Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Jeg liker å skru. Synes det er helt fantastisk, sier Inger Vagle, elektriker, elektroinstallatør, elektrolærer og senere også lærer for yrkesfaglærere ved Oslo Met.

Da hun tok fagbrev elektro i 1982, var hun en av de første kvinnene til å få fagbrevet.

At det ble elektro, var egentlig en tilfeldighet for hennes del. Hun hadde vært gjennom gymnaset i Lofoten, på naturfaglinja, og ante lite om at det også eksisterte noe som het yrkesfagskole mens hun testet ut utdanning innen først biologi og deretter forsøksvis fysioterapi i Berlin, der hun reiste hjem med uforrettet sak og fant ut at hun måtte prøve ut om omsorgssektoren kunne være et sted hun ville trives.

Etter en lovende start som pleiemedhjelper, kom hun så til en avdeling der det var strikte oppskrifter for hvordan ting skulle gjøres og lite rom for å få lov til å tenke selv.

Det var da hun og Randi Solberg ble enige om at de skulle begynne på elektro, uten å helt ane hva elektro egentlig var for noe.

Les også: Henriette og Mari kobler kvinnelige elektrikere sammen gjennom Snapchat

Kvinner også på andre mannsdominerte linjer

Slik gikk det til at Vagle og Solberg begynte på yrkesfagskolen på Sogn, som to av ikke altfor mange kvinner.

At det var få kvinner der var heller ikke noe Vagle egentlig hadde fått med seg, eller tenkt så mye over. Men samtidig var det et knippe kvinner som på den tiden var inne på mannsdominerte utdanninger på Sogn, og noen av disse var med på å etablere nettverket Kvinner i Mannsyrker.

– Det var ikke sånn at vi tenkte vi var veldig få kvinner som gikk elektro på Sogn den gangen. Vi fikk vel kanskje litt sjokk, men tenkte vi skulle fullføre det vi hadde begynt på, sier Vagle.

Hun legger til at hun og de fleste «klassekameratene» på den tiden hadde flere år på baken enn dagens typiske elever, som kan ha gjort det enklere å gå gjennom skolen som «minoritet».

Mer om det om litt.

Les også: Berit var eneste jente på byggeplassen: – Gutta passet på meg som om jeg skulle vært søstera deres

Godt fagmiljø

Å få lærlingplass skulle vise seg å være svært krevende. Etter fryktelig mange søknader, der selskapene var skeptiske til at Vagle enten bare skulle kjapt innom og så ta videreutdanning eller flytte rett tilbake til Nord-Norge, fikk hun til slutt napp hos Erling Storm Elektriske på Vinderen, der sjefen likevel tillot seg å spørre om hvorfor Vagle ikke hadde blitt sykepleier slik som datteren hans.

Storm hadde hatt en kvinnelig elektrikerlærling innom noen år tidligere, som forsvant ut av selskapet før hun fikk fagbrev. Vagle traff henne aldri, og vet ikke hvorfor hun sluttet, men fant seg selv godt til rette i selskapet.

Det at hun på første oppdrag ble satt til å bore hull i en uke i en betongvegg med 25mm bor, tror hun var noe de gjorde mot alle nye. Derimot satte hun ikke pris på tilbudet om rosa bil etter å ha bestått fagprøven, men legger til at hun ikke vet om det var ment som en spøk.

Men la det ikke være noen tvil om at Vagle trivdes svært godt. Hun beskriver fagmiljøet i selskapet som særdeles bra. Mange ble senere installatører og kom inn i fagprøvenemnda med mer.

– Vi var veldig opptatt av fag. Vi fikk lov til å sitte i matpausen og diskutere fag på vertshuset Jeppe, og kunne ellers kontakte hverandre hvis vi hadde spørsmål. Et godt arbeidsmiljø der du får diskutere fag er gull verdt, mener Vagle.

Se utviklingen: Fem ting du bør vite om kvinnelønn

Saken fortsetter under bildet.

ENGASJERT: Inger Vagle er fortsatt svært engasjert i faget, og sluttet å skru for kun få år siden.

Leif Martin Kirknes

Skammelige garderobeforhold

Etter fagprøven ble det mye servicearbeid, noe Vagle fant veldig ålreit. Kundene lot seg ikke affisere nevneverdig av kvinnelige elektrikere.

– Jeg var såpass lenge i selskapet at folk på Vinderen visste at det var noen jenter som var der. Margrethe Tschudi kom inn i Erling Storm og i læra hos meg, og vi var der i flere år. Men det var litt sånn den gangen, som nå, at hvis du hadde med deg en lærlinggutt kunne de hende de henvendte seg til ham. Samtidig var det mange som kanskje heller ville ha en jente, fordi de trodde vi var flinkere til å feie opp etter oss, selv om det var en del av arbeidskulturen på Vinderen også hos gutta, sier Vagle.

På byggeplasser kunne man oppleve «kanon dritings» murere. Vagle lot seg ikke plage av det.

– Det kan være fordi jeg er nordlending, eller fordi jeg var eldre, men jeg var kanskje ikke så lett å sette ut. Heldigvis er fulle murere nå en svunnen tid, sier Vagle.

Derimot er hun irritert over at det selv i dag ikke finnes egne kvinnegarderober på byggeplassene, slik det først i lønnsforhandlingene for 2020 har blitt tariffestet for blant annet elektrikere. Uverdig og skamfullt, mener Vagle, som mener det ville vært en lavthengende frukt for å få flere kvinner inn i yrket.

– Du gikk ikke på do på en byggeplass. Jeg har god trening i å ikke gå på do. Skammelig og uverdig, også for gutter. Helt på trynet, sier Vagle.

Pedagogikk

Hun og Margrethe Tschudi tok installatørprøven i 1992 og startet elektriker-selskaper med samarbeidsavtale, der de kunne dele på hvem som hadde ansvaret. Samtidig tok Vagle pedagogikk-utdanning, og overtalte Tschudi til å gjøre det samme, for å ha et bein til å stå på hvis det ikke ble nok jobber som installatør.

– Det er viktig å være to. Jeg og Margrethe skrudde sammen, helt til for seks år siden. Det hadde nok ikke vært mulig hvis det ikke var for at jeg vekslet mellom elektro og pedagogikk, tror Vagle.

Parallelt med å være installatør i rundt halv stilling, var hun også i mange år lærer på Etterstad i rundt halv stilling. Slik har det seg også at hun ble medlem i Utdanningsforbundet, og ikke EL og IT. Forbundet ønsket henne ikke velkommen på den tiden, siden hun også var lærer. Men Vagle trivdes godt som lærer.

– Det var en veldig fint å få jobbe med ungdom. Jeg satt i prøvenemnda, så det var fint å kanskje få se de man hadde i førsteklasse komme opp til fagprøven etter fire og et halvt år. Jeg likte begge deler, både elektro- og lærerjobben, og klarte ikke å kutte ut den ene delen til fordel for den andre, sier Vagle.

Les også: Sandra er elektriker, politiker og «brysom tillitsvalgt»: – Det har satt sine spor å vokse opp med bare brødre

Ballet på seg

Hun har hovedfag i yrkespedagogikk og doktorgrad fra Roskilde Universitet i Danmark og er i dag førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet, eller Høgskolen i Akershus som det het da hun begynte.

– Det har ballet på seg med prosjekter og jeg har tatt eksamener etter hvert som prosjektene har kommet, forklarer Vagle, som også sitter i faglig råd elektro og hjelper til med å forme fremtidens elektrikerutdanning.

– Hvordan tror du arbeidslivet som elektriker har utviklet seg fra da du begynte til nå?

– Jeg kan si mye rart om hvordan det var. Men likevel tror jeg dagens arbeidsliv er mye røffere, sier Vagle.

Saken fortsetter under bildet.

Inger Vagle og Ellen Møller forsvarte sin doktorgrad i 2014, med tittelen «Kjønn på dagsordenen gjennom to-, tre- og firepartssamarbeid innen elektrofag (bilfag) i det yrkesfaglige feltet i samarbeid med bilfag (elektrofag)»

Torgny Hasås

Stort valg i ung alder

En stor forskjell fra da hun selv valgte utdanning til nå, er at skolestrukturen var annerledes. Med yrkesfagskole kunne du velge elektro etter at du hadde vært gjennom gymnas. Det er et dilemma når 14-15-åringer dermed må holde seg til valget de tar i en såpass ung alder, mener Vagle.

Det er en alder der de fleste er usikre på seg selv og omgivelsene, og redde for å skille seg ut, og det derfor er mye tøffere å velge utradisjonelle utdanninger, enten det er kvinne på elektro eller mann på helsefag. Mange tar kanskje studiespesialisering uten å ha en idé om hva de vil videre i livet, påpeker hun.

Hvis du tar studiespesialiserende linje i dag, men etterpå finner ut at vil bil elektriker, må du vente til du er 25 år og ta det som voksenlærling. Du har rett til å gå videregående, men den retten gjelder bare én gang. Og som lærling i den alderen får ikke bedriften de samme lærlingtilskuddene som for de yngre, dermed er det ekstra vanskelig å finne lærlingplass.

– Jeg mener det burde være en rett å kunne bli elektriker, uansett hvor gammel du er. Sånn som det er nå, kan jeg begynne å studere medisin hvis jeg vil og kommer inn, til tross for min alder. Mens det å ta fagbrev er en barriere, sier Vagle, som vet om folk som har tatt yrkesfag som voksne og som stortrives og angrer seg på at de ikke forfulgte den karrieren tidligere.

Ung og usikker

Hun mener det å satse alle kluter på å jevne ut kjønnsbalansen ved å strekke seg ut til 15-åringer er feil fremgangsmåte.

– Du kan ikke forvente at unge jenter og gutter på 14–15 år skal løse det kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi har. Det må gjøres på systemnivå, mener Vagle.

Hun legger til at det også viktig å ha riktig oppfølging underveis hele veien gjennom utdanningen. Alt fra at lærere har kunnskap om hvordan de skal håndtere det å ha en minoritetsgruppe i klassen til hvordan fylkene tar ansvar for å følge opp lærlinger ute på byggeplasser. I andre enden går det stort sett greit med folk så lenge de kommer seg gjennom utdanning og læretid og får fagbrev, ifølge Vagle.

– Det er når du er ung at du er usikker og ikke vet. Du er ung, og ikke vet hva som er greit og ikke greit å bli utsatt for, sier Vagle, som mener fylkene er nødt til å følge bedre med på hva som skjer i lærlingtiden.

Nettverks-«tvang»

Likestilling er kontinuerlig arbeid, påpeker hun. Den magiske prosentandelen er 20. Synker kjønnsandelen under det, så blir det mye vanskeligere med rekruttering – av begge kjønn. Å ha god rekruttering av begge kjønn gjør samtidig yrkesfag mer attraktivt generelt, ifølge Vagle.

– Med mer mangfold, blir det mer attraktivt, og det hjelper i seg selv. For å få til det mangfoldet, må du gjøre noe med systemet. Da må få til ivaretakelse, klasseledelse, opplæringsledelse og overordnet vern. Og nettverk, i skole, i læretida og i bedriftene, selv om ikke alle ser at de trenger det der og da. På Etterstad var det sånn at jentene måtte bli med i nettverket, og sånn var det med den saken. Det hjelper å ha noen å kunne snakke med senere, sier Vagle.

Jenter i bil og elektro

Inger Vagle og bilmekaniker Ellen Møller var med på å stiftelsesmøtet til organisasjonen Kvinner i Mannsyrker som eksisterte fra 1980 – 1990-tallet, jobbet begge som lærere ved Etterstad og skrev boka «En av gutta?» sammen, utgitt i 2003, om hvordan en kan gjøre mannsdominerte fag attraktive for kvinner.

Etter å ha skrevet boka, utfordret de to LO på at NHO var mye flinkere i arbeidet med utjevning av kjønnsbalanse. Da ble det fart i sakene, og bedriftsutviklingsprosjekt Jenter i bil og elektro kom til veie, der de to ble veiledere.

Forprosjektrapporten var ferdig våren 2007, og prosjektet ble startet opp i 2008. Norsk Teknologi, Norges Bilbransjeforbund, Fellesforbundet og EL og IT Forbundet samarbeidet om prosjektet, og fikk støtte fra Hovedorganisasjonenes Fellestiltak og senere Utdanningsdirektoratet.

Doktorgrad

I 2011 begynte Vagle på OsloMet. For å få Jenter i bil og elektro forankret inn i en organisasjon, kontaktet de to OsloMet, som førte til at deler av prosjektet ble gjort som forskning med veiledning fra Roskilde universitet. Det resulterte i doktorgradene hun tok samtidig med Ellen Møller i 2014.

Prosjektet Jenter i bil og elektro var ferdig i 2013, og i løpet av den tiden ble det også etablert kvinnenettverk som «Kvinner i utradisjonelle yrker».

Samme år vant Møller og Vagle LOs likestillingspris, noe Vagle føler vel så mye var en pris dedikert til bedriftene, nettverkene og folkene og ildsjelene som jobbet i klubbene og bedriftene. «Dere har klart å skape unike endringsprosesser», sa LO-leder Gerd Kristiansen, og la til at antallet kvinner som avlagt fagprøven i bil- og elektrofag hadde økt betydelig i prosjektperioden.

Fylkene som brems

Inntrykket gjennom prosjektet, har vært at det er et ønske om bedre kjønnsbalanse hos bedriftene, der mange av dem nå har sjefer som kommer fra hjem og familier det er helt naturlig med likestilling. Derimot møtte de lite handling fra både fylker og utdanningsdirektoratet.

Vagle savner 80-tallets likestillingsansvarlig i fylkene. Uten en slik ansvarlig, er det lett for at ansvaret pulveriseres, forklarer Vagle. Utdanningsdirektoratet har sagt at ansvar for fagopplæringen ligger i fylkene, og fylkene har ikke hatt likestillingsansvar siden 80- tallet. Likestilling skal implementeres i alt, og da forsvinner ansvaret, forklarer hun.

– Det største hinderet i prosjektet Jenter i bil og elektro var faktisk fylkene, sier Vagle.

Saken fortsetter under bildet.

PRISVINNENDE: I 2013 fikk Inger Vagle og Ellen Møller likestillingsprisen av LO-leder Gerd Kristiansen.

Sissel M. Rasmussen