Her anmeldes arbeidsgiveren for menneskehandel

De rumenske telearbeiderne fikk syv kroner og femti øre timen for å bygge ut 4G-nettet for Netcom i Norge. – Dette er menneskehandel, sier fagforeningsleder Ove Toska.

ANMELDELSE: Leder i Elektroarbeidernes Fagforening i Hordaland og Sogn og Fjordane, Ove Toska (t.v.) og organisasjonssekretær Åge Blummenfelt, leverte mandag morgen inn anmeldelse av virksomheten RCA, for brudd på Straffelovens paragraf 224 om menneskehandel.
ANMELDELSE: Leder i Elektroarbeidernes Fagforening i Hordaland og Sogn og Fjordane, Ove Toska (t.v.) og organisasjonssekretær Åge Blummenfelt, leverte mandag morgen inn anmeldelse av virksomheten RCA, for brudd på Straffelovens paragraf 224 om menneskehandel.
KNUT VIGGEN KNUT VIGGEN knut.viggen@lomedia.no
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Straffelovens § 224:

«Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til

a) prostitusjon eller andre seksuelle formål,

b) tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging,

c) krigstjeneste i fremmed land eller

d) fjerning av vedkommendes organer,

eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år.

På samme måte straffes den som

a) legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen,

b) på annen måte medvirker til utnyttelsen eller forledelsen, eller

c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til utnyttelsen fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller annen fordel.

Fra Lovdata

Palermoprotokollen, artikkel 3

Her definerer FN menneskehandel som følger:

a) ”handel med mennesker”: rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av personer, ved hjelp av trusler om bruk av vold eller bruk av vold eller andre former for tvang, av bortføring, av bedrageri, av forledelse, av misbruk av myndighet eller av sårbar stilling eller av å gi eller motta betaling eller fordeler for å oppnå samtykke fra en person som har kontroll over en annen person, med sikte på utnytting. Utnytting skal som et minimum omfatte utnytting av andres prostitusjon eller andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid eller tvangstjenester, slaveri eller slaveriliknende praksis, trelldom eller fjerning av organer,

b) samtykke fra et offer for handel med mennesker til den tilsiktede utnytting nevnt i bokstav a) i denne artikkel skal være uten betydning der noen av midlene nevnt i bokstav a) er brukt,

c) rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av et barn med sikte på utnytting skal anses som ”handel med mennesker” selv om ingen av midlene nevnt i bokstav a) er brukt,

Palermoprotokollens definisjon er vid, og nasjonalt så vel som internasjonalt eksisterer det uenighet om hvilke kriterier som skal være til stede for at en situasjon skal kunne karakteriseres som menneskehandel.

I følge protokollen kjennetegnes menneskehandel av tre hovedelementer:

• Utnyttelse: Menneskehandel innebærer at noen tar sikte på å utnytte andre.

• Tvang/forledelse: Menneskehandel innebærer at en person får kontroll over en annen ved hjelp av ulike former for trusler, vold, tvang, bedrageri eller misbruk av sårbar stilling.

• Forflytning: Menneskehandel omfatter rekruttering, transport, mottak og husing av personer.

Vel så viktig som å definere hva som kjennetegner en situasjon som omhandler menneskehandel, er å klargjøre hvilke forhold som ikke er relevante når det gjelder å finne ut hvorvidt en slik situasjon foreligger. Disse forhold er:

• Hvorvidt landegrenser har blitt krysset.

• Hvorvidt virksomheten er organisert.

• Grad av frivillighet; hvilke valg en person har gjort i forkant av at han/hun ble et offer for menneskehandel.

• Graden av utnyttelse, tvang og trusler.

• Vedkommendes vilje til å samarbeide med politi og andre myndigheter.

Kilde: Prosenteret

Bergen Sentrum politistasjon mandag morgen. Leder i Elektroarbeidernes fagforening i Hordaland og Sogn og Fjordane, Ove Toska, og organisasjonssekretær i fagforeningen, Åge Blummenfelt, leverer inn anmeldelse av virksomheten RCA (Retele de Communicatii Avansate S.R.L CO BD VAT Servises AS) med adresse i Jerikoveien i Oslo.

Fredag og lørdag var de underbetalte rumenerne hovedoppslag på kveldsnyhetene til TV2. Først hovedsaken om Arbeidstilsynets funn som førte til at saken ble kjent, så oppfølgeren om at arbeidsgiveren nå blir anmeldt til politiet.

Oppdaget tilfeldig

Arbeidstilsynet oppdaget saken ved en ren tilfeldighet. En Arbeidstilsynet-ansatt på handletur i Bergen oppdaget de rumenske arbeiderne som jobbet usikret på et tak, i ferd med å sette opp mobilantenner. Arbeidet ble stanset, fordi de ikke hadde tilstrekkelig sikring. Da Arbeidstilsynet senere kontaktet den rumenske arbeidsgiveren og krevde å få tilsendt arbeidskontrakter og lønnsslipper viste det seg at de rumenske arbeiderne, 25 i tallet, jobbet for en timelønn tilsvarende syv kroner og femti øre timen.

Oppsøkte arbeidsgiver

TV2 fikk nyss om saken, dukket ned i den, kontaktet arbeidstilsyn, fagforening, Netcom og dro også ned til Romania og fikk intervju med den rumenske arbeidsgiveren. Prosjektleder Daniel Constantinescu i RCA mente først i innslaget at arbeiderne ble greit lønnet, selv om lønna er mange ganger mindre enn det norske kollegaer får for samme jobb. Selv i Romania er 7,50 timen rundt minstelønn og ikke noen god lønn. Constantinescu forsvarte seg med at arbeiderne i tillegg til lønn også fikk reise, oppholdskostnader og kostpenger dekket. Da han ble konfrontert med at slike utgifter ikke kan regnes som lønn etter norsk lov, forsvarte han seg med at han ikke kjente de norske lovene i detalj.

Tvang i kontrakt

Nå er ikke selve lønna på 7,50 kroner timen ulovlig, etter norsk lov, så lenge arbeiderne jobber for et utenlandsk selskap i forbindelse med en entreprisekontrakt. Men i tillegg ble arbeiderne, ifølge arbeidskontrakten, varslet om at de måtte betale arbeidsgiver 5.000 euro om de skulle si opp jobben i Norge. I samme kontrakt står det at arbeiderne også er erstatningsansvarlige hvis arbeidet ikke er godt nok utført, eller tar lengre tid enn avtalt. Dermed mener Elektroarbeidernes fagforening at det er grunnlag for politianmeldelse.

– Dette er menneskehandel, mener Ove Toska i Elektroarbeidernes fagforening.

La seg flate

Fagforeningen har politianmeldt for brudd på Straffelovens paragraf 224, herunder også brudd på Palermoprotokollen, artikkel 3. Begge disse omhandler menneskehandel. Toska mener innholdet i tillegget til arbeidsavtalen viser at arbeiderne ikke hadde noen reelle muligheter til å si opp arbeidsavtalen. De var rett og slett tvunget til å bli værende.

I dag er rumenerne tilbake i Romania. Netcom, via Netel, har sagt opp avtalen med det rumenske selskapet og NetComs direktør, August Christian Johan Baumann, har lagt seg helt flat. Netcom lover bot og bedring, sier de vil dobbeltsjekke leverandører for fremtiden og har også sagt at de vil sikre at arbeiderne får etterbetalt lønn for tiden de jobbet i Norge.

nettverk nyheter

Flere saker

Dette er en sak fra
Nettverk

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.
Les mer fra oss

Powered by Labrador CMS