Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

TELA, HONDURAS: – Vi blir alltid forfulgt som sosial organisasjon, men spesielt som kvinner.

Nora Ramirez er liten av vekst, men blikket bestemt når hun ser inn i kameraet.

Hun står midt i en kamp som har kostet henne mye, også på det personlige plan.

I Honduras kjemper lokale småbønder for retten til å eie jord. Det er risikabelt i et land der 70 prosent av jorda eies av en liten elite på bare tre prosent. Det er en kamp som i verste fall kan gå på livet løs.

(artikkelen fortsetter under bildet)

NOVEMBER 2020: Nora Ramirez står foran mat den lokale bondeorganisasjonen CNTC samlet inn til flomofrene etter at orkanene Iota og Eta rammet Suladalen i november 2020.

CNTC El Progreso

Nora Ramirez leder organisasjonen CNTC i regionen El Progreso. Den består av fem lokallag og har rundt 800 medlemmer, indirekte omfatter den et sted mellom 6.000 og 7.000 mennesker.

Støttes av Norsk Folkehjelp

CNTC er en av åtte partnerorganisasjoner i Honduras som støttes av Norsk Folkehjelp og EL og IT Forbundet i Norge.

Siden Nora Ramirez ble valgt til regionleder for fire år siden, har landet opplevd den ene krisen etter den andre.

Det er økonomisk krise, landet herjes av høy kriminalitet og lovløshet og på toppen kommer også klimaendringer og en koronapandemi.

I 2020 rammet orkanene Iota og Eta landet, noe som førte til store ødeleggelser.

(artikkelen fortsetter under bildet)

MISTET ALT: Tusener fattige honduranere ble rammet av orkanene og flommen i 2020, mange mistet både hus og avlinger. Det gikk en og en halv måned før vannet gikk ned igjen.

CNTC, El Progreso

– Ja, det var en vanskelig tid for oss som organisasjon, men også for oss som ledere av organisasjonen. Det var en stor krise. 90 prosent av dyrkajorda lå under vann. Det var kritisk. Vi kunne heller ikke være der, vi måtte migrere derfra. Det tok mellom en og en og en halv måned før vannet gikk ned igjen. Det sto lenge under vann.

Driver påvirkningsarbeid

– Hvordan kom dere dere ut av denne krisen?

– Norsk Folkehjelp hjalp oss med frø og med innkjøp av husdyr, griser og høner. I tillegg var det en annen tropisk storm, som het Julia, for ett år siden. Den førte til ny oversvømmelse, forteller Nora.

– Så dere trenger egentlig mer støtte?

– Vi har fått tak i nok såkorn til mais, takket være Norsk Folkehjelp og Eric, en annen partnerorganisasjon, men problemet er at jorda er ødelagt, den er ikke næringsrik lenger, svarer hun.

(artikkelen fortsetter under bildet)

BYGGET OPP: CNTC har i etterkant av flommene drevet politisk påvirkningsarbeid lokalt og nasjonalt slik at myndighetene skal bygge opp igjen vollene på en sånn måte at problemene ikke skal gjentar seg neste gang det blir flom.

CNTC El Progreso

– Hva har dere gjort for å unngå å komme opp i samme problemet senere?

– Vi har jord langs en elv, der er det bygd en voll langs elva sånn at vannet ikke skal gå over. Men når det blir alt for mye vann renner vannet over vollen og da går ikke vannet tilbake igjen. Vollene er også blitt ødelagt, de har vært for dårlig bygget. Så vi har drevet politisk påvirkningsarbeid lokalt og nasjonalt sånn at myndighetene skal bygge opp igjen vollene på en sånn måte at problemene ikke skal gjenta seg neste gang det blir flom.

Opplever kvinneundertrykking

– Hvilke personlige utfordringer møter du som lokal CNTC-leder?

– Etter at jeg ble valgt inn i ledelsen har vi gått fra krise til krise. Det er på grunn av klimaendringene, men vi lider også veldig mye under kvinneundertrykkingen i vår egen organisasjon, forteller Nora Ramirez, som sier at hun er spesielt opptatt av å støtte og hjelpe kvinnene.

På personlig nivå har hun også blitt forfulgt og trakassert. Dels er det mennene i hennes egen organisasjon som hetser henne, dels dreier det seg om internasjonale selskap som er interessert i jordområdene deres. Da er også truslene mer alvorlige.

I Honduras er kjønnsrollene tradisjonelle og Nora og de mest aktive kvinnene i organisasjonen får beskyldninger når de for eksempel deltar på møter. Også fra sine egne.

– Vi får høre at vi svikter hjemmet vårt. Vi oppfyller ikke rollen vår som kvinner, ungene kommer på gata eller begynner med stoff fordi mamma ikke passer på ungene sine. Denne hetsen blir vi utsatt for hele tida og den kan gjerne komme fra egen familie, sier hun.

Ny president – mangler gjennomslag

– Nå har Honduras fått ny regjering og blant annet landets første kvinnelige president, har dere sett noen forbedringer etter det?

– Mange ting er blitt mye bedre, men det er ikke slutt på forfølgelsene, der har det blitt verre. Når det gjelder kampen om jordrettighetene er det fortsatt ikke kommet noen ny politikk på det feltet og vi får fortsatt ikke gjennomslag der. Vi ser at vi blir mindre trakassert og arrestert, men vi har ikke sett noen store resultater foreløpig, sier Nora Ramirez, som nå om ikke så lenge gir seg som lokal leder.

Vokste gjennom krisene

Det Nora Ramirez i all beskjedenhet ikke nevner i intervjuet er at hun og organisasjonen hennes faktisk vokste gjennom krisene, på tross av tapet av avlinger og hus. Etter orkanene har flere folk organisert seg i CNTC og organisasjonen styrket seg, forteller seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp, Mona Wærnes, som har fulgt arbeidet til partnerne i Honduras gjennom flere år.

(artikkelen fortsetter under bildet)

RÅDGIVER: Mona Wærnes er seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp og besøkte nylig landet sammen med en delegasjon fra EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

– Nora og organisasjonen hennes har gjort noe som man i utgangspunktet skulle tro var umulig, nemlig å få organisasjonen til å vokse og bli sterkere, samtidig som alle medlemmene mistet mesteparten av avlingene og husene sine. Dette handler også om at de bygget organisasjon og tenkte kollektivt og strategisk. Og at de la ned vanvittig mye arbeid, sier Wærnes.

Trakassering fra menn er noe flere av partnerorganisasjonene opplever og som de jobber mye med. Blant annet går mange av medlemmene på feministskolen CDM har for alle partnerne.

– Rene drapstrusler tror jeg kommer mest fra krefter knyttet til internasjonale selskap som er interessert i jordområdene. Jeg tror de utgjør den største sikkerhetstrusselen når det gjelder frykt for drap, forteller Wærnes.

CNTC, El Progreso