POSITIV: Jan Olav Andersen, leder i EL og IT.
Leif Martin Kirknes
EL og IT-leder Jan Olav Andersen heier på batteriproduksjon, men vil også ha resirkulering
Med det behovet vi vil få for batterier, så er det ikke bærekraftig å bare utnytte ressursene uten å ha sterkere fokus på gjenvinning, påpeker EL og IT-lederen.
leif.kirknes@lomedia.no
– Jeg tror det er veldig fornuftig å satse på norsk batteriproduksjon. Etter hvert som elektrifiseringen skyter fart og det fornybare overtar mer og mer, så øker behovet for batterier veldig, sier Jan Olav Andersen, forbundsleder i EL og IT.
Han mener Norge har gode forutsetninger for å konkurrere mot andre land på området, med blant annet fornybar kraft og teknologi.
– Vi har sterke og gode forskningsmiljøer, og tradisjon for godt samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Vi har en høyt utdannet arbeidsstyrke. Det ligger godt til rette, sier han.
Resirkulering
Samtidig ønsker Andersen å trekke fram én ting som blir like viktig i det hele:
– Jeg vil understreke at det samtidig er behov for å parallelt bygge opp en industri for håndtering av batterier, resirkulering. Med det behovet vi vil få for batterier, så er det ikke bærekraftig å bare utnytte ressursene uten å ha sterkere fokus på gjenvinning.
Når det gjelder EL og ITs plass i «verdikjeden» ser ikke Andersen det som naturlig for EL og IT å organisere fabrikkansatte.
– Det er alltid en diskusjon i LO om hvilke forbund som skal organisere de ulike gruppene. Men i en industriproduksjon er det relativt avklart hvem som skal organisere arbeiderne, og det er ikke oss. Våre folk skal derimot montere batteribanker, og bruk av batteribanker vil være et område som EL og IT vil være i, sier Andersen.
Entusiastisk
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi, et forbund som hører naturlig hjemme i industrien, er enig i at batteriproduksjon er en god idé for Norge.
– Vi har den største andelen elbiler i Europa, og da skulle det også bare mangle at ikke vi skal klare å ta del i produksjonen av batteriene som trengs. Norge vil være et godt egnet sted for slik produksjon: Vi har svært kompetent arbeidskraft innen prosessindustrien og vi har tilgang på ren fornybar energi, sier han.
Han har hørt om blant annet Morrow Batteries-prosjektet på Sørlandet, og er entusiastisk.
ENTUSIASTISK: Det kan bli et gigantisk norsk industriprosjekt, mener Frode Alfheim om batteri-produksjon.
Leif Martin Kirknes
– Hvis Gjelsten og hans partnere klarer å få dette prosjektet å fly, så vil det være den største industrietableringen på land i Norge noensinne. Det vil være både fremtidsrettet og bra. Det vil skape jobber i industrien. Vi håper inderlig at dette ikke bare blir en papirtiger.
Kabler
Alfheim trekker utenlandskabel-debatten inn i sakskomplekset. Det er nettopp derfor de er imot utenlandskabler, påpeker han.
– Det er alltid bra, hvis et område har kraftoverskudd, å bruke den til å produsere industriprodukter. Vi vil heller skape nye grønn industri i Norge enn å sende vannkraften vår til utlandet uten at det skaper jobber i Norge, sier Alfheim.
Der mener Jan Olav Andersen derimot at det konstrueres en falsk motsetning.
– Det er ikke tvil om at det å ha kraftutveksling ikke står i veien for å ha en strategi for å bygge industri i Norge. Også industrien vil være avhengig av utvekslingskapasitet i utlandet. Det fornybare systemet er litt mer sårbart for magasinering og vær og vind, så det vil være en fordel å få tilgang til etter hvert store mengder vindkraft på kontinentet, som store deler av døgnet vil være gratis, sier Andersen.
– Derfor blir det en feil problemstilling å sette utenlandskabler og industri opp mot hverandre. Dessuten skal vel disse batteriene selges også til utlandet, så vi er avhengige av å ha et forhold til våre naboland.
Mineraler fra Norskehavet
Statsminister Erna Solberg (H) ser i likhet med Andersen også på andre aspekter enn bare selve batteriene.
– Det er spennende med tiltak som resirkulering med Norsk Hydro, batterier uten kobolt og andre stoffer utvunnet i Kongo, og med høsting av mineraler som kobolt fra Norskehavet. Det blir viktig å få mer effektfulle batterier til skipsfart, nærskipsfarten og til hele transportsektoren. Det er en av de første tingene vi kan gjøre for å få ned utslippene, sier hun.
Særlig for skipsfarten vil norsk batteribransje kunne være viktig, mener Solberg. Det er mange aktører på markedet nå, særlig rettet mot skipsindustrien. Det er åpnet flere batterifabrikker de siste årene, ganske automatiserte fabrikker, særlig i den maritime verdikjeden, påpeker hun.
REGULERINGER: – Vi har gjort veldig mye for markedene deres med tanke på reguleringer, sier Erna Solberg om «batteribransjen». Hun lover dermed ikke egne «batteripenger», men viser til Enova.
Leif Martin Kirknes
Reguleringshjelp
– Det er mange som vil ha statlige penger. Hvor stiller batterier seg i rekka?
– Når det gjelder finansiering er batterifabrikkene som nå er etablert, etablert på kommersielle vilkår. Vi har et system for å velge hvordan vi går inn for å støtte utvikling. Det er først og fremst Enova-støtte hvis det er ny teknologi, for eksempel gjenvinning eller grønne batterier, sier Solberg.
– Og så er det et spørsmål om batteribransjen bør være i stand til å klare seg uten statsstøtte. Vi har gjort veldig mye for markedene deres med tanke på reguleringer, sier hun.
Miljøminister Sveinung Rotevatn (V) peker på at batterier var en del av områdene nevnt i krisepakke fase 3, der det ble satt av 3,6 milliarder kroner til grønn investering.
Inspirerende prosjekter
Espen Barth Eide (Ap) mener batteri er et kjempemarked hvor vi burde kunne ligge godt an til å ta viktige andeler.
– Det er veldig inspirerende med Gjelsten & co., og det de jobber med på Sørlandet og i Mo i Rana, hvor jeg har tenkt å dra på besøk. Det viser seg at det er noe med vår nærhet som egner seg godt. Vi har billig kraft, avansert kjemisk kompetanse og vi har mye av det som trengs, sier han.
– Som svenskene har vi en dobbel utfordring. Vi skal leve av noe etter oljen. Ikke bare skal vi ta nåværende industri og gjøre grønnere, vi skal gjøre det mens en stor industri går ned. Derfor må vi kaste oss rundt, legger han til.
FELLESSKAP: Espen Barth Eide ser for seg at Norge kan gjøre det bra sammen med naboland på et slags nordisk batterilag.
Leif Martin Kirknes
Nordisk fellesskap
Eide mener vi må gå mye mer aktivt inn og posisjonere oss i disse tingene veldig tidlig.
– Jeg mener det er lurt å gjøre det i et slags nordisk fellesskap. Se til tilvarende prosjekter ellers i Norden og se om man kan utvikle et mer nordisk merkenavn til det europeiske markedet som vokser fram, sier Eide.
– Det er mange som vil ha statlige penger. Hvor stiller batterier seg i rekka?
– Mange vil ha penger, og at du ikke kan gi penger til alle. Derfor tenkte jeg at vi skal se om prosjektene krysser av på to hovedspørsmål, helst begge: Skaper det arbeidsplasser nå eller sikrer det arbeidsplasser til mennesker som lever og jobber nå? Det andre spørsmålet: Er det meningsfylt om ti år? Der du kan si ja til begge, bør du gå inn, sier Eide.
Hvis det er sånn at det kan skape arbeidsplasser om et år, så er det fint det, men da er det noe annet. Da er det alminnelig støtte, mener han.
– Det er heller ikke spesielt smart å gi ekstrastøtte til å opprettholde arbeidsplasser som må legges ned neste år. Jeg vil tro at hvis eksisterende bedrifter kan gå inn i batteriproduksjon, så vil du kunne krysse av på begge to. Da ligger det nær an til et ja fra meg.
Til opplysning: Denne artikkelen har stått på trykk i Nettverk nr. 4 med utgivelse i månedsskiftet august/september, og alle intervjuer er gjennomført før sommerferien. Red.anm.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.
Colourbox
Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret
Brian Cliff Olguin
Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg
INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.
privat
Victoria (23) fikk beskjed om å ikke «jåle seg» da hun skulle på jobbintervju
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.
Line Mette Finnøy
Linn en av mange som har mistet jobben: – Jeg føler det er rett at jeg er blant dem som skal gå
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig større SV-motstand i Senterpartiet
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt strekninger på Østlandet ut på anbud.
Morten Hansen
Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget. Se lista
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.
Jan Erik Østlie og Høyre
Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.
Jan-Erik Østlie
Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie