Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Norge har i hovedsak regulerbar vannkraft og produksjonen er spredd utover landet. Derfor kan landet «deles opp» om det oppstår feil. Slik kan Statnett, som styrer med norsk strømoverføring, få til nødvendig balanse mellom produksjon og forbruk innenfor mer avgrensede områder.

Statnett sier Norge har et robust kraftsystem som kan håndtere de fleste feilsituasjoner på en god måte. Vannkrafta en «roterende masse» som kan ta opp i seg mindre ustabilitet i systemet. Det er også lettere å gjenopprette strømforsyningen i Norge enn i de fleste andre land.

Byen Faro sør i Portugal var blant mange steder som 28. april ble rammet av blackout.

Leif Martin Kirknes

Statnett har en «reserveløsning» klar, der feil kan oppstå, uten at forbrukere mister strømmen. Kraftsystemet er rigget for å tåle «dimensjonerende feil». Det vil si utfall av den største komponentene i det systemet.

Reserver skaffes i kapasitetsmarkedet. I kapasitetsmarkedet får aktører ekstra betalt for å ha stabile strømproduserende reservekilder, for eksempel vannkraft. I Norden er dimensjonerende feil definert til 1400 MW.

Statnett «distribuerer» strømmen. Her er fra anlegget på Ulven i Oslo.

Leif Martin Kirknes

Strømsystemet er avhengig av å ha balanse. En sunn frekvens i det europeiske strømnettet er 50 Hz. Ved et stort utfall av tilgang på kraft i systemet aktiveres først raske og automatiske frekvensreserver for å bringe frekvensen i systemet tilbake til riktig nivå og opprettholde dette nivået, før «tregere» reserver hjelper systemet å komme å komme i balanse på nytt.

Statnett har en beredskapsorganisasjon som raskt kan rykke ut for å gjenopprette forsyning dersom noe skulle skje, sier de. Strømforsyning er vektlagt ved planlegging, bygging, drift og vedlikehold av transmisjonsnettet.

Les også: Strømløs i Syden

Statnett poengterer at kraftsystemet er i stor endring der økt fornybarandel i land Norge er koblet opp mot gir store og raske endringer i den daglige balanseringen og flyten i nettet.

Dette gjør at Statnett i større grad automatiserer systemdriften slik at de kan respondere raskere på hyppige endringer, og i større grad jobber med å forstå og håndtere dynamiske forhold i kraftsystemet.

Norge kan oppleve tørke, som om langvarig kan skape problemer for vårt vannkraft-land. Om det ordinære markedet ikke er tilstrekkelig for å håndtere kraftsituasjonen, har Statnett en rekke særskilte virkemidler som kan tas i bruk. I tillegg kan en reddes av kraftutveksling med utlandet påpeker de.

Statkraft «lager» strømmen. Her er et anlegg tilknyttet Mår Kraftverk ved Rjukan.

Leif Martin Kirknes

Statkraft er landets største strømprodusent. Så hva gjør en om landet går i svart og ingenting funker, og selv kraftstasjonene ikke lar seg starte?

Ifølge Statkraft er alle kraftverk over en viss størrelse, i underkant av 100 stykker, utstyrt med evne til å starte fra spenningsløst nett. Såkalt «svart start.» Ved totalt bortfall av strømmen vil Statnett lede arbeidet med å bygge opp spenningen i kraftnettet igjen, meddeler de. I dette arbeidet vil kraftverkene med evne til start fra spenningsløst nett spille en nøkkelrolle.

Ved total blackout i Sør-Norge vil driftspersonell på signal fra Statnett sørge for at ønsket kraftstasjon startes opp slik at det leveres strøm til sentralnettet. Dette er scenario som Statkraft er trent til å håndtere, sier de.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er Energidepartementets organ for forvaltning av energi- og vannressurser i Norge. De har kontroll på regelverk, rapporteringer, saksbehandling og det overordnede fra myndighetenes side.

Beredskapsforskriften krever gjenoppretting av store strømutfall så raskt som mulig, sier NVE. NVE forventer også at virksomhetene i kraftforsyningen gjør risikovurderinger og iverksetter tiltak og har beredskap med utgangspunkt i disse vurderingene.

Nettverk har spurt om hvorvidt det hypotetisk kan skje en uvanlig langvarig, 20+ timer eller mer, blackout i et unormalt stort geografisk område i Norge. For eksempel en feil i strømnettet som forplanter seg til flere steder enn dekningsområdet til én lokal trafo.

Der svarer NVE at det norske kraftsystemet har mye distribuert produksjon og også mye redundans i nettet. Det er en fordel dersom det skulle oppstå en alvorlig feilsituasjon, da nettet kan driftes i separate områder, ifølge NVE.

NVE er statens organ for å følge opp regler og driver med saksbehandling rundt vann og kraft. Her er et illustrasjonsfoto fra Zakarias-dammen i Tafjord.

Leif Martin Kirknes

De opplever at aktørene i kraftforsyningen er sikkerhetsbevisste og har god beredskap i praksis. Gjennom kraftberedskapsforskriften stiller NVE også krav om at kraftforsyningen for egen del skal være uavhengig av andre når det gjelder strøm og ekom.

Men omfattende og komplekse situasjoner kan ikke utelukkes, understreker NVE. De definerer langvarige strømbrudd som 3+ minutter.

I deres statistikk var det 5,8 millioner langvarige strømbrudd i 2024. Av dem som ble rammet av langvarige strømbrudd, varte gjennomsnittsstrømbruddet i litt over tre og en halv time (211,1 minutter).

Men leveringspåliteligheten i landet er generelt høy, understreker NVE. 99,985 prosent i 2024.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og har en rolle i å forberede folk på hva som må gjøres HVIS det går galt, og hva en kan ha klart i tilfelle.

De påpeker at kraftnettet i ulike deler av landet har ulike sårbarheter. Enkelte områder er dermed mer «vant til» langvarige strømbrudd enn andre deler av landet.

Et langvarig strømbrudd i områder som ikke er vant til å håndtere dette, kan dermed få noen andre konsekvenser enn i områder som har en beredskap som er dimensjonert for dette, poengterer DSB.

Generelt sett er praktisk talt alle kritiske samfunnsfunksjoner avhengig av stabil kraftforsyning, og langvarige avbrudd vil fort få omfattende kaskadeeffekter.

Stans i leveranser fra enkelte samfunnsfunksjoner og virksomheter kan spre seg videre til andre som er avhengige av leveransene, ifølge DSB.

De mener det er viktig at virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner har kontroll på hvordan de kan sikre at de kan levere disse kritiske tjenestene hvis noe går feil. For eksempel reserveløsninger og manuelle rutiner for hvis de mister kontakten med viktige IT-systemer.

Sand Kraftstasjon i Suldal åpnet i 1916. I dag er kraftverket verna.

Leif Martin Kirknes

Egne sektorlovverk regulerer kravene til sikkerhet og egenberedskap i kritiske samfunnsfunksjoner. Løsninger for nød- og reservestrøm er derfor ulikt dimensjonert. Og det vil være stor variasjon i hvordan et langvarig strømbrudd påvirker den enkelte virksomhet.

Men nødaggregatene drives som regel av diesel, og vil ha behov for etterfylling etter alt fra noen timer til et par døgn, påpeker DSB.

Så et langvarig strømbrudd vil kunne forårsake følgefeil. Stans i leveranser fra enkelte samfunnsfunksjoner og virksomheter kan spre seg videre til andre som er avhengig av leveransene.

Hendelser med langvarige strømbrudd fører til et stort behov for informasjon til befolkningen og håndteringen vil sette krav til både nettselskapene og myndighetene, mener DSB. De må kunne gi ut informasjon, selv med redusert tilgang til mobilnett og internett

Montør i ferd med å strekke kabel i forbindelse med reparasjon av et kraftverk ved Braskereidfoss. Det fikk store skader under uvær i 2023. (Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

Energidepartementet er myndighetenes øverste organ. Det er her politikerne sitter.

Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) sier, via departementets kommunikasjonsavdeling, at Norge har tatt høyde for en rekke ulike hendelser og risikoer i systemene for å ivareta beredskap og forsyningssikkerhet for kraft. Forebyggende, systemene i seg selv, gjenopprettingsevne og så videre. I forbindelse med både naturlige hendelser og tilsiktede handlinger.

Bergmål påpeker at den energipolitiske situasjonen har endret seg dramatisk de siste årene. Energi- og sikkerhetspolitikk henger tett sammen. Sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er en oppgave regjeringen tar på største alvor, understreker hun. De har løpende kontakt med NVE og sikkerhetstjenesten om vurderingen av beredskapssituasjonen.

Det har i lengre tid vært økt årvåkenhet både på fysiske anlegg og IKT-sikkerhet i virksomhetene i kraftforsyningen. Det ble forsterket etter Russlands invasjon av Ukraina. Virksomhetene har også blitt bedt om å gå gjennom beredskapsplanene sine, ifølge Bergmål.