LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

– For fire-fem år siden opplevde vi så kraftige vinder at vi måtte sperre av hele områder. Vi måtte tilkalle masse folk. Vi kunne ikke ha på oss vernehjelm, fordi da kunne vi ikke høre det hvis trær datt ned. Det er klart slikt er psykisk belastende. Da er det viktig med hviledager, sier Geir Wamstad fra Øvre Eiker Nett.

Han er en av klubblederne som denne uka møttes på et hotell på Gardermoen for å diskutere hvordan de skal håndtere en mulig konflikt rundt vaktkompensasjon. Deres ønske er å godskrives i brøk 1/5 når de har beredskapsvakt, som er status quo. Det betyr en time avspasering per femte time på vakt.

14 dager

Men etter at den nye arbeidsmiljøloven åpnet for 1/7 «avhengig av hvor belastende vaktordningen er», har bedriftsledelsen for selskaper organisert i KS Bedrift fått blod på tann. Noen få av de ivrigste har allerede innført et 1/7-regime uten å i det hele tatt diskutere hvordan bakvaktordningen, som er påkrevet av hensyn til samfunnssikkerhet, fungerer med sine ansatte og tillitsvalgte.

Andre sikler på startstreken. Mens noen avventer riksmeklerens vurdering. For denne saken førte til brudd i årets forhandlinger. For de tillitsvalgte som møttes denne uka virket det som om det ikke var pengeverdien av timene som var utslagsgivende, men selve fritiden timene gir. Både av hensyn til nok hvile etter strevsomme vaktoppdrag, men også av hensyn til familie- og privatliv. Det er snakk om 14 forsvunne avspaseringsdager årlig i det gjengse energiverk.

Ikke færre utrykninger

Det har vært nedskjæringer i energisektoren siden slutten av 70-tallet. Det er færre folk som går på samme vaktordning. Samtidig har vaktordningens geografiske dekningsområde vokst. Enkelte steder har det som var 70 ulike vaktområder nå blitt 3-4. Dermed risikerer beredskapsvakter å måtte kjøre langt og lengre enn langt. Faget har også vokst. Nå er fiber gjerne underlagt samme vakt. I tillegg til strømlinjer som går ned og feilretting i kraftstasjoner.

Samfunnet har blitt mer kresent. For 20 år siden fant du frem lommelykta, lette frem noen stearinlys og «ga det litt tid» om strømmen forsvant. Nå ringer folk umiddelbart ned sentralbordet til strømleverandøren om lyset går. Tilnærmet tilsvarende panikk oppstår om internett forsvinner.

Så selv om mye teknisk infrastruktur har blitt bedre og mer moderne med åra og gir færre feil, er det ikke slik at vaktordningen har blitt mer rolig. Det hjelper heller ikke på situasjonen med ekstremværet som har vist seg i Norge de senere år.

Familien med på vakt

Hos enkelte selskaper har du opptil 45 minutter fra telefonen ringer til du må være på vaktsted, men svært mange av de ansatte i energisektoren er pålagt umiddelbar utrykning. Om telefonen ringer midt på natta er det bare å stupe rett i klærne og inn i bilen uten å gni ut søvnen av øynene. Skal du og kona til kjøpesenteret eller drar for å se sønnen spille fotball må dere kjøre to biler i fall vakttelefonen ringer.

Det gis tilbakemeldinger i Øvre Eiker om at familien føler de er med på vakt. Enten det er å våkne opp av vakttelefonen midt på natta eller at far plutselig må stikke avgårde akkurat i det lille Petrine har brøytet seg gjennom motstanderlagets forsvar og er i ferd med å skåre et legendarisk mål. Jaja, pappa så det ikke – han måtte på jobb.

– Du kan heller ikke forlate kommunen og konsesjonsområdet mens du har vakt. Både våre medlemmer som går vakt og deres familier mener det er svært belastende, sier Wamstad.

PÅ GARDERMOEN: Tillitsvalgte innen energi hos KS Bedrift var på Scandic på Gardermoen for å drøfte avspaseringsregimet.

Leif Martin Kirknes

Belastende

I Øvre Eiker Nett har klubben regnet ut at det i snitt er 3-5 utrykninger i uka. Det kan være få eller ingen den ene uka. Neste uke kan det kanskje være ti henvendelser og fullstendig overhektisk med farting frem og tilbake fordelt på de to som går vakt. Da trenger man litt tid på å komme til hektene etterpå. Ellers risikerer man at det går på sikkerheten løs, og det er ikke til å spøke med når arbeidsområdet er strøm.

Arbeidstilsynet har hatt noen saker hos ulike selskap til vurdering. Når de hører om hvor kort tid det skal rykkes ut på og hvor mye det rykkes ut, er de ikke i tvil: å være beredskapsvakt i energisektoren er fysisk og psykisk belastende. At selskapene mener det gamle 1/5-regimet er en økonomisk belastning for bedriftene, legger ikke arbeidstilsynet seg opp i. En 1/7-faktor er urimelig.

Møtes 21. september

EL og IT Forbundet planlegger å forevise tilsynets vurderinger til riksmekleren. Den 16. september skal dokumentasjon og uttakelseslister være levert. Ifølge forhandlingsleder Bjørn Fornes har de meldt samtlige medlemmer på KS Bedrift som mulige for streikeuttak. Han vil ikke røpe noe konkret om hvem som tas ut, men hinter om at forbundet har et olmt øye til selskaper som allerede har gått for 1/7 uten å konferere med tillitsvalgte, dem er det seks av.

– Det vi ser er de forskjellige everk-ledelsenes feighet til å ta en runde med ordentlig drøfting blant egne tillitsvalgte, for å høre hva belastningen går ut på. Men de peker på KS Bedrift og loven og sier at «sånn skal det være, og vi sparer penger». Men jeg må presisere at vi har ikke gjort noe endelig streikeuttak ennå, sier han.

Møtet med mekleren er 21. Det er 1200 medlemmer i KS Bedrift-avtalen til EL og IT, hvorav 550 montører der flesteparten antas å være i en slik vaktordning. NITO og etter hvert Tekna som gjerne sitter med overordnet vakt på driftssentralen ble med på forhandlingsbruddet i vår.

PENGER: - Det har vært kostnadsbesparinger med denne vakta heel tiden. Før hadde du et litt mindre vaktområde, og 2-3. Nå er du kanskje en på vakt på et mye større område, sier Bjørn Fornes, forhandlingsleder i EL og IT.

Leif Martin Kirknes

Håper på enighet

Hos everks-montører som er under Energi Norge/NHO-avtalen ble avspaseringsordningen med nød og neppe bevart, som riktignok førte til at andre forhandlingsområder ble nedprioritert. Mellom EL og IT og KS Bedrift er det 2-3 andre uenigheter, men uenigheten om vaktkompensasjon er den soleklart største.

Nettverk tar kontakt med KS Bedrift for å få frem deres versjon av saken. Administrerende direktør Bjørg Ravlo Rydsaa håper de kan komme til enighet hos mekleren.

– Vi er i en brudd-situasjon og begge parter er tjent med å komme til enighet, så jeg håper vi alle har tenkt litt og brukt tiden godt for å finne en gunstig løsning. Vi kjenner hverandres standpunkter. Det er snakk om store økonomiske konsekvenser som er alvorlige, og det er derfor vi har brudd. I 1/5 – 1/7-konflikten mener vi lokale forhold må få avgjøre hva som gjelder, men utover det ønsker jeg ikke å kommentere situasjonen ytterligere.