JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Elektrikerne sliter med lokale forhandlinger

Mange tar nå til orde for å styrke bestemmelsene i Landsoverenskomsten for elektrofag.
PÅ TALERSTOLEN: Geir Gjestad.

PÅ TALERSTOLEN: Geir Gjestad.

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Tidligere var elektriker et godt betalt yrke. Nå føler jeg vi har sakket veldig akterut, sier Geir Gjestad fra EL og ITs distrikt Hordaland og Sogn og Fjordane på landstariffkonferansen for elektrofag.

På denne konferansen drøftes en ting som nok er mange EL og IT-medlemmer nær: lønn og lønnsforhandlinger. I morges var det satt av en hel sesjon til å diskutere paragraf 3E i landsoverenskomsten for elektrofag (LOK), som handler om fastlønn i den enkelte bedrift.

Her var det flere som tok turen til talerstolen, til felles hadde det store flertallet et ønske om å styrke 3E-bestemmelsen som flere mener ikke fungerer.

– LOK har helt klart et stort problem når det gjelder lønn. Jeg kommer fra en relativt stor bedrift og opplever det selv på kroppen hvert år, gjennom forminsket kjøpekraft, sier Gjestad, som henviser til at lønnsutviklinga ikke holder tritt med kostnader.

– Det vi får av tillegg er stort sett på det sentrale oppgjøret. Det har skjedd en utvikling de siste årene oms gjør at vi føler de lokale forhandlingene ikke lenger er reelle. Vi føler at HR allerede har bestemt resultatet i det lokale oppgjøret før det i det hele tatt har vær forhandlinger, sier han.

HR-regime

Geir Ove Bernhoff fra Rogaland trekker fram at 3E-bestemmelsen virket greit inntil rundt 2008. Han har regnet ut at elektrikerne har lidd store tap på kjøpekraft, i overkant av 23.000 i året sammenlignet med 2015.

– Det har skjedd en stor endring i bedriften etter 2008-2009: Tidligere forhandlet vi med personalavdelingen der det satt elektrofagfolk som forsto faget. Nå forhandler vi med et HR-regime der målet er å få skvist mest mulig kroner og øre av hver enkelte ansatte, sier han.

– Vi sitter med et verktøy som fungerte før, men som ikke fungerer lenger, sier han om 3E.

Atle Rasmussen fra Hordaland og Sogn og Fjordane var også en av mange som ville styrke 3E-bestemmelsen. Han mener bedriftene har blitt mer samordna, med støtte fra arbeidsgiverforeningen Nelfo.

– Vi opplever stor forskjell på hvem som gjennomfører forhandlinger og får tillegg. De store konsernbedriftene har større vanskeligheter enn de små bedriftene der det er tettere mellom ledelse, eiere og ansatte, sier han.

Stanardsvar: får null

Torstein Kiland fra Agder har kjennskap til store bedrifter og er skjønt enig. Bedriftene har fått beskjed om å gi null, fremhever han.

– Tjener de 10 millioner det ene året, skal de tjene 15 neste, og da må jo lønna holdes nede, sier han.

Leif-Egil Thorsen fra Rogaland er enig.

– Vi har forhandlingsrett og setter oss ved bordet, men får ingenting. Det har blitt automatikk i at vi ikke får noe lokalt. Dette har jeg hørt gjelder mange bedrifter, sier han, og legger til at han ikke ønsker å gå så langt som streikerett, men at Innstillingen rundt 3E som har blitt laget før landstariffkonferansen. i alle fall er for svak.

– Vi må rive tilbake til oss makt så vi blir bedre enn arbeidsgiverne og evner å få tatt ut tillegg i 3E-bestemmelsen, sier Øivind Wallentinsen fra distrikt Rogaland, mens Bjørn Tore Fremgården fremhever at bedrifter har begynt å gi tillegg på sære kriterier som ryddig bil og strøket skjorte.

Flere distrikter har meldt at de vil sende inn forslag som spisser innstillingen

Bred debatt

Forbundsleder Jan Olav Andersen sier forbundet har bedt om en bred debatt rundt 3E etter at det har vist seg at det er mye uklarheter rundt den.

– Det er ikke tvil om at man ha forhandlingsrett om lønn lokalt, men det har oppstått en del misforståelser om hvordan det skal praktiseres, sier han.

Andersen og mange av dem som tok ordet under debatten er skjønt enige om at en mulig løsning er å satse mer på akkord. Ved å øke akkordsatsene må fastlønn etter hvert følge etter, mener Andersen.

– Viktigste enkeltelement for å få opp lønna er å øke akkordarbeidet, sier han.

Det ble også drøftet viktigheten av innsyn i lønnsopplysninger. Men det har EL og IT prøvd i arbeidsretten og tapt på.

– Å få på plass en tariffbestemmelse som opphever en dom i arbeidsretten, som vi i så fall er ute etter, er ikke helt enkelt. Men ingenting er umulig for elektrikere! Det er etter mitt syn nødvendig å gjøre et forsøk på å nulle ut eller redusere effekten av den dommen. Det er vanskelig å operere et normalt lønnssystem uten å ha innsyn. I så fall må de som forvalter LOK også ha tilgang til opplysninger om uorganiserte, sier han, og legger til at det ikke er mulig å løse bedriftenes motvilje til å sette seg ved forhandlingsbordet gjennom bestemmelser i tariffavtalen.

Forslag rundt problemstillingen skal drøftes og stemmes over i morgen.

FORBUNDSLEDER: Jan Olav Andersen. T.v. dirigent Lars Roar Mjøen.

FORBUNDSLEDER: Jan Olav Andersen. T.v. dirigent Lars Roar Mjøen.

Leif Martin Kirknes

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse