KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– Jeg synes pensjon er viktig, men pensjon hjelper meg ikke mye hvis jeg ikke har fast jobb, sier Kristine J. Wendt, Oslo og Akershus, og setter dermed ord på det svært mange var opptatt av under den fire dager lange landstariffkonferansen for elektrofagene i Tromsø denne uka.

JOBB NUMMER EN: Kristine J. Wendt mener pensjon er lite verdt hvis man ender opp med å ikke ha en jobb å gå til. Derfor vil hun ha kamp mot bemanningsbransjen.

Knut Viggen

Konferansen er en av tre i EL og IT i høst som handler om krav og prioriteringer foran neste års hovedoppgjør.

Vil veie tungt

Rundt 13.000 av forbundets i underkant av 30.000 yrkesaktive medlemmer omfattes av denne avtalen.

Selv om både energi og IKT skal si sitt i november, er kravprioriteringene og valg av oppgjørsform blant LOK'erne ganske så retningsgivende når EL og IT skal ta sitt endelig standpunkt på landsstyremøtet i desember.

Mye av debatten i Tromsø handlet om bemanningsbransjen. Det er den tillitsvalgte over hele landet er mest opptatt av og mest bekymret for skal gjøre enda større inntog i bransjen enn det man har sett til nå.

De er skremt nå

I Tromsø gikk den ene delegaten etter den andre opp og fortalte om skremmende tilstander, selv i en bransje som i allefall tradisjonelt har hatt strenge kvalifikasjonskrav for å få jobb.

– De har fått 17 år og mange sjanser på å bli seriøse uten hell, det er på tide å si at nok er nok og stoppe bemanningsbransjen, heter det i det innsendte forslaget fra Distrikt Oslo og Akershus.

– Bruk av bemanningsbyråer er med på å ødelegge fagene våre, fremholder distrikt Rogaland.

– Bemanningsbyråene har ikke lærlinger og de har heller ikke noen form for faglig oppdatering, veldig mange av de ansatte i bemanningsbyråene har ikke lønn mellom oppdrag, de får lønn langt under tariff og lite eller ingen diett når de er på reise, påpeker delegatene fra Hordaland og Sogn og Fjordane.

Oslo-rapporten

I mai, rett før LO-kongressen, kom rapporten fra fagforeningene i Oslo og Akershus som viste at nesten all innleie av arbeidskraft på byggeplassene som ble undersøkt var ulovlig. De store og tariffbundne entreprenørene var ikke noe unntak. Her hadde innleien økt fra 17 prosent til 35 prosent i årene fra 2015 til 2017. For elektroarbeidere var andelen innleide enda høyere: Hele 44 prosent.

Politisk gjennomslag?

Forbundsleder Jan Olav Andersen tok utgangspunkt i dette da han innledet debatten om arbeidslivet sett fra elektrikernes side på andre dag av konferansen, med ikke minst det tapte stortingsvalget som bakteppe.

Fra arbeidlslivsdebatten tirsdag, med fra venstre Kai-Otto Helmersen, Oslo og Akershus, Eystein Garberg, Trøndelag, Atle Rasmussen, Hordaland og Sogn og Fjordane og forbundsleder Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

– Vi må forberede oss på at det ikke er noe politisk flertall for å begrense bemanningsbransjens plass i arbeidslivet de neste årene. Så vil det nok være enkeltseire det er mulig å vinne, men den helt store drahjelpen vil vi ikke få derfra, sier Andersen, som likevel ikke vil tegne et helsvart bilde.

– Det vi ser øker veldig i arbeidslivet er det kriminelle arbeidslivet. Å bekjempe ren kriminalitet er det stor grad av politisk enighet om, forklarer forbundslederen.

Det andre området der det fortsatt er mulig å vinne politiske seire er gjennom lokale politiske vedtak som blant annet Telemarksmodellen og Oslomodellen, der det er innført innkjøpsregelverk som skal sikre et seriøst arbeidsliv.

Det tredje området, hvordan få gjennom saker det i utgangspunktet ikke er flertall for i Stortinget, blir å skape bevegelser rundt krav som blir så sterke at politikerne ikke lenger kan ignorere dem.

– Den politiske streiken i Oslo og Akershus 15. november, som handler om forbud mot bemanningsforetak i denne regionen, er en del av denne bevegelsen, sier Andersen.

Tariffoppgjøret

Kampen mot det useriøse arbeidslivet kan også føres gjennom tariffavtalene, selv om det er en krevende øvelse, mener Jan Olav Andersen.

– Det forutsetter at vi gir tariffavtalen stor nok dekning. Skal vi regulere disse tingene må vi kombinere det med en strategi som gjør at det gjelder de aller fleste.

Slik allmenngjøringsordningen fremstår i dag løser den ikke innleieproblematikken, ifølge forbundslederen.

– Så er det sånn at det går an å gjøre noe i bedriftene. Kampen for faste ansettelser kjørte vi for noen år siden. Har vi en bransje som har som strategi å knytte til seg faste ansatte, skaper vi trangere rom for innleie. Det er faktisk sånn at det er ganske mange bedriftseiere i Nelfo som er enige i det. De er bekymret for kvalitet og kompetanse i bedriftene. Det er mulig å skape allianser, sier Andersen, som mener kampen for et seriøst arbeidsliv må kjempes på mange arenaer.

– Bemanningsbyråene er det som endrer arbeidslivet mest i hele Europa. Det betyr også en enorm maktforskyvning i arbeidslivet. Det er ikke de innleide som er problemet, det er måten de blir transportert inn i arbeidslivet på som er problemet, sier Jan Olav Andersen.

Mer fritid før lønn og akkord

36 av de 100 delegatene, eller drøyt en tredjedel, stemte for forbundsvist oppgjør da det hele skulle avgjøres siste dag. Resten gikk for samordnet. Til gjengjeld ble det bestemt at kampen mot bemanningsbransjen også skal føres selv om det blir et samordnet oppgjør.

MINDRETALL: Distrikt Oslo og Akershus (foran) stemte for forbundsvist oppgjør, men tapte. Det er likevel langt fram til våren og mye kan skje i mellomtiden.

Knut Viggen

På tampen av konferansen inneholdt innstillingen på bordet til delegatene hele fire priroriteringer i tilfelle et forbundsvist oppgjør.

Flere av delegatene tok til orde for en spissing av kravene, det vil si gå ned til bare to krav.

Kampen mot bemanningsforetakene var det aldri tvil om som førstevalg, det ble straks mer debatt rundt de andre, skulle konferansen gå for forbedringer i akkorden, bedre rotasjonsordninger (les: mer fritid), eller reallønnsvekst? "Taperne" ble akkord (kan fint forhandles om to år, red. anm.) og lønnsvekst (det vil trolig komme uansett, red. anm.), forbedringer i §9 (mer fritid, red anm.) gikk av med seieren.

STEMMETEGN: Tellekorpset med Gudrun Angvik Stoltenberg og Atle Rasmussen registrerer stemmer under en av de avsluttende avstemningene.

Knut Viggen