Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Er det et uttrykk for antisemittisme å gå med palestinaskjerf?

– Selvfølgelig ikke! sier Torkel Brekke.

Boka har skapt debatt

Det er to grunner til at professor Torkel Brekke har skrevet debattboka «Ingen er uskyldig. Antisemittisme på venstresiden». For det første har han i mange år vært tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, et senter som har forsket mye på antisemittisme og rasisme på den politiske høyresiden.

INGEN ER USKYLDIG. Torkel Brekke mener det er helt uproblematisk å blande politikk og forskning når du skriver en debattbok.:

Jan-Erik Østlie

Ja, så mye forskning er gjort her, at Brekke begynte å lure på hvordan det sto til med antisemittismen på venstresida. For det andre er han opptatt av hvordan norske jøder opplever samfunnet, ikke minst fordi han har mange jødiske venner både her hjemme og i utlandet. Undersøkelsen for noen år siden som viser at langt over halvparten av jødene skjuler sin identitet var også noe han ønsket å vite årsakene til. Dermed ble det ei bok han sjøl har tatt initiativet til å skrive, som allerede har rukket å få en del oppmerksomhet og som har skapt debatt – ikke minst i avisa Klassekampens spalter. At noe av bokas innhold ville skape debatt, hadde Brekke ventet. Særlig om det siste kapitlet, hvor han går tett på den norske fagbevegelsen, forventet han innvendinger. Det har kommet noen fra LOs Liv Tørres, leder av internasjonal avdeling. Brekke avslører også at det har vært noen kreative dragkamper mellom ham og forlaget om hvor fokuset skulle ligge – sånn det nesten alltid er når du skriver bøker.

Sionisme og antisemittisme

Begrepet antisemittisme dukker allerede opp i undertittelen, begrepet sionisme er en gjenganger i hele teksten. På spørsmål om hva som er forskjellen her, enkelt forklart, forteller Brekke at det nettopp er vanskelig å si dette enkelt. Han gjør et forsøk ved å fortelle at sionisme er jødisk nasjonalisme, som er motivert blant annet fra en antisemittisme som var sterk på 1800-tallet. Sionismen fins i alle varianter, og den aggressive varianten er noe han overhodet ikke støtter. På 1960-tallet ble sionisme et skjellsord, og Brekke sier at denne endringen i begrepet er et ekte produkt av den kalde krigen. Han mener Sovjet var en viktig kilde til en ny form for antisemittisme, fordekt som anti-sionisme.

– De fleste jøder er sionister, men det betyr slett ikke at de støtter israelsk politikk til enhver tid, sier han.

Antisemittismen definerer Brekke som en svær understrøm i europeisk kultur. Den er grunnleggende fiendtlig til alt jødisk. Mye av dette kommer nå etter hans mening i kodet form. I boka har han beskrevet over syv sider, og langt mer nyansert, hva antisemittismen er – både i sin historiske opprinnelse og i dagens kontekst.

Politikk og forskning

Innvendinger mot at Brekke i boka blander politikk og forskning, tar han med fatning og stoisk ro.

– Dette blandes oftere enn vi tror – jeg er åpen om at dette er en politisk debattbok. Samtidig har den et solid forskningsmessig grunnlag, forteller han.

Navngitte personer som for eksempel Jostein Gaarder og Johan Galtung får sterk kritikk i boka uten at de får anledning til å forsvare seg. Mens LOs andre nestleder Steinar Krogstad har han intervjuet. Sakprosaskriving har litt annen etikk enn for eksempel journalistikk. Brekke mener offentlige personers holdninger, utsagn og gjerninger ligger fritt tilgjengelig, og kritikk av dette er ikke noe de nødvendigvis har samtidig tilsvarsrett på i en debattbok. Førsteamanuensis Lars Gule, som behandles kritisk i boka, har allerede vært ute med sitt motsvar i Klassekampen. Men ble aldri kontaktet av Brekke i forkant.

Politisk ståsted

Brekke har vokst opp i et AKP-hjem. I dag er han knyttet til den liberale tenketanken Civita. Han mener at ikke noe av dette har påvirket innholdet i boka, men at det har påvirket hans interesse for politikk. Det er etter hans oppfatning påfallende at når han skriver om rasisme og antisemittisme på den politiske høyresida, så blir det aldri stilt spørsmål om hans politiske ståsted. Skriver han om det samme tema på venstresida, kommer spørsmålet kjapt. Også dette har trigget ham til å skrive boka.

LO har endret syn

I boka hevder han blant annet at det har skjedd en endring i LO de seneste årene i synet på Israel. Og dermed har det i deler av norsk fagbevegelse etter Brekkes mening skjedd en bevegelse fra etterkrigstidens sympati for Israel og jødene til en retorikk med sterkt anti-israelsk og kanskje antisemittisk preg.

– Hvis du har rett, kan ikke dette også skyldes en forverret politikk fra staten Israels side?

– Statsminister Benjamin Netanyahus politikk har vært skadelig. Men LOs endring har å gjøre med en global trend som startet rundt år 2000. Det er lett å se i språket i de to siste kongress-uttalelsene. Uansett hvilken politikk Israel fører, er antisemittisme farlig og unødvendig, sier Brekke, som understreker at han er sterkt kritisk til dagens politiske regime i Israel.

Konspirasjonsteorier

Et annet fenomen som Brekke gir mye plass i boka er konspirasjonstenkning. Fenomenet har nærmest fått en renessanse de seineste årene, kanskje spesielt etter at Donald Trump dukket opp på den politiske scenen. Brekke understreker imidlertid at det alltid har eksistert mange konspirasjonsteorier når det gjelder fortellingene om jødene – og i forskningen om antisemittismen. Han holder likevel fast ved at deler av venstresiden benytter seg av konspirasjonsteorier. For det er viktig: Brekke snakker ikke om hele den politiske venstresiden, men deler av den – stort sett ytre venstre.

– Du polemiserer i boka også mot debattanter som for eksempel Pål Steigan, hvor representativ er han for den politiske venstresida – ja, regnes han lenger på venstresida i det hele tatt?

– Det fins noe som heter hesteskoteorien der ytre venstre og ytre høyre smelter sammen og møtes, svarer Brekke. 

Sjølrefleksjon og mer kunnskap

– Gitt premisset om antisemittisme på deler av venstresida, noe de antagelig verken vil akseptere eller leve med – hva bør de gjøre for å kvitte seg med tankegodset?

– De bør kritisere Israel og andre stater, men må ha mer sjølrefleksjon når de bruker begreper som apartheidstat eller argumenterer for boikott, mener han.

Han legger til at mange mangler kunnskap om den sovjetiske bakgrunnen for den nye antisemittismen.

– Fagbevegelsen må utdanne seg, den må få mer kunnskap om de politiske og idehistoriske tradisjonene og strømmene de velger å koble seg på når de velger det språket og de begrepene de gjør for å beskrive konflikten i Midtøsten, sier Torkel Brekke.

CappelenDamm