Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Jeg har vært veldig interessert siden jeg var barn. Jeg har fløyet drone mye i barndommen, sier Ayub Ahmed (19).

Han går nå dronelinja på Bjørnholt videregående skole, en linje som skolen startet opp for et par år siden – den ble åpnet av Høyre-leder Erna Solberg.

I år var samferdselsminister Jon-Ivar Nygård innom for å legge fram Ap-regjeringas dronemelding. Mer om det om litt.

Dronelinja spinner ut fra elektrolinja VG1, det året elevene velger om de vil bli ting som elektriker, energimontør, telekommontør, heismontør eller – ja – flymekaniker eller nå for tiden altså også ta fagbrev i drone.

Ayub Ahmed på landingsplassen utenfor klasserommet.

Leif Martin Kirknes

– Heftig!

Ahmed syntes det hørtes interessant og framtidsrettet ut og tenkte «hvorfor ikke».

Det er både teori og praksis. Ingen av delene er noe problem for Ahmed, som stortrives med faget.

Fredager pleier de vanligvis, hvis været tillater det, å dra ut og fly.

– For eksempel til Grorud, det er det et fint sted som er veldig tomt, med få folk og mye trær. Det er fint å filme trær, naturen og ha det gøy, prøve ut mye, sier Ahmed.

De redigerer også egne videoer. Ahmed har ikke landet helt på hvor han etter hvert vil få seg jobb, men nettopp film og video er én mulighet.

En annen meget interessant mulighet er å bli med i firmaer som jobber med husvask via droner.

– Det er ganske heftig, sier Ahmed.

Slik kan det se ut:

Mye teori og helst hyppig praksis

Det er Svein Wroldsen som er lærer for faget. Han understreker at dronefaget kan være ganske teoritungt.

Det er for eksempel mange forskrifter en må kunne og må ta sertifikater for å komme i gang.

En må forstå hvordan oppdrift fungerer, kunne beregne nyttelast, og også lære seg om meteorologiske fenomener som kan påvirke flyginger.

– For en ung sjel kan det være en utfordring. Så jeg prøver å blande det så godt som jeg kan, sier Wroldsen.

For eksempel er det viktig at elevene effektivt kan komme seg ut og fly når de nå skal i gang med takinspeksjoner.

– Dette synes de er gøy, sier Wroldsen.

Mange muligheter

Wroldsen mener en må bygge opp fagets synlighet og vise fram nytten. Fortelle at faget finnes. Vise fram noen eksempler.

– Folk må skjønne at de har behov for en takinspeksjon, forklarer han, og legger til at det er mer vanlig i for eksempel USA.

Det kan være et marked der droneoperatører kan samarbeide med håndverkere og forsikringsselskapet, påpeker han.

Utrustet med for eksempel termisk kamera, er det mulig å sjekke om et tak har fuktinnsig hvis det nylig har vært regnvær.

Andre ting kan være budtjenester, nettselskaper, boligfoto, områdesikring, og Wroldsen mener en også må gjøre seg klar for at det etter hvert kan komme taxi-droner.

For å trene seg på det og andre droneoppgaver har de simulatorer.

Lærlingplass-mangel

Men faget er ungt, og foreløpig er det få lærlingplasser å oppdrive, påpeker Wroldsen. Derfor må mange elever ta VG3.

Det har også samferdselsminister Jon-Ivar Nygård merket seg. Nå vil han at staten skal bidra med lærlingplasser, for eksempel er Statens vegvesen en instans som kan dra nytte av droner.

– Jeg tror det blir stadig større etterspørsel etter denne kompetansen og at flere bedrifter ser nytten av å ta inn lærlinger. I samferdselssektoren, som jeg jo har ansvar for, har vi stor nytte av droner i forskjellige situasjoner. Og da må vi også bidra til at framtidens dronepiloter blir utdanna, sier han.

Det nevnte han i forbindelse med framleggelsen av regjeringens dronemelding forrige fredag.

– Gjennom arbeidet her har vi fått konstatert det, og kanskje særlig oppmerksom på det i og med det at vi la å presentere meldingen til Bjørnholt, så fikk vi virkelig kjenne at det er et utdanningsløp på plass, men kanskje ikke fullverdig. Fordi det ikke er lærlingplasser å oppdrive i noen særlig grad. Så er staten en stor aktør, sier han.

– Derfor ønsker vi å utforske det, hvordan Vegvesenet og andre av våre virksomheter kan bidra.

Har troa

Nygård har troa på Norges droneframtid. Han mener luftfarten står overfor et paradigmeskifte.

– Jeg ser ganske lyst på det. Norge har vært tidlig ute, og har fortsatt mulighet til å ta vare på den posisjonen, sier han.

Han tror meldingen de har lagt fram er nyttig i den sammenheng. Han forteller at meldingen løfter opp perspektiver rundt hva droner kan bety for oss, hvordan sikkerheten kan ivaretas og også peker ut hva som skal til for å utvikle bransjen videre.

Nygård har stor tro på at droner kan komme til nytte innen inspeksjon av for eksempel kraftlinjer, i landbruket for å tynne skog eller sprøyte, for å holde tilsyn med rein eller generelt for blålysetatene.

– Det er mange perspektiver hvor droner kan erstatte en annen teknologi som kan være mer miljøskadelig og dyrere, sier Nygård.

Bortsett fra Bjørnholt tilbys det også dronefag ved Hønefoss, Andøy, Sola, Johan Bojer (Trøndelag) og Glemmen (Østfold).