig rolle, sa Bru og pekte flere fordeler hun mener slike kabler gir.

Hun la til at Norge er et lite land, men en stor energinasjon, og varslet mer ny info om dette 11. juni, når stortingsmeldingen om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser skal legges fram.

Statsminister Erna Solberg snakket om de samme fordelene som Bru og Tonne, som stabilitet og fleksibel energimiks, og bedre utnyttelse av kraftressurser og energisystemer. Strømkabler legger til rette for import når vannkraftsystemet i tørre år svikter Norge og for EU i vindstilla.

Nordlink mener hun også vil bidra til gjennomføringen av EUs grønne planer og generell omstilling til lavutslippssamfunn. Hun ser Tyskland som en sentral brikke i EUs «grønne giv», og framhever at Norge og EU ikke bare samarbeider om kvotesystem og klimanøytrale ambisjoner.

Hun ramset opp at norsk naturgass kan hjelpe til med å erstatte kull og supplere fornybar energi når det verken er vind eller sol, at EU og Tyskland spesielt satser stort på hydrogen, hvor også Norge satser på blå og grønn produksjon, samt Norges satsing på karbonfangst og -lagring. Solberg trakk også fram EUs mål for havvind, og pekte da på Norges satsing på flytende havvind.

– Energi er bærebjelken i vår relasjon. Sammen utvikler vi framtidens energier og teknologier, sa Solberg.

(Fortsetter under bildet)

FORDELAKTIG: Erna Solberg ser mange fordeler med kraftutveksling og tror det er en nøkkel i å redde klimaet.

Leif Martin Kirknes

Tyskland må bygge ut strømnettet

Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, sa mye av det samme som Solberg. Hun mener det å få til et europeisk strømsamarbeid er sentralt for å nå klimaambisjonene og å redusere CO₂-utslippene energi. Selv skal de gå vekk fra kullkraft og atomkraft innen 2038, og da er det viktig å ha en pålitelig partner som Norge ved sin side, ifølge Merkel, som la til at de også ønsker å være en ditto pålitelig partner andre veien.

– Nordlink er også en milepæl for moderne strømforsyning i hele Europa, sa Merkel, og la til at europeiske land også må bygge ut strømnettene sine for å kunne styrke transporten av fornybar energi ut til forbrukerne.

Også Tyskland har en jobb å gjøre der, erkjente hun:

– Nordlink løser ikke alene Tysklands energiproblemer og nettproblemer. Først når Nord-Tyskland får bedre forbindelser til Sør-Tyskland kan kabelen virkelig utspille hele sin kraft, og det må vi fortsatt jobbe med på en raskere måte, sa Merkel, og la til at hun også er åpen for øvrig kraftsamarbeid med Norge, eksempelvis rundt havvind.

(Fortsetter under bildet)

TYSKLAND: Erna Solberg fulgte med på Angela Merkels tale via internettoverføring, og vice versa.

Leif Martin Kirknes

Store planer framover

Det lød kanskje som musikk i ørene på Tonne, som i sin tale trakk fram at hun nå speider ut mot havet.

– Det neste blir kanskje et havnett, med havvind og utvikling av kraftproduksjon i havet. Nå som det grønne skiftet faktisk skjer og vi har behov for mer kraft, tror jeg det kan komme fra havet. Det kommer antakelig til å bli lønnsomt etter hvert som CO₂-prisen utvikler seg. Vi har særnorsk kompetanse til å utvikle havvind og et havnett. Vi har lenge sagt at framtida er elektrisk, men så er det sånn at framtida er nå. Vi er inne i en utrolig spennende tid, sa Tonne.

Hun legger til at det derfor også er behov for å investere i og vedlikeholde det norske transmisjonsnettet, samt å moderniser og digitalisere.

– Hva skal dere gjøre framover med transmisjonsnettet?

– For å klare å holde takten oppe i dette grønne taktskiftet, må Statnett finne enda mer helhetlige måter å jobbe på. Vi skal se på områdeplaner i større grad enn tidligere og samle tiltakene inn i områder. Vi er midt inne i en strategisk diskusjon der vi kommer til å komme ut med gode planer hvor vi prioriterer bra basert på kanskje særlig områdetenkning – hvilke områder og regioner som trenger eksempelvis spenningsoppgradering og utvikling eller forsterkning av nettet der det er svakheter i dag. En helhetlige planer i høyere takt tror jeg er overskriften, sier Tonne til Nettverk.

– Naturlig for Statnett

– Og deriblant også havnett?

– Vi utreder havnett og har et prosjekt med det. Vi ser fram til energimeldingen når den kommer, og tar de oppdragene som måtte bli gitt oss der. Men vi er forberedt på å jobbe med et havnett, det er naturlig at Statnett er en sentral del i det arbeidet, sier Tonne.

– Og hva tenker du om «private» utenlandskabel-prosjekter som North Connect?

– Vi forholder oss ikke til å peke på andre aktører. Vi samarbeider godt med alle aktører og ønsker å gjøre det i enda større grad framover, når aktørbildet endrer seg mye rundt det grønne skiftet. Så er vi opptatte av å ta på oss de oppgavene vi får og gjøre det på en solid, effektiv og framtidsrettet måte.

ÅPNING: Slik så det ut på sendingen når alle involverte parter «åpnet» kabelen.

Leif Martin Kirknes