Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Tidligere elektriker Berit Jagmann var den første kvinnen på landsmøtet til NEKF, ett av det gamle forbundene som nå er innbakt i EL og IT Forbundet. Hun kom dit via Elektromontørenes forening Oslo og Akershus (EMF).

– Jeg ble tatt godt imot i EMF og NEKF. Jeg tror mange av de gamle gutta synes det var stas at det kom en dame, sier Jagmann.

Hun må flire av misforståelsen som oppsto på hennes første landsstyremøte, da Terje Skog fra Heismontørenes Fagforening ønsket velkommen til alle delegater og delegatesser, mens mange i salen hørte det som «delegater og delikatesser» og dermed tok til talerstolen for å ta henne i forsvar.

– Vi lo godt på Oslobenken, som visste at det ikke var «delikatesse» han sa. Men det var hyggelig at så mange skulle opp og forsvare meg, sier Jagmann, som legger til at hun mistenker at Terje Skog er lei av høre den historien gjenfortalt, og at den ikke nødvendigvis trenger å vies spalteplass.

Men til glede for nye lesere kunne ikke Nettverk dy seg.

Les også: Henriette og Mari kobler kvinnelige elektrikere sammen gjennom Snapchat

Handy far, jobbende mor

Berit Jagmann ble født i 1957, og vokste opp i Årvoll/Disen-traktene i Oslo, nederst i Groruddalen og vis-à-vis Aker sykehus. «Oppvokst rundt Sinsenkrysset», som hun pleier å si. Under oppveksten på 60/70-tallet var samfunnet preget av likhet.

– Ingen hadde innmari mye. Alle hadde litt dårlig råd. Det var ikke så mye materielle ting. Det var ikke så store forskjeller. De skikkelig rike var skikkelig rike den gangen også, men de bodde helt andre steder, så dem møtte du på en måte ikke. Ellers var det en trygg tid, der unger var mye ute og lekte sammen, helt til de ble ropt inn. En veldig sosialdemokratisk tid, beskriver Jagmann.

Hun var den yngste i en søskenflokk på tre, hvorav en eldre bror (+2 år) og en eldre søster (+4 år). Både moren og faren hadde utdannelse. Dette var en tid der mødre ofte var hjemmeværende, men Jagmanns mor var sykepleier på fulltid. Det ble også søsknene etter hvert.

Faren jobbet som økonom, men var veldig handy på fritiden og ellers i livet. Rett hjem, skifte klær, og så mekke bil. Som 10-11-åring hjalp unge Berit Jagmann far med å snekre hytte på Solør.

Jagmann tilhørte også den radikale venstresida og fulgte sin bror sitt engasjement inn i Rød Valgallianse (RV).

Aktuelt: Hva skjer på kvinnedagen? Her er oversikten og parolene

To kvinner i to klasser

Etter å ha vært gjennom gymnas på Sinsen og jobbet to år som barnehageassistent, søkte hun seg til elektrikerutdanning på yrkesskolen på Sogn i en alder av rundt 20. At det var få kvinner som tok et slikt yrkesvalg på den tiden, tenkte hun egentlig ikke stort over.

– Jeg tenkte ikke så mye på det. Men jeg tror faren min var stolt over meg. Siden søsknene mine hadde valgt å bli sykepleiere som mora mi, hadde jeg på en måte valgt mer i hans retning. Jeg opplevde å få støtte hjemmefra og valget mitt føltes ikke så rart, sier Jagmann.

Kravet hjemmefra var at utdannelse – det må du ha. Men at hvilken utdannelse det skulle bli, var underordnet. Elektrikerutdannelse var helt greit i så måte, minnes Jagmann.

– Det var ikke mange jenter som valgte annerledes på den tiden. Men at foreldrene mine gjorde ting litt annerledes, ga meg kanskje litt større frihet til å ta sånne valg. Jeg var oppvokst med at man kunne gjøre ting og lage ting, sier Jagmann.

Hun trivdes greit på skolen, der hun var en av to kvinner på elektrolinja på Sogn. Men at de to ikke ble plassert i samme elektroklasse på Sogn, mener hun var dumt.

– Vi var ganske skuffet fordi de ikke klarte å plassere oss i samme klasse. Det var ganske meningsløst, sier Jagmann.

Oversikt: Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Saken fortsetter under bildet

TRYGT: – Elektrikergutta passet på meg som om jeg skulle vært datteren eller søstera deres, sier Berit Jagmann om lærlingtiden som trolig eneste kvinne på en stor byggeplass på 80-tallet.

Leif Martin Kirknes

Lite tull

Det var ikke så lett å få lærlingplass. På den tiden måtte du fikse alt det selv, det var ikke noe opplæringskontor og hjelp å få.

Jagmann endte opp i Erling Storm Elektro, som var et av firmaene som tok inn kvinner. Dermed var et lite miljø for kvinner, som kom godt med – selv om mannfolka oppførte seg.

– Kanskje nettopp fordi jeg var minoritet, opplevde jeg å bli tatt veldig godt vare på av gutta jeg jobba med. Det var lite tull i Erling Storm. Det var stort sett ålreite folk som jobba der. Jeg tror mange av de litt godt voksne gutta som jobba der synes det var bra at det var litt jenter der, sier Jagmann.

Hun legger til at det jobbet godt respekterte baser der.

– Jeg tror ikke det var så mye rom for andre å komme med noe kødd. Hvis noen hadde kommentert noe mens jeg ikke var til stede, har jeg inntrykk av at det ble slått ganske hardt ned på. Det var en bevissthet rundt det. Hvorfor det snakkes mer om problemer med dette nå, vet jeg ikke, sier hun.

Mye delt: Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

Tradisjon og fordommer

Første oppdrag, i lærlingtiden, var på en byggeplass relatert til papirindustrien på Furuset, der de holdt på i halvannet år. Jagmann hang opp armaturer i taket og vokste seg ut av flere skjorter underveis.

Kvinnegarderober og -toaletter var det ikke. Det var heller ikke noe som ble diskutert. Det var bare sånn det var.

– Det var en stor byggeplass. Jeg tror ikke det var andre jenter på den byggeplassen i det hele tatt. Men elektrikergutta passet på meg som om jeg skulle vært datteren eller søstera deres. Jeg ble ikke utsatt for trakassering og tull, sier Jagmann.

– Jeg opplevde egentlig ikke at det var vanskelig å være ung jente på byggeplassen. Men det var litt ensomt. Du savner andre jenter. Det blir jo et litt spesielt miljø når det bare er gutter, så du kunne ikke være hårsår. Men jeg opplevde at det var et yrke som gikk fin an for jenter å utøve. At det var tradisjon og fordommer som gjorde at det ikke var flere jenter der. Det tror jeg fortsatt, sier Jagmann.

Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Kvinne-miljø

En av grunnene til at det fortsatt er få jenter som velger mannsdominerte yrker handler om at det blir for få kvinner til å kunne etablere et miljø, slik at en risikerer å ende opp som eneste kvinne, tror hun.

– Det er bra å være i et yrke du liker, men også ålreit å kunne snakke med folk som tenker mer som deg eller som har samme erfaringsbakgrunn. Det gjelder også menn i kvinnedominerte yrker. Det er kjedelig å være bare én. Du risikerer frafall hvis du ikke har en viss andel kvinner, en kritisk masse, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

GRØNLAND: Berit Jagmann leder Grønland beboerforening, og har bodd i i strøket i mange år.

Leif Martin Kirknes

Rødt og beboerforening

Jagmann vært engasjert i lokalpolitikken på vegne av RV og nå Rødt i mange år. I dag har hun trappet ned vervene og sitter i behandlingsutvalget i Rødts etiske råd, som håndterer saker om seksuell trakassering. Som heldigvis er få, legger hun hastig til.

Ellers er hun mer aktiv som leder i Grønland beboerforening, det den store saken nå handler om det åpne rusmiljøet som nå har etablert seg i et boligområde på Grønland.

Hun har også vært tillitsvalgt i Elektromontørenes forening i Oslo og Akershus (EMF). Det var litt før midten av 80-tallet at hun, som første kvinne i historien, ble tillitsvalgt i EMF.

Hun ble en del av den radikale opposisjonen som vokste fram, og var også landsstyredelegat i Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund (NEKF).

Mye lest: Victoria (23) fikk beskjed om å ikke «jåle seg» da hun skulle på jobbintervju

Kontakt med «gamlegutta»

Jagmann var i løpet av EMF-tiden også studieleder i foreningen i et par år, før hun fikk permisjon da hun ble ansatt som bystyrerepresentant for RV i Oslo rundt 90-tallet.

– Det var ålreite tider! Hans Felix var en del av det også, men han gikk over til forbundet i løpet av den perioden. Han var kanskje ikke like begeistret, vi var kanskje litt for radikale. Det var en ålreit tid, selv om det oppsto litt drama rundt dette i EMF etter min tid, sier Jagmann.

Hans Felix ledet EL og IT Forbundet fra 2001–2015.

Jagmann har fortsatt kontakt med «gjengen» i 80-tallets EMF. De hadde blant annet et treff en tid tilbake.

– Når jeg kommer dit og treffer disse gutta, så må jeg si jeg føler meg hjemme. Det er en viktig del av livet mitt og identiteten min, og var en viktig periode, sier Jagmann.

Se utviklingen: Fem ting du bør vite om kvinnelønn

Sliter på kroppen

Ikke minst har det gitt verdifull innsikt hun kan dra nytte av i sitt nåværende yrke som advokat, forklarer hun.

Advokatutdanningen startet Jagmann med for å ha noe å falle tilbake på. Et nytt kne som kom på plass i 2019 vitner om at dette har vært en god beslutning. Utdanningen startet hun like før 40-årsalderen, samtidig som hun jobbet som nestleder i RV og gruppeleder for RV i bystyret, med disiplinert og nøye tilmålte lesesesjoner på kjøkkenbenken.

– Å være elektriker er jo et yrke som sliter på kroppen. Kneet mitt ville gjort at jeg hadde blitt uføretrygdet for flere år siden hvis jeg fortsatt hadde vært elektriker. Jeg skjønte at det var lurt å ha noe å falle tilbake på. Jeg kunne jo blitt ingeniør, men er ikke så opptatt av tall og beregninger. Så da valgte jeg å gjøre noe annet, sier hun.

Viktig å vite: Seksuelt trakassert på jobb? Dette gjør du

LO-rabatt

Etter å ha fått bevilgning startet hun en advokatpraksis som nå behandler et vidt spekter av rettsområder, både som forsvarer og bistandsadvokat.

Hun tar også saker med tvangsekteskap og æresrelatert vold, arbeidsrett og familiesaker.

Hun får også noen klienter via El og IT, som har organisert seg for sent til å få rettshjelp fra LO.

Hun gir rabatt til alle som er fagorganisert.

– Jeg ser det kan være ganske store konsekvenser for folk som ikke er fagorganisert, sier Jagmann.

ADVOKAT: Berit Jagmann utdannet seg til advokat for å ha noe å falle tilbake på. At kneet røyk for et par år siden vitner om at det var fornuftig.

Leif Martin Kirknes

I en tidligere utgave av denne artikkelen stod det at Jagmann var første kvinnelige elektriker i forbundslandsstyret. Det er feil, riktig er at hun var første kvinne i landsmøtet til NEKF, som nå heter EL og IT Forbundet.