Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Vi får kontakt med veldig mange som vi ikke ville fått kontakt med ellers. Det gir oss en mulighet til å få eksponert oss og vist hva vi holder på med og synes er viktig. Det er noen innom her hele tiden, sier forbundssekretær Geir Aasen.

Han og fire-fem kollegaer står EL og IT-stand på Kode24-dagen, en konferanse for dem som jobber med programmering, også kjent som koding eller utvikling.

EL og IT har fra i fjor blitt svært aktive med å booke stand på IT-konferanser.

Les også: Nyttårsforsett – EL og IT skal bli mer synlig i IT-spørsmål

Aasen forteller at de planlegger å fortsette med uforminsket styrke også i år.

Posisjonering

Det er for å verve flere medlemmer innen IT. I LO-forbundet har soleklart flesteparten av medlemmene bakgrunn fra elektrolinjer på videregående, og med fagbrev. IT-delen av forbundet har i stor grad hatt opphav ut fra Televerket og etterfølgeren Telenor.

Men i de senere år har forbundet oppjustert satsingen på å få inn flere medlemmer fra et bredere spekter av IT-sektoren.

Konferansevirksomhet er den del av kulturen til den norske IT-bransjen. Og med bakgrunn i det er forbundet nå å se på stadig flere IT-konferanser, der de også aktivt strekker ut en hånd til folk med akademiske utdannelser.

Les også: EL og IT møtte IT-utviklere i egen andedam

– Vi er i løpet av prosessen med å posisjonere oss på de riktige stedene. De fleste har hørt om NITO og Tekna, men kanskje ikke like mye om oss. Derfor er det viktig å være på sånne steder, sier Aasen.

DREAM-TEAM: Ungdomsleder Vegard Skjervold, forbundsleder Geir Ove Kulseth, forbundssekretær Hanne Lise Fahsing og Liv Aurland fra EL og IT Forbundet er standens dreamteam denne dagen.

Leif Martin Kirknes

Universitet-appeal

De to nevnte organisasjonene organiserer folk primært med akademisk utdanning og har gjennom årenes løp vært tett innpå norske universiteter. Derfor har mange meldt seg inn i disse mens de har utdannet seg. Og blitt i forbundene inn i arbeidslivet.

Aasen forteller at EL og IT Forbundet framover også vil være et forbund som strekker seg ut mot studenter. Aasen forteller at forbundssekretær Petr Vasilev er på saken. Vasilev er selv akademisk utdannet.

– Det er noe vi har fått til veldig bra med Petr. Han har fått til et godt samarbeid med linjeforeningene på NTNU. Så nå er det ikke bare Tekna og NITO som står der. Vi skal fortsette å jobbe videre med det, sier Aasen.

Verving – men effekt på sikt

Til forskjell fra mange andre IT-konferanser er Kode24-dagen ganske liten. 240 deltakere, sammenlignet med for eksempel Javazones 3.000+ deltakere. Aasen mener det er en fordel.

– At det er litt mindre skala gjør det litt tettere. Det blir veldig stort noen steder. Da kan det bli litt stivt. Her er det litt mer «down to earth». Det er fint, mener han.

Det er ikke gratis å ha stand på norske IT-konferanser. Men Aasen tror definitivt det er verdt det. Han tror det vil gi flere medlemmer på sikt, om så ikke alle på Kode24-dagen nå umiddelbart løper til nærmeste postkontor for å sende innmeldingsblanketten.

– Man har hatt noen konferanser der man har verving som aktivt mål. Der har det vært mye rfokus på kost/nytte og antall medlemmer man har fått inn sett opp mot kostnaden av å være der. Det er kanskje en litt gammeldags måte å tenkte på, sier han.

– Eksponeringen, at du har fått vist deg fram, det er det som betyr noe. Og å vise at du er noen som folk kan regne med på konferanser – og i arbeidslivet ellers.

BRA BESØK: EL og IT-standen var godt bemannet og flere konferansedeltakere var innom.

Leif Martin Kirknes

Givende

Også forbundsleder Geir Ove Kulseth var å se på standen. Han er enig.

– Det koster litt, ja. Men det handler nok mest om å være synlig mot IT-bransjen.

Kulseth trivdes på stand.

– Det er jo kjempeartig å komme seg ut og møte folk. Å stå på stand er faktisk veldig givende, sier han.

Han tror det er stort potensial.

– Det er mange som vil komme bort og prate om hva vi er og hvem vi er. Det er det ikke alle som vet. Vi prøver å forklare om forskjellen på oss og NITO/Tekna. Så tar de med badeand, det er populært, sier han.

KEEP YOUR DUCKS IN A ROW: Badeand, energidrikk og penn med vater og skrutrekker - samt brosjyerer.

Leif Martin Kirknes

Greia med badeand

Det med at badeand er poppis har vi lagt merke til før, men neimen ikke helt forstått helt greia med, utover at badeand er badeand, og at mange for så vidt liker badeender, selv folk uten badekar. Uten at akkurat det synes å ha noen direkte sammenheng, med eller korrelasjon, til IT-folk.

Men Aasen forklarer at badeanda kan ha en ekstra funksjon for utviklere, utover bare å være badeand. Den kan fungere som taus sparrepartner.

«Rubberducking» og «rubber duck debugging» er begreper som finnes.

– Når du sliter med å kode et eller annet spesifikt eller prøver å få til abstrakte konsepter i programmering, kan det av og til være greit å snakke med noen. Hvis man ikke vil forstyrre kollegaene sine, kan en «rubber duck» hjelpe nesten like godt. Den snakker ikke så mye tilbake, men hjelper deg med å artikulere hva du prøver å få til. Som kan gi deg noen aha-opplevelser, forklarer Aasen, som selv gjerne programmerer litt fra tid til annen.

KUL KJERRE: Geir Aasen tester ut en av de kuleste bilene i verden, en DMC DeLorean, produsert i Nord-Irland i årene 1981-82, kjent fra 80-tallsklassikeren Tilbake til Fremtiden (Back to the Future)

Leif Martin Kirknes

Foredragsvirksomhet under Kode24-dagen.

Leif Martin Kirknes