Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

leif.kirknes@lomedia.no

9. august flommet vannet over dammen ved Braskereidfoss kraftverk og trengte inn i anlegget. Dammen gikk til slutt til brudd. Det ga store skader på Hafslund Ecos egne anlegg.

I etterkant har Hafslund Eco engasjert DNV til å lage en en rapport om hendelsen, slik at resultatene kan brukes til forbedring.

DNVs rapport viser at flomlukene ikke ble åpnet på grunn av manglende oppmerksomhet på den raskt stigende vannstanden i Braskereidfoss.

BAKGRUNN: Vegar var på jobb da dammen brast.

Hafslund Eco skriver i en pressemelding at årsakene til dette er sammensatte. 

– Vi gjorde feil som førte til at flomlukene ikke ble åpnet. Rapporten peker på flere årsaker til at dette kunne skje. Vi var ikke godt nok forberedt på en så krevende situasjon og våre beredskapsplaner gjorde oss for avhengige av at driftssentralen fungerte optimalt, også under en ekstrem belastning. Dette tar vi svært alvorlig. Vi har allerede oppdatert våre beredskapsplaner og iverksatt flere tiltak, og arbeider fortsatt med læring etter hendelsen, sier administrerende direktør i Hafslund Eco, Kristin Lian. 

(saken fortsetter under bildet)

Administrerende direktør i Hafslund Eco, Kristin Lian.

Hafslund Eco

Ekstremværet "Hans" med store og uventede nedbørsmengder særlig på Østlandet i begynnelsen av august ga raskt økende vannføring i flere store vassdrag og førte også til omfattende skader på boliger, jordveier og andre eiendommer. Men det var bare i Østerdalen man opplevde noe så sjeldent som et dambrudd. 

At værfenomen som "Hans" kan komme oftere som følge av klimaendringene, gjør at Hafslund Eco nå vil ta hensyn til dette, gjennom selskapets beredskapsplaner, skriver selskapet i sin pressemelding.

DNVs konklusjon 

DNV har gjennomført en uavhengig granskning av årsakene til hendelsen på Braskereidfoss 9. august. Granskningen konkluderer med at:

«Den direkte årsaken til at flomlukene på Braskereidfoss ikke ble åpnet da vannstanden steg, er manglende oppmerksomhet på faren ved stigende nivå på overvann. Braskereidfoss kraftverk er ubemannet, og overvåkes og kontrolleres normalt fra driftssentralen på Lillehammer. Det var flere alarmer i løpet av natten som varslet om at vannstanden var stigende, men operatørene på driftssentralen ble ikke oppmerksom på disse alarmene. 

I løpet av natten var det heller ikke driftspersonell til stede på Braskereidfoss som kunne ha observert stigende vannstanden og aktivert flomlukene lokalt. 

Det er konkludert med at det ikke var feil eller svikt i tekniske systemer som førte til hendelsen. 

Det er flere bakenforliggende årsaker til at situasjonen ikke ble oppdaget.» 

– I håndteringen av ekstremværet «Hans» gjorde vi oss helt avhengig av driftssentralen. Dette satte oss i en posisjon der vi ikke hadde noen andre måter å åpne flomlukene på. Ett av tiltakene vi iverksetter går ut på å øke antallet sikkerhetsmekanismer slik at vi kan unngå å komme i samme situasjon igjen, understreker Lian.

Tiltak og læring 

En sentral del av mandatet til DNV var å anbefale tiltak for å hindre at liknende hendelser skjer igjen. Hafslund Eco har gått nøye gjennom anbefalingene i rapporten. Flere av tiltakene er allerede iverksatt, mens andre er under planlegging. 

Blant tiltakene som allerede er iverksatt er: 

• Ytterligere oppbemanning av driftssentralen i beredskapssituasjoner. 

• Justert grense for vannføringsnivå for bemanning av kraftverket. 

• Utvidet overvåkningsfunksjon ved stor flom. 

• Forbedret oversikt over anlegg som er særskilt utsatt ved stor flom. 

– Vi tror også andre enn oss kan lære av denne hendelsen, og har derfor valgt å offentliggjøre rapporten, sier Lian. 

DNVs granskningsrapport er levert til NVE. En versjon av denne kan leses her og på Hafslunds nettsider.