Leif Martin Kirknes" />
POSITIV: Jan Olav Andersen, leder i EL og IT.

POSITIV: Jan Olav Andersen, leder i EL og IT.

Leif Martin Kirknes

EL og IT-leder Jan Olav Andersen heier på batteriproduksjon, men vil også ha resirkulering

Med det behovet vi vil få for batterier, så er det ikke bærekraftig å bare utnytte ressursene uten å ha sterkere fokus på gjenvinning, påpeker EL og IT-lederen.



29.09.2020
08:56
29.09.2020 08:56

leif.kirknes@lomedia.no

– Jeg tror det er veldig fornuftig å satse på norsk batteriproduksjon. Etter hvert som elektrifiseringen skyter fart og det fornybare overtar mer og mer, så øker behovet for batterier veldig, sier Jan Olav Andersen, forbundsleder i EL og IT.

Han mener Norge har gode forutsetninger for å konkurrere mot andre land på området, med blant annet fornybar kraft og teknologi.

– Vi har sterke og gode forskningsmiljøer, og tradisjon for godt samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Vi har en høyt utdannet arbeidsstyrke. Det ligger godt til rette, sier han.

Resirkulering

Samtidig ønsker Andersen å trekke fram én ting som blir like viktig i det hele:

– Jeg vil understreke at det samtidig er behov for å parallelt bygge opp en industri for håndtering av batterier, resirkulering. Med det behovet vi vil få for batterier, så er det ikke bærekraftig å bare utnytte ressursene uten å ha sterkere fokus på gjenvinning.

Når det gjelder EL og ITs plass i «verdikjeden» ser ikke Andersen det som naturlig for EL og IT å organisere fabrikkansatte.

– Det er alltid en diskusjon i LO om hvilke forbund som skal organisere de ulike gruppene. Men i en industriproduksjon er det relativt avklart hvem som skal organisere arbeiderne, og det er ikke oss. Våre folk skal derimot montere batteribanker, og bruk av batteribanker vil være et område som EL og IT vil være i, sier Andersen.

Entusiastisk

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi, et forbund som hører naturlig hjemme i industrien, er enig i at batteriproduksjon er en god idé for Norge.

– Vi har den største andelen elbiler i Europa, og da skulle det også bare mangle at ikke vi skal klare å ta del i produksjonen av batteriene som trengs. Norge vil være et godt egnet sted for slik produksjon: Vi har svært kompetent arbeidskraft innen prosessindustrien og vi har tilgang på ren fornybar energi, sier han.

Han har hørt om blant annet Morrow Batteries-prosjektet på Sørlandet, og er entusiastisk.

ENTUSIASTISK: Det kan bli et gigantisk norsk industriprosjekt, mener Frode Alfheim om batteri-produksjon.

ENTUSIASTISK: Det kan bli et gigantisk norsk industriprosjekt, mener Frode Alfheim om batteri-produksjon.

Leif Martin Kirknes

– Hvis Gjelsten og hans partnere klarer å få dette prosjektet å fly, så vil det være den største industrietableringen på land i Norge noensinne. Det vil være både fremtidsrettet og bra. Det vil skape jobber i industrien. Vi håper inderlig at dette ikke bare blir en papirtiger.

Kabler

Alfheim trekker utenlandskabel-debatten inn i sakskomplekset. Det er nettopp derfor de er imot utenlandskabler, påpeker han.

– Det er alltid bra, hvis et område har kraftoverskudd, å bruke den til å produsere industriprodukter. Vi vil heller skape nye grønn industri i Norge enn å sende vannkraften vår til utlandet uten at det skaper jobber i Norge, sier Alfheim.

Der mener Jan Olav Andersen derimot at det konstrueres en falsk motsetning.

– Det er ikke tvil om at det å ha kraftutveksling ikke står i veien for å ha en strategi for å bygge industri i Norge. Også industrien vil være avhengig av utvekslingskapasitet i utlandet. Det fornybare systemet er litt mer sårbart for magasinering og vær og vind, så det vil være en fordel å få tilgang til etter hvert store mengder vindkraft på kontinentet, som store deler av døgnet vil være gratis, sier Andersen.

– Derfor blir det en feil problemstilling å sette utenlandskabler og industri opp mot hverandre. Dessuten skal vel disse batteriene selges også til utlandet, så vi er avhengige av å ha et forhold til våre naboland.

Mineraler fra Norskehavet

Statsminister Erna Solberg (H) ser i likhet med Andersen også på andre aspekter enn bare selve batteriene.

– Det er spennende med tiltak som resirkulering med Norsk Hydro, batterier uten kobolt og andre stoffer utvunnet i Kongo, og med høsting av mineraler som kobolt fra Norskehavet. Det blir viktig å få mer effektfulle batterier til skipsfart, nærskipsfarten og til hele transportsektoren. Det er en av de første tingene vi kan gjøre for å få ned utslippene, sier hun.

Særlig for skipsfarten vil norsk batteribransje kunne være viktig, mener Solberg. Det er mange aktører på markedet nå, særlig rettet mot skipsindustrien. Det er åpnet flere batterifabrikker de siste årene, ganske automatiserte fabrikker, særlig i den maritime verdikjeden, påpeker hun.

REGULERINGER: – Vi har gjort veldig mye for markedene deres med tanke på reguleringer, sier Erna Solberg om «batteribransjen». Hun lover dermed ikke egne «batteripenger», men viser til Enova.

REGULERINGER: – Vi har gjort veldig mye for markedene deres med tanke på reguleringer, sier Erna Solberg om «batteribransjen». Hun lover dermed ikke egne «batteripenger», men viser til Enova.

Leif Martin Kirknes

Reguleringshjelp

– Det er mange som vil ha statlige penger. Hvor stiller batterier seg i rekka?

– Når det gjelder finansiering er batterifabrikkene som nå er etablert, etablert på kommersielle vilkår. Vi har et system for å velge hvordan vi går inn for å støtte utvikling. Det er først og fremst Enova-støtte hvis det er ny teknologi, for eksempel gjenvinning eller grønne batterier, sier Solberg.

– Og så er det et spørsmål om batteribransjen bør være i stand til å klare seg uten statsstøtte. Vi har gjort veldig mye for markedene deres med tanke på reguleringer, sier hun.

Miljøminister Sveinung Rotevatn (V) peker på at batterier var en del av områdene nevnt i krisepakke fase 3, der det ble satt av 3,6 milliarder kroner til grønn investering.

Inspirerende prosjekter

Espen Barth Eide (Ap) mener batteri er et kjempemarked hvor vi burde kunne ligge godt an til å ta viktige andeler.

– Det er veldig inspirerende med Gjelsten & co., og det de jobber med på Sørlandet og i Mo i Rana, hvor jeg har tenkt å dra på besøk. Det viser seg at det er noe med vår nærhet som egner seg godt. Vi har billig kraft, avansert kjemisk kompetanse og vi har mye av det som trengs, sier han.

– Som svenskene har vi en dobbel utfordring. Vi skal leve av noe etter oljen. Ikke bare skal vi ta nåværende industri og gjøre grønnere, vi skal gjøre det mens en stor industri går ned. Derfor må vi kaste oss rundt, legger han til.

FELLESSKAP: Espen Barth Eide ser for seg at Norge kan gjøre det bra sammen med naboland på et slags nordisk batterilag.

FELLESSKAP: Espen Barth Eide ser for seg at Norge kan gjøre det bra sammen med naboland på et slags nordisk batterilag.

Leif Martin Kirknes

Nordisk fellesskap

Eide mener vi må gå mye mer aktivt inn og posisjonere oss i disse tingene veldig tidlig.

– Jeg mener det er lurt å gjøre det i et slags nordisk fellesskap. Se til tilvarende prosjekter ellers i Norden og se om man kan utvikle et mer nordisk merkenavn til det europeiske markedet som vokser fram, sier Eide.

– Det er mange som vil ha statlige penger. Hvor stiller batterier seg i rekka?

– Mange vil ha penger, og at du ikke kan gi penger til alle. Derfor tenkte jeg at vi skal se om prosjektene krysser av på to hovedspørsmål, helst begge: Skaper det arbeidsplasser nå eller sikrer det arbeidsplasser til mennesker som lever og jobber nå? Det andre spørsmålet: Er det meningsfylt om ti år? Der du kan si ja til begge, bør du gå inn, sier Eide.

Hvis det er sånn at det kan skape arbeidsplasser om et år, så er det fint det, men da er det noe annet. Da er det alminnelig støtte, mener han.

– Det er heller ikke spesielt smart å gi ekstrastøtte til å opprettholde arbeidsplasser som må legges ned neste år. Jeg vil tro at hvis eksisterende bedrifter kan gå inn i batteriproduksjon, så vil du kunne krysse av på begge to. Da ligger det nær an til et ja fra meg.

Til opplysning: Denne artikkelen har stått på trykk i Nettverk nr. 4 med utgivelse i månedsskiftet august/september, og alle intervjuer er gjennomført før sommerferien. Red.anm.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.09.2020
08:56
29.09.2020 08:56



Mest lest

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

Jysk

Butikkarbeidere følte seg presset. Nå dropper Jysk omstridt ordning

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

Cathrine Kahrs

Rebekka (33) må ta ulønnet permisjon for å kunne amme datteren

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Torgny Hasås

UDI hemmeligholder navn på useriøs arbeidsgiver

Colourbox

Disse får minimum 10.000 kroner i lønnsøkning

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

Erlend Angelo

Nortura sier opp 147 ansatte: – Siste ord er ikke sagt

Sissel M. Rasmussen

SAS-ansatte leverte inn uniformene i protest: Nå har de Stortinget i ryggen

Jan-Erik Østlie

Henrik Asheim er redd LO skal få for stor makt

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

Erlend Angelo

Tillitsvalgte kritiserer Støre: – Henter inn for mange karrierepolitikere

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

Tormod Ytrehus

Robin (17) er Norges første bilpleie-lærling

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

Tormod Ytrehus

Hotell- og restaurant-arbeidarar tapte lønnskamp: – Klar beskjed om at vi ikkje er så mykje verd

STYRKE Nav: Støre-regjeringa har skrevet en lang liste over hva de vil endre i Nav. Det er uklart når Nav-direktør Hans Christian Holte får en konkret bestilling fra den nye politiske ledelsen å jobbe med for å sette endringer ut i livet.

STYRKE Nav: Støre-regjeringa har skrevet en lang liste over hva de vil endre i Nav. Det er uklart når Nav-direktør Hans Christian Holte får en konkret bestilling fra den nye politiske ledelsen å jobbe med for å sette endringer ut i livet.

Werner Juvik

Nav-sjefen: Regjeringa har «store og gode ambisjoner» for Nav

Tormod Ytrehus

SAS-ansatte leverer inn uniformen i protest: – Ledelsen har gått til krig mot sine ansatte

Eirik Dahl Viggen

Ila-ansatte gikk flere tusen i minus da arbeidsplassen ble midlertidig flyttet: Dette ble løsninga

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

Fersk finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at staten skal bidra til reduserte lønninger blant toppledere.

Fersk finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at staten skal bidra til reduserte lønninger blant toppledere.

Tri Nguyen Dinh

Vedum vil fryse lederlønninger i staten

Debatt

Bakgrunnen for streiken er at kulturarbeiderne mener pensjonsordningen i sektoren slår ut urettferdig for kvinner, sammenlignet med menn.

Bakgrunnen for streiken er at kulturarbeiderne mener pensjonsordningen i sektoren slår ut urettferdig for kvinner, sammenlignet med menn.

Musikkultur

«Bussjåførene vil gjerne streike for kulturarbeidernes pensjon»

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Sissel M. Rasmussen

«Den norske modellen er truet»

SVs nestleder Kirsti Bergstø har fått ansvaret med å lede arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

SVs nestleder Kirsti Bergstø har fått ansvaret med å lede arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Adrian Nielsen

SVs Kirsti Bergstø blir arbeidsliv-topp på Stortinget

 Tone Wille (Posten Norge AS), Christian Rynning-Tønnesen (Statkraft) og Gro Brakstad (Vygruppen) er blant de ti best betalt lederne i heleide statlige selskap, ifølge Dagbladet.

Tone Wille (Posten Norge AS), Christian Rynning-Tønnesen (Statkraft) og Gro Brakstad (Vygruppen) er blant de ti best betalt lederne i heleide statlige selskap, ifølge Dagbladet.

Kai Hovden/Leif Martin Kirknes/Morten Hansen

Toppledere i staten fikk økt lønna mye mer enn andre: – Uakseptabelt, mener LO

Kvinnen fikk fast jobb etter å ha arbeidet med ulike teaterforestillinger siden 2014. Illustrasjonsfoto.

Kvinnen fikk fast jobb etter å ha arbeidet med ulike teaterforestillinger siden 2014. Illustrasjonsfoto.

Erik M. Sundt

Fikk fast jobb etter sju år og 19 midlertidige kontrakter ved teater


Flere saker