EØS-avtalen
Brexit skaper hodebry for LO-forbund som er imot EØS-avtalen
På neste ukes landsmøte kan det bli debatt mellom de som fortsatt står knallhardt på et EØS-nei og andre som vil se nærmere på konsekvensene av en oppsigelse.
MINDRE BOMBASTISK: Forbundsleder Jan Olav Andersen har vært EU- og EØS-motstander i alle sine forbundsår, men sier han er mindre bombastisk nå enn for noen tiår siden.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
EL og IT Forbundet har i flere år vært en tydelig motstander av EØS-avtalen, og har to landsmøtevedtak (2015 og 2019) på at de ønsker å melde Norge ut av EØS-avtalen.
Så sent som høsten 2020 jobbet forbundet aktivt for å få LO-kongressen året etter til å gå inn for forbundets standpunkt.
LO-kongressen ble som kjent utsatt til i fjor og der ble ikke EØS-spørsmålet noe stort tema, til forskjell fra det som har vært tilfelle på alle LO-kongresser helt tilbake til 1993.
I kjølvannet av Brexit
Til landsmøtet kommende uke er det fremmet en innstilling til nytt handlingsprogram for perioden 2023–27. I et helt nytt kapittel kalt «Norges forhold til Europa» fastholdes skepsisen til EØS-avtalen, det heter også at «det må utredes om det finnes et bedre alternativ til dagens avtale, som i større grad ivaretar nasjonal selvstyring og sikrer arbeidstakeres rettigheter.»
Men helt til slutt i kapittelet er det kommet inn en presisering:
«Som erfaringene fra Brexit viser, vil en oppsigelse av avtalen potensielt ha store konsekvenser for norsk næringsliv, sysselsetting og sikkerhet. Derfor må konsekvensene og mulighetene en oppsigelse medfører utredes nøye før en eventuell oppsigelse finner sted».
Mindre bombastisk
I et intervju i siste utgave av Nettverk bekreftet forbundsleder Jan Olav Andersen at han står fast på sin motstand til EU og EØS, men at han selv er mindre bombastisk og usikker på hvor aktuell og viktig EU- og EØS-spørsmålet er nå.
– Brexit var en realitetsorientering i hvor lett det er å etablere andre tilknytningsformer. Nasjonalisme og proteksjonisme er en større trussel enn trusselen fra EU, sa Andersen i intervjuet.
Særlig krigen i Europa har gitt en sikkerhetspolitisk dimensjon inn i EU- og EØS-debatten som ikke har vært der før, mener Andersen.
Vil beholde standpunktet
Nylig avholdt landsmøtedelegatene fra Oslo og Akershus sin delegatsamling. 35 kvinner og menn kom sammen for å diskutere både ledervalg, og ikke minst egne forslag og innstillingene som ligger på bordet til landsmøtet.
Delegatene merket seg særlig det nye punktet om Norges forhold til Europa.
– Vi opplever at innstillingen legger opp til et mer utydelig EØS-standpunkt enn hva forbundet har stått for i den senere tid. Vi har ikke registrert at det har vært tatt til orde for å gå tilbake på standpunktet om at EØS-avtalen må erstattes med en handelsavtale, sier distriktsleder Trine Hardy.
VIL IKKE ENDRE: Leder i EL og IT Distrikt Oslo og Akershus, Trine Hardy, mener forbundets standpunkt i EØS-spørsmålet må stå fast.
Knut Viggen
Dette er den foreslåtte teksten
Slik er siste del av teksten i det nye forslaget om Norges forhold til Europa i innstillingen til nytt handlingsprogram.
«EØS-avtalen er, sammen med en rekke andre avtaler, Norge sitt regulerte forhold til EU, vår viktigste handelspartner. Denne avtalen har i dag en langt større innvirkning på norsk arbeids- og samfunnsliv enn forutsatt på tidspunktet den ble inngått. Gjennom stadig nye direktiv, dommer og forordninger bindes Norge til beslutninger i EU. Handlingsrommet for nasjonal politikkutvikling og beslutninger blir stadig mindre, samtidig som reservasjonsretten ikke blir benyttet. EL og IT Forbundet er særlig bekymret for utviklingen innenfor arbeidsliv og arbeidsrett. EU-domstolen har flere ganger vist at hensynet til fri flyt av varer, arbeid, tjenester og kapital gis forrang foran hensynet til kampen mot sosial dumping, for trygge ansettelser og faglige rettigheter. Det viser seg at EU-regler gis forrang framfor ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning. Også offentlig styring og offentlig eierskap trues av utviklingen i EU. Retten til profitt uten noen hindringer er storselskapenes drøm. EL og IT Forbundet krever at norske myndigheter går mot EU-begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. Samtidig er EU også i endring. Med Storbritannias utmelding har en av de største motstanderne av reguleringer som verner arbeidsfolk mistet sin innflytelse over EUs politikk. I en tid der antidemokratiske bevegelser vokser seg sterkere bidrar EUs institusjoner til å ivareta demokratiske rettigheter. EU går i front for en offensiv klimapolitikk. EL og IT Forbundet er imot handelsavtaler som utfordrer politisk styring og svekker staters beslutningsmyndighet til fordel for ikke-statlige aktører. EØS-avtalen utfordrer dette prinsippet, og EL og IT Forbundet mener derfor det må utredes om det finnes et bedre alternativ til dagens avtale, som i større grad ivaretar nasjonal selvstyring og sikrer arbeidstakeres rettigheter. Som erfaringene fra Brexit viser, vil en oppsigelse av avtalen potensielt ha store konsekvenser for norsk næringsliv, sysselsetting og sikkerhet. Derfor må konsekvensene og mulighetene en medfører utredes nøye før en eventuell oppsigelse finner sted».
