Elektriker Mari pusser opp hytter i TV-programmet Eventyrlig Oppussing – og hjemme

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Ulike typer håndverkere og hjelpere i full aktivitet samtidig, på et nokså lite areal. Litt av et leven, litt av et skue.

Det sages, bankes, males, drilles og kobles sikringsskap på likt, samtidig som arbeiderne etter beste evne prøver å ikke tråkke hverandre på tærne og velte arbeidslys.

Så skriker det i en dommerfløyte. Det er som om håndverkerne er duer, og hauken har kommet. De piler av gårde, gjemmer seg og blir musestille.

Inntil fløyta blåser igjen, og alle løper tilbake til sitt og det igjen er håndverker-ballett med en kakofoni av verktøylyder.

– Når fløyta blåser må vi være stille og gå unna, for da skal de filme, sier elektriker Mari Stormark Helland.

Vi er på filmsettet til Eventyrlig oppussing, på en hytte vi forståelig nok ikke får lov til å ta spesielt mye bilder av da det ville vært en massiv spoiler for episoden som først vises langt ute i neste år.

Lot seg lokke

Men det er ingen godt bevart hemmelighet at det er Sulitjelma, halvannen time fra Bodø og ikke spesielt langt fra svenskegrensa, som er åstedet denne gang.

Det har nok blant annet skaphengeren udiskret foliert med Eventyrlig oppussing, helikopterfrakten med verktøy og utstyr, den uvanlig høye biltrafikken til innsjøen og all båtfrakten over innsjøen for lengst avslørt for i hvert fall lokalbefolkningen.

Eventyret for Mari begynte med at telefonen ringte fra produksjonen. De hadde fått med seg at hun i 2022 ble kåret til Norges hyggeligste elektriker, og de hadde også kjennskap til Montørjentene som Mari er en del av.

EVENTYRLYSTEN ELEKTRIKER: Mari Stormark Helland er fast elektriker i TV-programmet Eventyrlig Oppussing. Det er til tider hektisk, men det er akkurat sånn hun liker det.

Leif Martin Kirknes

EVENTYRLIG OPPUSSING: Skaphengeren henger med på oppussings-prosjektene.

Leif Martin Kirknes

EVENTYRLIG ARBEIDSDAG: Alt er timet og tilrettelagt for arbeiderne, inklusive ferdig preppa lunsj. Her er Mari på vei tilbake fra nabolagshytta de har fått låne for å bruke som lunsjbrakke.

Leif Martin Kirknes

Montørjentene er et elektrikernettverk for kvinner, godt kjent i bransjen for sine mange poster i sosiale medier fra de mange ulike arbeidsplassene der det nettopp er kvinner i bransjen.

Produksjonsselskapet ønsket seg gjerne en eller flere montørjenter til å bli med i programmet.

Mari tok med seg forespørselen til styret til Montørjentene. Der var hun for så vidt den eneste huselektrikeren, og dessuten den eneste som var fristet.

Så sa også sjefen i Moster Elektro at det var greit.

Blir vant til kamera-styr

Og slik gikk det til at Sulitjelma nå har blitt den åttende, og siste, hytta hun har jobbet med i år.

De første episodene med Mari i har begynt å dukke opp på TV-skjermer og på strømmetjenesten Viaplay.

Selv om det er mest filmklipp av seriens tre hovedpersoner, med interiørekspert Halvor Bakke i spissen, dukker Mari rett som det er opp på skjermen i noen sekunder i episodene.

– Hvordan er det å jobbe under slike forhold? Med kamerafolk rundt om, intensiv arbeidstid, fløyteskrik og noen ganger langt ut i hutaheiti?

– Man venner seg for til det. Den første episoden var litt heftigere. Jeg måtte lære meg å jobbe på flere plasser på en gang og måtte planlegge å ha stille arbeid noen plasser og en annen plass jeg kunne forflytte med til når de skulle filme i et rom. Men jeg følte jeg knakk koden kjapt, sier hun.

Liker intensivarbeid

De er på hyttene i seks dager, og det jobbes effektivt i fire av dem. Det er altså knapt med tid.

Noen ganger får Mari også gjort litt arbeid på ettermiddagen når de overtar hytta, i de tilfeller der vegger fjernes og det blir mulighet for å legge skjult anlegg.

– Det blir lange dager?

– Ja, men jeg liker det. Liker det veldig godt. Jeg gjør jo ikke noe annet en å være på jobb. Ikke skal jeg vaske klærne, ikke skal jeg passe på noen, ikke skal jeg følge opp ungene, sier Mari.

Hun forteller at de til og med har en egen person, en trønder ved navn Ivar, som kommer rundt og prikker deg på ryggen og spør om du vil ha kaffe og sier fra når du skal ta lunsj.

Det kan Nettverks utsendte også bekrefte, som også fikk slike oppvartende tilbud fra Ivar under oppholdet i Sulitjelma. Mari liker det.

– Du trenger jo kun å tenke på oppgaven din, sier hun.

Varmt og trangt på loftet

Det er en inkluderende gjeng som er med på oppussingene, forteller Mari. Hun ble tatt godt imot og blir tatt godt vare på.

ENGASJERT: Mari Stormark Helland har alltid vært fagorganisert, men det er først etter at hun kom inn i EL og IT at hun har engasjert seg ordentlig. Montørjentene har gitt innsikt i viktigheten av å være aktivt engasjert. – Jeg mener alle burde være fagorganisert. Det er mange som bare ser kontingenten. Men jo mer du engasjerer deg, jo mer får du igjen for den, sier hun.

Leif Martin Kirknes

BÅT: Hytten Mari er med på å å pusse opp i Sulitljelma-episoden ligger slik til at mest effektive entré går via båt.

Leif Martin Kirknes

BORTGJEMT: Når fløyta piper, må håndverkerne påfilmsettet som ikke skal filmes dukke unna. Noen ganger kan man jobbe stille videre, andre ganger må man rømme bygget.

Leif Martin Kirknes

I tillegg får hun prøvd seg på andre arbeidsoppgaver hvis hun har tid til overs.

– Det er jo en veldig kort vei til mye ny kunnskap. Det er erfaringer du ikke får ellers. Det har jeg merket her. Læringskurven har vært vanvittig bratt. Du må håndtere stress og problemløsning på en helt annen måte, beskriver Mari.

Den villeste opplevelsen hun har hatt av de episodene som har blitt vist på TV så langt minnes hun var på en hytte på Hvaler. Den episoden trosset hun vanvittig mange fobier.

At kryploftet skulle være såpass trangt hadde hun ikke beregnet. Med heldekkende dress og steikende sol var det en heftig opplevelse.

– Det var ekstremt trangt og veldig varmt. 45 grader, med heldekkende dress. Det var veldig heftig. Men så var jeg stolt da jeg dro derfra, men en mestringsfølelse ut av en annen verden, sier Mari.

Klatring, hopping og snekring

Hun vokste opp i Fitjar, med fire søsken. Da foreldrene ble skilt ble hun boende med far.

Der fikk Mari utfolda seg mye. Faren kjører trelast og har alltid snekret mye, og Mari fikk være med på det.

– Jeg hadde alltid tilgang på pappa sitt verktøy, og fikk bruke det fritt. Så det var mye snekring og bygging. Jeg var en veldig aktiv unge. Jeg var mye i skauen. Det var mye klatring, hopping og snekring, minnes hun.

– Tror du det har innvirket på ditt karrierevalg senere?

– Ja, absolutt. Jeg har fått filmer fra pappa fra da jeg var liten og han var rundt med kameraet sitt, der jeg står og bygger på en hytte på haugen for N-te gang. Så sparker jeg den ned, og så bygger jeg en ny, sier Mari.

Det var opprinnelig tømrer Mari skulle bli. Hun gikk byggfag og tømrerlinja.

Hun minnes hun fikk en del tilbakemeldinger på at det mest sannsynlig ikke ville være noe for henne.

Hun var for liten og spinkel, sa folk, det kom til å bli for tungt.

– Det var mange gamle myter og fordommer, sier Mari.

Montørjente fra dag én

Men etter utdanningen fikk hun ikke læreplass.

Som 24-åring gikk Mari tilbake på skolebenken, denne gangen på elektro.

Det var en mye mer positiv opplevelse, da var hun også litt eldre og mer trygg på seg selv.

Etter årene på skolen fødte hun to barn. Så gikk hun ut i læra i 2017, hos Apply.

– Der ble jeg introdusert for Montørjentene på dag én, fra Henriette Thorsen som tok imot meg, sier Mari.

Hun hadde sansen for kvinnenett­verket som man kunne snu seg til hvis det var noe, og som ellers delte samme tankegods som Mari.

– I Montørjentene fant jeg noen damer som tenkte som meg selv. Som hadde like erfaringer og som brant for det samme. Som handler mye om å få være seg selv og å velge fritt som alle andre.

Kvinnenettverk funker

Kampsaker opp gjennom de siste årene har blant annet vært kvinnetilpassede klær og egne kvinnegarderober.

Det har vært en jobb å få arbeidsgivere til å forstå at kvinnetilpassede arbeidsklær ikke handler om mote fra kravstore kvinner, men at kroppene er forskjellig og at det til syvende og sist blir et HMS-spørsmål.

Kampen har begynt å gi uttelling.

– Jeg tror vi har klart å få fram viktigheten av det og at flere og flere nå skjønner at dette ikke har med mote å gjøre, men at vi vil stå lengst mulig i arbeidslivet og være trygge på jobb, sier Mari.

Hun har selv fått problemer med kroppen etter en periode der hun brukte vernesko for menn.

Dame- og herreføtter er forskjellige og i herreskoen så måtte Mari kompensere med tær og hæler i ugunstige posisjoner for å kunne gå stabilt.

Det ga hard belastning på kneskåla.

– Det som skjedde med meg var at begge kneskålene til slutt fikk brist på innsiden. Det er litt trøblete den dag i dag. Jeg kan ikke tulle med sko, det har jeg ikke råd til, sier hun.

Tilbake til normalen

Tilbake til livet som TV-elektriker forteller Mari at de med åtte innspillinger siden mars har hatt en runde med hytteoppussing rundt hver andre til tredje uke i år. Slag i slag.

ELFLUENCER: I tillegg til å være aktiv med Montørjentene har Mari Stormark Helland bygget opp sin egen Instagram-konto, @Trikkermari. Her er hun på vei mot oppussingsobjektet fra en hytte de spiser lunsj i.

Leif Martin Kirknes

BLIR GJENKJENT: Mari Stormark Helland merker at hun blir kjent igjen på både nærbutikken og fjernbutikken når hun er rundt og farter. Samtidig har hun også logoen til Eventyrlig Oppussing på arbeidsbilen, siden Moster Elektro er en samarbeidspartner.

Leif Martin Kirknes

ENDRET VEI: Mari skulle egentlig bli tømrer, men endte opp med å bli elektriker i stedet.

Leif Martin Kirknes

Nå skal det bli greit å komme tilbake til det normale livet igjen.

Å være omreisende elektriker i TV-produksjon krever mye planlegging rundt det vanlige livet.

– Det skal bli greit nå å føle at jeg følger opp jobben hjemme mer, forteller Mari.

Men hun bruker noen dager på å komme seg ut av «bobla» hun befinner seg i når de pusser opp i en meget arbeidsintensiv uke.

– Når jeg kommer hjem er jeg litt daff de første dagene. Litt mutt. Ting går rolig og jeg kjeder meg litt.

– Litt som å kjøre i 110 og så plutselig er det 40-sone?

– Ja, det er en god beskrivelse. Men det går seg fort til. Jeg kjeder meg litt, og så må jeg begynne å tenke på gamlemåten igjen. Da kan jeg ikke jobbe på mange plasser på en gang, men må ta en plass av gangen, forklarer Mari.

Snekrer, klatrer og hopper

Og på hjemmebane? Jaggu pusser hun opp der og. I huset hun og mannen eier er fra 1998. De pusser opp rom for rom mellom slagene.

Han er mekaniker av yrke og setter seg lett i håndverkets kunst. De samarbeider godt og planen er å fikse hele huset.

Eller så er det vanlig normalarbeidsdag i Moster Elektro og familieliv etterpå. Og noen ganger er hun «gressenke» mens mannen er på reise.

– Jeg kjenner jo på at det blir godt å ha et lite opphold nå siden dette er siste episoden for i år. Nå blir det opphold fram til mars, da blir det litt mer normalt og litt mindre hektisk. Det er viktig at det ikke er like hektisk hele tiden, medgir Mari.

Ungene er 7 og straks 10. Selv om de av og til kan slappe av hjemme med vafler, er det en aktiv familie.

Heldigvis for tidsklemma så er det overlapp i interesser. Mari liker både trening og turer i skogen.

– Så har jeg unger som liker det samme. Da kan en går tur, så kan man gå til en aktivitetspark. Så driver vi og klatrer og hopper hele familien, sier Mari.