Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I Fair Play Bygg-årsrapporten for 2020 tas blant annet elektrobransjen under lupen, og ifølge rapporten er det her avdekket et kriminelt nettverk som også har forgrening til andre bransjer. Det er registrert over 30 ulike bedrifter i nettverket, der et titalls er kjernebedriftene.

Det er snakk om id-tyveri, svart arbeid, dokumentfalsk, bruk av stråmenn, trusler og vold, grov utnyttelse av arbeidsfolk på grensen til tvangsarbeid. Flere av elektrikerne er fra Romania. Flere av arbeidstakerne hevder at de har blitt truet. Flere kilder forteller at det er svindlet med dokumentasjon fra Romania. Både for elektrikere som montører og faglige ledere som installatører.

«Vill vest»

Det er Fair Play Bygg sammen med Kirkens Bymisjon, EL og IT forbundet og Nelfo som har avdekket det kriminelle nettverket.

- Mange tror nok at el-bransjen er en redelig bransje, men sånn er det ikke nødvendigvis. Nå er det «vill vest»-tilstander også i elektro. Bransjen har mye ulovlig innleie, mange arbeidsgivere bryr seg ikke om arbeidsmiljølovens bestemmelser og de tillitsvalgte tas ikke med på råd, sier Kai -Otto Helmersen fra Elektromontørenes forening Oslo og Akershus i årsmeldingen.

- En godkjenning fra DSB er ikke nødvendigvis bevis på seriøsitet, det florerer med falske papirer, og det er ingen kontroll av hva de kan i praksis, det er bare gjennomgang av papirer, legger hans kollega Jan Ove Evensen til.

De to tar til orde for forbud mot bemanningsbransjen, krav til praktisk prøve ved godkjenning av fagutdanning fra andre land og sterkere krav til borettslag og sameier når de skal foreta vedlikehold og rehabilitering.

(Fortsetter under bildet)

Daglig leder Jan Jamessen i Nelfo oslo og omegn og Kai-Otto Helmersen i EMF på fjorårets årskonferanse i Fair Play Bygg, en måned før korona-nedstengning av landet.

Leif Martin Kirknes

Småprosjektene

Også Nelfo mener det syndes mye i borettslag.

– I store prosjekter er som regel alt på stell, det er ryddige forhold på bygget og arbeiderne får den lønna de skal ha. Det er mye verre stilt i privatmarkedet, som selveiere og borettslag, sier Jan Jamessen, daglig leder i Nelfo Oslo og omegn, i årsrapporten.

Han sier de er godt kjent med useriøse forhold i byggebransjen, men mener elektrobransjen likevel er heldig på grunn av dokumentasjons- og sertifikatkrav.

- Men vi vet at mange jobber svart, og at de ikke leverer dokumentasjon som de skal, legger han til.

Nina Melsom i NHO sier i årsrapporten at ønsket om forbud mot bemanningsbransjen er bygget på feil premisser.

- Påstanden om at bruk av innleid arbeidskraft fører til arbeidslivskriminalitet bygger på et galt premiss. Innleie av arbeidskraft er lovlig – og strengt regulert. Ulovlig innleie er en annen sak – dette er ulovlig på lik linje med andre brudd på lover og regler, sier hun.

Svake justis-ressurser

Advokat Anna Marion Persch i Advokatfirmaet Lippestad samarbeider med Fair Play Bygg om saker, for det meste med såkalt pro bono-arbeid, det vil si uten betaling. Hun mener ressursene til å bekjempe a-krim må økes betydelig.

– Det er enormt ressurskrevende å etterforske slike saker, og samfunnet er avhengig av nok ressurser i de lokale politidistriktene. Mange saker blir henlagt på grunn av manglende ressurser, sier hun i årsrapporten.

Hun stiller spørsmål ved om ressurser brukes riktig, eller om det jobbes for å nå måltall framfor å ta de stygge sakene.

- Vi ser at det presenteres mål og gode ønsker fra politikere og departement, men ressursene uteblir. Politikerne må konfronteres med den aktuelle situasjonen, sier hun, og legger til at de kan si mye av det samme om Arbeidstilsynets ressurser.

– Det er eksempler på at man har møtt fram med loggførte avvik etter egne kontroller, en nesten ferdig dokumentert sak, men de har ikke vist interesse for saken, sier Persch i rapporten.

Tilsvar

Nettverk har bedt Justisdepartementet og Arbeidsdepartementet om en kommentar rundt uttalelsene fra advokat Manna Marion Persch om politiets ressurser, tellekanter og Arbeidstilsynets ressurser.

Om Arbeidstilsynets ressurser sier minister Torbjørn Røe Isaksen at det har de styrket det varig med 120 millioner kroner siden 2014. 42 av disse millionene kom i 2021.

– Det har vi gjort nettopp for at Arbeidstilsynet skal ha styrke til å jobbe for et seriøst og sikkert arbeidsliv i Norge, sier han via en epost.

Siden november 2020 har Arbeidstilsynet hatt kontroll med smittevern som sin førsteprioritet, forteller han. Nå får de 50 millioner kroner ekstra til arbeidet med smittevern og til oppfølging av godkjenningsordningen for innkvarteringssteder, legger han til.

– For å slå ned smitten er det avgjørende at arbeidsgivere som ikke følger smittevernsreglene tas, og her gjør Arbeidstilsynet en viktig jobb, sier Isaksen.

Kvalitet, ikke kvantitet

Det er ikke antallet tilsyn, men treffsikre tilsyn som teller, mener ministeren.

– Arbeidstilsynet jobber aktivt for at deres virkemidler og ressurser skal gi størst mulig effekt og treffsikkerhet. Deres kontroller er ikke tilfeldige stikkprøver. De velger bevisst ut hvem som skal kontrolleres basert på hvilke virksomheter og bransjer som har størst risiko for brudd. Til syvende og sist er det ikke antall tilsyn som teller, men mer hvorvidt disse faktisk er treffsikre.

Nettverk har foreløpig ikke fått svar fra justisdepartementet, men vil oppdatere artikkelen hvis og når det kommer.

(Fortsetter under bildet)

Fair Play-leder Lars Mamen i samtale med arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen

Leif Martin Kirknes

Exit-program

Totalt sendte Fair Play 230 varsler om kriminalitet og kritikkverdige forhold til offentlige etater i fjor. «Dette er historia om ein del av arbeidslivet i Noreg 2020. Rå utnytting, trugsmål, helsefarlege forhold og ingen smittevern,» står det i rapportens forord.

- 2020 var et dårlig år for de fleste. Men noen profitterer på krisa, og kriminelle i arbeidslivet har utnyttet krisa på mange vis, sier Lars Mamen, daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn

– De fleste varsler handlet om arbeidsfolk som på ulike måtar hadde blitt svindla for lønn, ofte i kombinasjon med svart arbeid organisert av bakmenn i de kriminelle bedriftene, sier Mamen.

En kraftfull strategi mot a-krim må inneholde tiltak som gjør at bedrifter, offentlige og private byggherrer slutter å kjøpe tjenester fra kriminelle, mener han. Andre tiltak må rette seg til de arbeidstakerne som er i det svarte arbeidslivet.

– Kjernen i arbeidslivskriminalitet er utnytting av arbeidsfolk, noen ganger i slavelignende forhold. En må etablere «exit»-program for disse, de må få tilbod om opplæring i sine retter og plikter i arbeidslivet og få mulighet til å formalisere kompetansen sin og etter hvert få fag- eller svennebrev, sier Mamen.

I dette arbeidet har fag- og bransjeforeiningar, opplæringskontor, bedrif­ter og andre organisasjonar mye å bidra med, mener han.