JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Montørjentene:

Henriette og Mari kobler kvinnelige elektrikere sammen gjennom Snapchat

Henriette og Mari forteller om hvordan det er å være kvinnelig elektriker i dag. De elsker jobben sin, men det er også mye forbedringspotensial.
TEKNISK BUREAU: Mari Stormark Helland og Henriette Thorsen jobber i samme selskap.

TEKNISK BUREAU: Mari Stormark Helland og Henriette Thorsen jobber i samme selskap.

Leif Martin Kirknes

08.03.2021
10:09
08.03.2021 15:38

leif.kirknes@lomedia.no

På Snapchat viser et knippe kvinner fram øyeblikk fra arbeidshverdagen sin på rundgang.

#Montørjentene kan bidra til rekruttering av kvinner til elektrikeryrket, men også til å holde kvinner i faget.

Ofte drysser det inn helt konkrete spørsmål, noen av dem anonyme, om ulike aspekter av arbeidslivet, fra bedrifter der det kanskje bare er én kvinne.

– Det er mange som lurer på ting. Hva slags rettigheter de har om ditt og datt, for eksempel relatert til familieforøkelse eller upassende oppførsel. Kanskje er det ikke en klubb, tillitsvalgt eller annen tillitsperson å prate med på jobben. Da er det et lavterskeltilbud å kunne spørre oss, sier Henriette Thorsen, en av montørjentene og til vanlig elektriker i Teknisk Bureau.

Hun forteller at montørjentene har vært opptatt av å møte ungdommen der de er, og Snapchat er et verktøy der de merker mye aktivitet.

Cirka 500 følger fast med på «sendingene», og stadig flere strømmer til.

Se utviklingen: Fem ting du bør vite om kvinnelønn

Ble filmet

Thorsen er glad de fikk fart på Snap-kontoen før koronaen slo til, for interessen for kontoen har økt det siste året.

Det viser seg at koronaen noen steder har gitt et tilbakefall fra en type upassende oppførsel som egentlig var i ferd med å forsvinne.

– De siste årene har jeg opplevd en stor endring når du kommer inn i typisk hardverfts-kultur, der det er et arbeidsmiljø med etablerte grupper og gjenger. Da jeg begynte som ny her de første årene, ble jeg gjerne tatt bilde av og filma mens jeg var på jobb, sier Thorsen.

– Det var superubehagelig, men jeg turte ikke si fra til dem eller noen andre. Men så var det noen som så dem, og gikk bort til dem og fortalte dem at dette ikke er greit. Jeg turte ikke ta tak i det som ny selv, jeg var usikker på om dette var en del av pakka man måtte godta ved å ha valgt seg inn som minoritet til et yrke, sier hun.

Les også: Berit var første kvinne i elektromontørenes landsstyre: – Jeg tror mange av de gamle gutta synes det var stas

Blusser opp

Gjennom de siste årene har det derimot blitt så normalt at det er kvinner på verft, at den type handlinger har blitt sjeldnere.

Mens nå hører Thorsen om kollegaer i verftsindustrien som melder om at denne og andre type problemstillinger har vokst fram igjen i kjølvannet av koronaen.

– Beklageligvis gjelder dette i stor grad utenlandske arbeidere. På grunn av korona er det ikke de samme som kommer gjennom rotasjon etter rotasjon. De kan være syke, eller sitte i karantene, eller bli smittet og sendt hjem, sier Thorsen.

– Da kommer det opp nye, som ikke har vært her før, så nå kommer den kulturen litt tilbake. De er ikke vant til det og vet ikke hvordan vi ønsker at det skal være her.

Hun husker selv tilbake til da hun var ny i faget og usikker på hva som var greit og ikke.

– Med alderen kommer også selvtillit, og jeg merker at det er ting jeg ikke ville sagt fra om som 19/20-åring, som jeg sier ifra om nå, sier Thorsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KONTAKT: Det er mange som tar kontakt Montørjentene, med spørsmål om både det ene og andre. Det er en fast gjeng på sju montørjenter som rullerer på å legge ut bilder og videoer, mens det også er en gruppe «gjestesnappere». Deriblant også i andre bransjer med skjev kjønnsfordeling, inkusive en mannlig sykepleier.

KONTAKT: Det er mange som tar kontakt Montørjentene, med spørsmål om både det ene og andre. Det er en fast gjeng på sju montørjenter som rullerer på å legge ut bilder og videoer, mens det også er en gruppe «gjestesnappere». Deriblant også i andre bransjer med skjev kjønnsfordeling, inkusive en mannlig sykepleier.

Leif Martin Kirknes

Ting å ha i bakhodet

Montørjentene ikke bare en konto på Snapchat og andre sosiale medier. Konseptet stammer fra et eget utvalg ved Elektroarbeidernes Fagforening Vestland, som ble nedsatt i 2012 for å jobbe for at elektroyrkene bedre tilpasses kvinner.

Montørjente og Teknisk Bureau-kollega Mari Stormark Helland husker godt sin første dag som lærling noen år tilbake.

Hun hadde akkurat fått utdelt klær, hadde vært gjennom FSE-kurs og hatt møte med diverse personer da Henriette Thorsen kom vandrende inn på fellesmøtet for de nye. «Alle damer, bli med meg», sa hun, og så ble de nyansatte kvinnene informert om Montørjentene. Helland satte stor pris på det.

– Jeg synes egentlig alle damer som kommer inn i en mannsdominert jobb bør bli tatt imot på den måten. Det er ting du blir informert om som det er ganske sannsynlig at du vil oppleve i enkelte situasjoner, og da vet du med en gang hvem du skal snakke med, enten det er seksuell trakassering eller måten du blir snakket til av kunder – ting du skal ha litt i bakhodet, sier Helland.

Les også: Slik jobber EL og IT med kvinnerekruttering

Trygghet med nettverk

Det var tre kvinner som begynte selskapet det året, minnes Thorsen, og hun visste at de tre kom til å bli spredt ut i ulike avdelinger og kanskje ende opp som eneste jente der.

– Det er ikke greit å være ny og ikke vite helt hvem en skal gå til, og da er det viktig for meg å få tid til å gå inn bedriften på velkomstmøtet og fortelle litt om klubben, hvordan vi fungerer og så ta med jentene og fortelle dem at hvis de opplever noe de føler er ugreit, så er det mest sannsynlig fordi det er ugreit, sier Thorsen.

Særlig hvis det er gjentakende må det tas tak i. Noen ting kan være så alvorlig at det skal tas tak i med én gang. Thorsen legger til at hun forsøker å bygge opp et miljø der det er kort vei for å ta kontakt med sine kvinnelige kollegaer.

– Spesielt om en er 19 år, kan det føles tryggere å snakke med en annen jente, selv om du ikke kjenner henne så godt, heller enn en mann på 62 år. Jeg har selv vært igjennom og opplevd litt av hvert, og noe av det har jeg meldt fra om og andre ting ikke. Så har jeg tenkte at dette skal ingen andre måtte stå i, sier Thorsen.

Les også: Det er ikke 14-15-åringer som skal løse det kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi har, sier OsloMet-læreren

Damene gidder ikke

Det er ikke mange år du skal tilbake, før det ikke var noe som het «seksuell trakassering» – du skulle tåle å bli litt eglet, forteller Helland.

Hun har hørt fra en som kort tid etter å ha begynt i læra ble forbipassert av to utenlandske kollegaer som insisterte på å gå helt inntil henne, selv om det var mer enn god nok plass til å passere på begge sider. Han ene dro også neven sin mellom beina hennes.

– Det er jo ingenting som er greit med det der, sier Helland.

Arbeidsplasser der slike hendelser ikke tas alvorlig, kommer til å miste sine kvinnelige ansatte, tror Thorsen.

– Damene slutter bare. De gidder ikke. Mange faller ut av bransjen og får seg jobb andre steder fordi de har opplevd ting som gjør dem utrygge på jobb. Vi går i feil retning om en ikke klarer å ta det seriøst. Det er for mange en høy terskel for å ta opp noe sånt med sin leder, og når en ikke blir møtt med forståelse og respekt, eller blir trodd på – da hadde jeg nok sluttet selv, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ELSKER YRKET SITT: Mari Stormark Helland og Henriette Thorsen har kommet seg inn i drømmeyrket. Thorsen var helt bevisst på at hun skulle bli elektriker i Nordsjøen - slik hun også har blitt.

ELSKER YRKET SITT: Mari Stormark Helland og Henriette Thorsen har kommet seg inn i drømmeyrket. Thorsen var helt bevisst på at hun skulle bli elektriker i Nordsjøen - slik hun også har blitt.

Leif Martin Kirknes

Magisk mestringsfølelse

La det være sagt: Helland og Thorsen elsker yrket sitt og karrieren de valgte. Det er også budskapet de forteller til unge jenter for å få dem til å velge seg inn til samme karriere. Yrket byr på en fleksibilitet, en allsidig hverdag og en kort vei til første lønnsslipp som få andre yrker kan matche.

Thorsen hadde en elektriker-onkel som lot henne få prøve seg som 13-åring under byggingen av en hytte, og det ga en magisk mestringsfølelse som gjorde at hun målbevisst søkte seg inn mot elektrolinja. Med støtte fra hjemmet, men ikke fra skolerådgiveren som mente hun «så mer ut som en sykepleier», selv om hun hadde sagt klart og tydelig fra at hun ville bli elektriker i Nordsjøen.

På elektrolinja var Thorsen første kull i kunnskapsløftet, en slags «prøvekanin» som fikk et uvanlig stort pensum som krympet allerede året etterpå. Hun visste hun ville bli eneste jente i klassen, men var likevel motivert og klar.

Diskret ivaretakende lærer

Det kom inn to kvinner til i klassen under året etter, og de tre etablerte en gjeng. Videre var læreren oppmerksom på en særdeles kløktig måte, der han behandlet henne som alle de andre gutta, men diskret sa fra at hun måtte si fra hvis det skulle oppstå noe.

– Han tok meg til side, uten å gjøre noe stort nummer ut av det, og sa jeg måtte si fra hvis jeg ikke trivdes. Jeg følte meg alltid trygg. Han fulgte også opp kontakten med selskapet jeg utplassert i under skolegang, og sikret seg at jeg trivdes der, sier Thorsen, som for øvrig også tok allmenn påbygning mens hun først var i skole.

Hun fikk lærlingplass i det som da het Apply TB, og som har skiftet navn en rekke ganger, og som nå heter Teknisk Bureau. Hun har med andre ord blitt værende.

– Jeg hadde læreplass i vedlikeholdsavdelingen på Kværner i Stord, og så har det gått slag i slag. Nå er jeg ansatt i den maritime avdelingen, og er stort sett på reisejobb offshore, sier Thorsen.

– Jenter trekker jenter

Hun har fulgt bokvartalet til Sverdrup-plattformen i dets livsfase. Helt fra den bare var et skall og var under oppbygning i 2017, til den ble slept ut i 2019, og til nå, hvor hun for tiden jobber som elektriker på plattformen, med to uker i Nordsjøen og fire påfølgende uker med avspasering.

– Da jeg begynte i Apply TB i 2009 ble jeg fort opptatt av jenter i faget. Vi var to i mitt lærlingkull, men totalt fire jenter som jobbet sammen. Det var kjekt, og jeg ble fort vant til at det var normalen. Så falt de litt fra og begynte andre plasser, og det ble bare meg igjen på den avdelingen. Da ble det mer ensomt, minnes Thorsen.

Hun legger til at det har blitt ganske mange kvinner i bedriften de senere år. Der hun jobber er de 10–12 ute i produksjon av 110 ansatte totalt. Hun var også involvert i et boligkvarterprosjekt på et verft i Stord, der det nesten var 17 prosent kvinner av 70 elektrikere. De kunne fylle et helt lunsjbord, og det var uvant, men også veldig moro.

– Det er ofte sånn at arbeidsplasser med jenter trekker jenter. Da er som regel forholdene ordnet når de kommer. Arbeidsplasser uten jenter, og som kanskje aldri har hatt jenter, kan gjerne ha større utfordringer. Det er ikke alt en tenker på når en får inn jenter. Jeg har snakket med montører som skal ut i mammapermisjon, der lederen ikke har tenkt på alt det innebærer, sier Thorsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SNAPPER: Slik kan det se ut, når Henriette Thorsen «snapper». Her tar hun selfie med Mari Stormark Helland.

SNAPPER: Slik kan det se ut, når Henriette Thorsen «snapper». Her tar hun selfie med Mari Stormark Helland.

Leif Martin Kirknes

Skulle bli snekker

Mari Stormark Helland gikk tilbake på skolebenken i 2012. Opprinnelig gikk hun byggfag og tømrerlinja, til fars store sjokk, som hadde sett for seg helse og sosial. Det blei også stilt spørsmål fra lærere, som mente jobben ville være for tung siden hun var så liten og tynn.

– Det var helt selvfølgelig for meg at det var snekker jeg ville bli. Jeg ville fort inn i utdanning og bli økonomisk selvstendig. Helse og sosial hadde ikke vært noe for meg, den type jobb hadde spist meg opp. Jeg hadde tatt med meg jobben hjem. Det slipper jeg nå, jeg har ingen problemer med å legge fra meg koblingene på jobb!, forteller hun.

Hun vurderte opprinnelig elektro, men fikk høre at matten var komplisert og var redd hun ikke ville klare den. I ettertid mener hun at tømrer-matte egentlig er hardere enn elektro-matte.

Men da Helland var ferdig med utdanning, slet hun med å få lærlingplass som tømrer.

Tilbake til skolebenken

24 år gammel gikk Mari tilbake på skolebenken for å bli elektriker. Etter at hun begynte på utdanningen fikk hun også to barn, og begynte derfor først i lære i 2017 etter hennes andrefødte hadde fylt ett år.

• Les også: – Jeg mener det burde være en rett å kunne bli elektriker, uansett hvor gammel du er, sier Inger Vagle

Helland bemerker at det var stor forskjell fra da hun tok byggfag en del år tidligere og til nå.

– Jeg var veldig naiv og ble veldig overrasket over at det skulle være så mye motgang på grunn av kjønnet mitt da jeg startet på i byggfag i 2003, at det ene og andre skulle by på utfordringer. Dette var veldig forskjellig i 2012, der en mer ble sett som eleven en var og ikke om en var jente eller gutt. Så det har vært en utvikling!, sier hun.

Det var fire kvinner i klassen på VG1 og fem andre kvinner på VG2. Helland, som var litt eldre enn dem, har ikke holdt kontakten med alle, men vet at i hvert fall tre av dem har fullført utdanningen.

Takknemlighet

Som lærling søkte hun seg bevisst mot Teknisk Bureau, avdeling Bømlo, i et selskap hun visste det ville være muligheter for å få prøve litt av hvert forskjellig.

Hun besto fagprøven i 2019, og jobber nå som med nybygg og service. For tiden på Stord-avdelingen.

– Det er kjekt å få være litt forskjellige plasser. Selv om man er ferdig med læretida trenger man ikke slutte å lære!

Det finnes nok av små gleder i hverdagen som elektriker, mener Helland.

– Folk er avhengig av strøm, så en opplever mye takknemlighet!

Starte tidlig

Når det gjelder rekruttering til yrket mener montørjentene at innsatsen må settes inn mye tidligere enn i dag.

Å henvende seg til dem som straks skal velge linje, da er det allerede for sent, sier Helland og Thorsen.

De er tidvis på skolebesøk til 9. og 10.-klassinger, og da gjelder det å tilpasse språket så ungdommen ikke faller ut. Når de er på slike besøk snakker de generelt om mannsdominerte yrkesfag, og ikke bare elektro.

Tilbakemeldinger tyder på at de klarer å så noen frø.

Svak rådgivning

Helland og Thorsen er ikke imponert over rådgivningstjenesten i skolene. Der er det en jobb å gjøre, mener de.

De har selv dårlig erfaring fra sin tid, og har blitt overrasket når de har blitt fortalt at dette ikke har endret seg stort: yrkesfagene blir sjeldent spilt inn som et alternativ og rådgiverne virker ikke spesielt motiverte og energiske, og ser dessuten ut til å tenke veldig kjønnstradisjonelt, er inntrykket.

Folk som er usikre på hva de vil, burde heller penses inn på yrkesfag, mener Helland og Thorsen, som påpeker at da har man jo et yrke å teste ut – og så kan man ta allmenn påbygning hvis man angrer.

– Livet når du er 15, sammenlignet med når du er 20, kan være helt forskjellig. Det er så sinnssykt mye som skjer på de årene, sier Thorsen.

• Les også: – En viktig del av livet mitt og identiteten min, sier Berit Jagmann

Permisjon, svangerskap, sykemelding, bekledning

I montørjentene på Snapchat er det 7 faste bidragsytere som rullerer på hvem som styrer kontoen, og i tillegg spes det på med «gjestesnappere».

De har noen retningslinjer og røkter litt innimellom for å luke ut slibrig ugress slik at gjestesnappere, noen av dem lærlinger, skal slippe å måtte forholde seg til når det fra tid til annen kommer inn sleske kommentarer- som heldigvis er blant sjeldenhetene, ifølge Thorsen og Helland.

– Det er 98 prosent som kommer med oppegående problemstillinger, sier Thorsen.

Ifølge Helland er det noen gjengangere blant de gode spørsmålene, og det handler om foreldrepermisjon, svangerskap, sykemelding og klær og sko. Montørjentene tester selv ut ulike kleskolleksjoner for å se hva som fungerer bra til yrket.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Snap-koden til Montørjentene, @montorjenter

Snap-koden til Montørjentene, @montorjenter

Dårlig tilpasset kvinner

Problemet er at elektrikerklær typisk er tilpasset mannfolk, og da passer dårlig til kvinner.

For eksempel kan knesbeskyttelsen bli hengende på leggen, mens resten av buksa subber langt under skoene.

Kanskje må buksa snurpes kraftig til med belte, og da blir verktøylommene vanskelige å bruke, og kanskje kommer det en vond stoffklump på magen.

Å bære verktøyet på vest er ingen god løsning slike tilfeller.

– Vekten av verktøy blir fort hengende på korsryggen, mens med en bukse laget for damer kan en kjenne at vekta blir bedre fordelt. Å bære verktøyet på vest er ingen god løsning slike tilfeller, for da lider jo skuldrene som allerede er utsatt i dette yrket, forklarer Helland.

Et HMS-spørsmål

Det finnes arbeidsklær tilpasset kvinner, men mange bedrifter kvier seg for å betale for dem fordi de koster mer. Samtidig vil de heller ikke gå ned i pris hvis de forblir en vare få kjøper inn.

– Vi prøver å nå ut til bedriftene om at disse klærne finnes og kan bestilles, men mange bedrifter sier det er for dyrt. Men det er jo for dyrt fordi ingen vil kjøpe dem!, sier Helland, som legger til at upassende klær også i verste fall kan føre med seg sykemeldinger.

Thorsen er enig i at klær også er et HMS-spørsmål.

– Det går jo på kroppen løs hvis du alltid skal gå i sko og klær som ikke er tilpasset din kropp. Men det handler også om å føle seg vel på jobb, samtidig som det ikke handler om mote – ville jeg vært fin på jobb, hadde jeg valgt meg et annet yrke, sier hun, og legger til at klær som passer bedre, trolig også blir behandlet bedre – som igjen kan være kostnadsbesparende.

Tampongskift i bilen

Når det gjelder kvinnegarderober er det en sak montørjentene jobbet mye med, særlig opp mot EL og ITs tariffkonferanse i 2019. Det var viktig at dette kom inn i tariffavtalene i fjor, mener hun, selv om ordlyden er litt forskjellig i de ulike avtalene.

Thorsen er mest skeptisk på vegne av byggebransjen, der det noen steder har vært sånn at kontorbrakkene er damegarderober fra 06:50 – 07:00 og fra 14:50 – 15:00. Andre steder har det vært så ille at kvinner har fått utlevert bøtter, med beskjed om at det er toalettet.

Thorsen har hørt om kvinner som ser seg nødt til å ty til arbeidsbilen for å skifte bind og tamponger på en noenlunde sanitærmessig fornuftig måte.

– Det er jo ikke bare å gjøre dette midt på en byggeplass. Jeg har hørt om flere som skifter tampong bak i bilen. Det er ikke greit, mener Thorsen, som påpeker at det kan oppstå infeksjoner hvis sanitærutstyret blir smusset til.

• Les også: Kvinnelige montører får plastbøtter som do på anleggsplassen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FAMILIE: Både Mari og Henriette har etablert familer og har flere barn. De mener elektrobransjen, og sikker også mange andre yrker for øvrig, har en vei å gå med å legge til rette for kvinner som kommer tilbake etter mammapermisjon. - Der forsvinner det mange jenter ut av yrket, sier de.

FAMILIE: Både Mari og Henriette har etablert familer og har flere barn. De mener elektrobransjen, og sikker også mange andre yrker for øvrig, har en vei å gå med å legge til rette for kvinner som kommer tilbake etter mammapermisjon. - Der forsvinner det mange jenter ut av yrket, sier de.

Leif Martin Kirknes

Spøkelses-garderobe

Hun legger til at også verftsindustrien kan ha sine utfordringer.

– Et sted jeg var, gikk det nærmest rykter om en kvinnegarderobe, og om at det var mulig å hente ut nøkkel. Det hadde ikke vært kvinnfolk der på 10–15 år, og var som å komme inn i en scene i Tsjernobyl, der det var grått av støv og lyset hadde gått. For det vaskes jo ikke hvis det ikke er kvinner der, sier hun.

– Så da måtte jeg be sjefen om å få en time på meg til å vaske meg en vei bort til toalettet og så få rengjort toalettet, som jeg heldigvis kunne spyle med dusjen. Men jeg hadde ikke noe ønske om å henge fra meg noe i det skitne garderobeskapet, sier Thorsen.

• Les også: Elektriker Kristine forteller om elendige brakkeforhold for kvinner

Tøft etter mammaperm

Et annet sted der arbeidsgiverne kunne vært mer frempå, er når det gjelder familieforøkelse, mener Helland. Det er mange kvinnelige elektrikere som syns det er tungt å komme tilbake etter mammapermisjon.

– Det er en gjenganger med folk som ikke lenger er i bransjen fordi det ble for tøft da de skulle komme tilbake, lite tilrettelegging og fleksibilitet, sier hun, og legger til at det nok gjelder andre bransjer også.

Ofte tror lederne at nybakte mødre kommer tilbake etter permisjon med hodet 100 prosent til stede i jobben og med full hukommelse på alt arbeidsrelatert, poengterer hun, mens Thorsen legger til at mange kanskje ammer ennå og har rett på en time arbeidsfri.

– Det er ikke alltid sånn at kroppen er klar for å komme tilbake igjen, og så er det ikke alle som har mulighet til å ta ulønnet permisjon, sier hun.

Beholde kvinnene i produksjon

Andelen kvinner i utradisjonelle yrker økte i fjor. Søkertallene for 2021 kommer rundt midten av mars. Thorsen mener rekruttering er viktig, men legger også til:

– Det er også like viktig å beholde jentene som kommer inn i bransjen. Spesielt rundt fødsel og permisjon er det mange som faller fra og går over til å studere. Det hender de fortsetter i bransjen, men de slutter å jobbe ute til fordel for kontorjobb og ingeniør. Vi vil gjerne ha de ute i produksjon!, sier Thorsen.

• Les også: – Kjønnsbalanse er bra for lønnsomheten, mener Nelfo

Montørjentene er også på Instagram. Her representert via energimontør Tanya i BKK:

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
08.03.2021
10:09
08.03.2021 15:38