Muharrem Cakir fra Bravida Sandefjord er glad i å jobbe akkord. Han har jobbet på flere slike prosjekter.
Leif Martin Kirknes
Lønn
Her får elektrikerne betalt per arbeidsoppgave – og tjener godt på det
Akkord-jobbing kalles det, og det er stor entusiasme for lønnssystemet hos elektrikerne som benytter det. Men for få bruker systemet, ifølge EL og IT Forbundet.
leif.kirknes@lomedia.no
– Akkord er bra, men må ha et bra team rundt seg. Jeg tjener 30 prosent mer enn vanlig!
Det sier Muharrem Cakir fra Bravida Sandefjord. Han er i disse dager en av ganske mange elektrikere som er i full gang med å legge opp strøm i Drammens nye sykehus.
Han strekker kabler fra en sakselift når Nettverk er innom i starten av februar.
Nye Drammen sykehus er et prosjekt forbundssekretær Kim Andre Arnesen i EL og IT Forbundet liker godt. Her jobber elektrikerne såkalt akkordtariff.
Det vil si at elektrikerne får betalt for mengden montert materiell.
Det gjør at de kan tjene de mer enn de ville gjort hvis de kun jobbet på klassisk timebetaling. I de aller fleste tilfeller ganske mye mer, ifølge Arnesen.
Snittet på de 240 fullførte akkordjobbene fra 2019 til 2024 i EL og ITs akkordportal er på 384 kroner per time, ifølge statistikken.
Snittimelønna for en elektriker per 2023 er rundt 324 kroner per time ifølge SSB.
Leder Jette Mari Øie fra EL og IT distrikt Drammen og forbundssekretær i EL og IT Kim Andre Arnesen gjør seg klare til sykehus-befaring en kjølig dag i februar.
Leif Martin Kirknes
Et bra team
Det er takst for alt fra å bore hull i tak til å montere sikringsskap, og i sistnevnte tilfelle er det også stykkpris eksempelvis montasje av selve sikringene.
Det kan også gis tillegg for kompliserende arbeidsforhold som arbeid i kanaler, i høyden, i tunneler eller i fengsler.
Cakir får for eksempel betalt per meter kabel han legger på kabelbroa.
Hvis det er en tynn «vanlig» strømledning (opptil 5x4mm2) gjelder 6,04 kroner per meter hvis de bruker akkord-taksten, mens taksten for de «tjukkeste» (opptil 5x300mm2, altså en mye stivere og tyngre vriompeis av en kabel) er 20,83 kroner per meter.
Han hadde fått noen prosentvise tillegg på toppen av den taksten om liften hadde måttet strekke seg over fem meter i høyde. Men da hadde også kabelstrekkingen antakelig tatt noe lengre tid da det krever betydelig mer balanse og nennsomhet å jobbe såpass høyt over bakken.
Cakir liker godt å jobbe på sykehusprosjekter.
– Det er masse forskjellige oppgaver. Og masse hyggelige folk. Her jobber det gamle kamerater du har møtt før, fra Sarpsborg, Fredrikstad, Tønsberg og Asker. Vi er et bra team, sier han.
Snittet på de 240 fullførte akkordjobbene fra 2019 til 2024 er på 384 kroner per time, ifølge statistikken.
Leif Martin Kirknes
Mener for få bruker akkord
Bravida har flere store sykehusprosjekter med akkordjobbing bak seg. Det startet med sykehuset i Kalnes, Østfold. Så var det sykehuset i Tønsberg.
Og nå er det nok en gang altså avdelingsoverskridende akkordjobbing på gang, i Drammen, der mange av dem som har vært med på de øvrige prosjektene møtes igjen.
Akkorden gikk på 310 kroner timen og var på 50.000 timer i forbindelse med Kalnes, mens den var på 350 kroner i timen og 45.000 timer i Tønsberg.
– Det er jo veldig moro å se at de kan tjene så bra på så store prosjekter. Jeg tror at en del av suksessfaktoren nok er at Bravida samarbeider mellom avdelinger, og at de da har en bemanning som kjenner til systemet, sier Kim Andre Arnesen, som legger til at det blir spennende å se hvordan det ender i Drammen.
Automatiker Magnus Ringsjøb får betalt per automatiseringsdings han får montert og koblet ferdig. Ved sykehuset skal ting som lamper og persinner automatiseres.
Leif Martin Kirknes
Prosjekter som varer i over 24 timer kan være aktuelle for akkordjobbing. Som regel fungerer det slik for arbeidstakerne at de får et akkordforskudd på lønnsslippen og så får de etterbetalt når jobben er ferdig og ferdig utregnet.
Arnesen mener for få elektrikere bruker denne typen avlønningssystem, til tross for at akkordtariffen har eksistert siden 1937 og trengte en fem måneders streik for å bli en realitet. EL og IT har i flere år forsøkt å øke entusiasmen for systemet.
– Akkord for elektrikere er jo et av hovedlønnssystemene våres. Problemet i dag er at altfor få bruker avtalen. De som bruker det kan jo tjene 30–40 prosent mer i timen, det er jo en fort en hundrelapp per time, sier han.
Bravida-elektriker Jan Nicholas Marin er akkord-bas for elektrikerne i prosjektet.
Leif Martin Kirknes
Blir raskere ferdig
Når Nettverk spør hvorfor ikke flere bruker systemet hvis det er såpass lukrativt, tipper distriktssekretær Jette Mari Øie i EL og IT Buskerud at det kan handle om vaner.
Arnesen kan si seg enig i dette.
– Dørterskelen. Hvis man kommer over den og får etablert det som en vane. De som tar det i bruk fortsetter å jobbe med det, sier han.
– Men blir det ikke dyrere for sjefen, eller går det opp i opp med kortere tidsbruk?
– Det som er tilbakemeldingen der man har etablert akkordkultur, er at bedriften også går godt. Da baserer de seg på akkordprisene. Det mener jeg er en forutsetning for å jobbe akkord på prosjektet også, for at det skal gå bra for begge parter, sier Arnesen.
– Hvis bedriften regner en jobb etter akkordtariffen, der arbeidslaget som får jobben ikke jobber akkord og ikke har fokus på produktivitet, så vil man bruke betraktelig flere timer. Hvis man får fokus på produktivitet vil timeantallet gå ned og det vil føre til at de bruker mindre tid på prosjektet og dermed kan sende folk ut på nye jobber mye tidligere, forklarer han.
Jette Mari Øie tar på seg skoposer før vi går inn i et teknisk rom som er kommet såpass langt i byggeprosessen at det er behov for å ikke skitne til gulvet. T.v. Jan Nicholas Marin, t.h. Emil Thorainn Hardarson.
Leif Martin Kirknes
Arnesen tror planlegging er en nøkkelfaktor.
Ved å planlegge tidlig og vurdere hva som kan dukke opp av utfordringer underveis, går det også an å planlegge for hva en skal gjøre hvis det dukker opp slike problemstillinger. Da slipper man å bruke tid på å avklare det.
Dette, i sammenheng med avlønningssystemet akkord, tror Arnesen er meget effektivitetsdrivende.
– Nelfo kjørte en lønnsomhetsundersøkelse for en del år tilbake, og det var ikke noe tvil om at produktiviteten var høyest der det var en eller annen form for produktivitetsavtale, sier han.
Jan Nicholas Marin svarer villig på alle spørsmålene fra Kim Andre Arnesen om hvordan jording er lagt opp på sykehehuset.
Leif Martin Kirknes
Elektro-arbeidsgiverne kommenterer ikke
Nettverk har forsøkt å finne ut av hva elektriker-arbeidsgiverne egentlig mener om akkord, om det finnes noen omforent mening.
Arbeidsgiverorganisasjonen Nelfo hos NHO sier de ikke har noen kommentar til akkordjobbing på generell basis.
Vi har i over tre uker forsøkt å få Bravida til å kommentere hva de som arbeidsgiver synes om akkordjobbing, men har heller ikke fått noe svar fra dem.
Delegasjonen sjekker ut et pasientrom som begynner å ta form.
Leif Martin Kirknes
Men Kim Andre Arnesen ser at akkord også opptar andre yrkesgrupper, og da også arbeidsgiversiden.
Fra i fjor opprettet Fellesforbundet og NHO Byggenæringen (BNL) et felles servicekontor for akkordjobbing.
Arnesen ser det som en fordel om elektrikere på akkord jobbet side om side med rørleggere og snekkere som jobber på akkord.
– Hvis man får opp volum for snekkere og rørleggere og vi også klarer det samme, så vil det også bidra til at produktiviteten blir bedre, sier han.
Drammens nye sykehus ligger rett mellom toglinja og Drammensbukta. Hvis planen holder skal det være klart til drift i 2025.
Leif Martin Kirknes
Kim Andre Arnesen og Jette Mari Øie ser med stor interesse på kabelvinsjen som prosjektets elektriekre kan bruke for å forenkle trekking av kabler over lange strekk. Sånne hjelpemaskiner var ikke vanlig da de selv var praktiserende i yrket. Bakerst står Jan Nicholas Marin og forklarer hvordan den fungerer.
Leif Martin Kirknes
Leif Martin Kirknes
Jan Nicholas Marin og Emil Thorainn Hardarson på vei nedover sykehusets tekniske rom.
Leif Martin Kirknes
Det er lifter i sving og byggeaktivitet rundt ethvert hjørne.
Leif Martin Kirknes
Jette Mari Øie sjekker ut byggets fasade.
Leif Martin Kirknes
Kim Andre Arnesen er gammel akkord-taker selv og liker godt det han ser. Han legger også merke til mange nye hjelpemidler som har kommet, slik som nye kabelutrullingssystemer. Bak står Emil Thorainn Hardarson og Jette Mari Øie.
Leif Martin Kirknes
Emil Thorarinn Hardarson er nestleder i den lokale Bravida-klubben og jobber ellers for tiden med å sørge for trådløst internett til byggeplasser slik som ved Drammen nye sykehus.
Leif Martin Kirknes
Muharrem Cakir fra Bravida Sandefjord er glad i å jobbe akkord. Han har jobbet på flere slike prosjekter.
Leif Martin Kirknes
Hva er akkord?
• Akkordlønn er en avlønningsform som gjør lønnen avhengig av produksjonsresultatet. Det finnes forskjellige former for prestasjonslønn, for eksempel bonusordninger, provisjon eller akkordlønn i en eller annen form.
• Alle montører, lærlinger og hjelpearbeidere som arbeider i en tariffbunden bedrift og som har medlemmer på Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK), kan arbeide akkord. Jobben må være mer enn 24 arbeidstimer.
• Felles innsats belønnes med økt timelønn, økte feriepenger, økt sykelønn, økt helligdagsbetaling og økt pensjon. Samtidig som at bedriften tjener mer. I tillegg er akkordlaget i større grad med på å styre hverdagen sin og de får et mer eierforhold til jobben, ifølge EL og IT.
Timelønna til lærlingene og arbeidstaker uten fagbrev regnes ut etter hvilken grunnlønn de har, i forhold til montørens grunnlønn (§3A). Akkord er den eneste måten disse kan tjene mer enn sin grunnlønn.
Noen andre alminnelige former er:
• (i industrien) at det er avtalt en fast godtgjørelse per produsert enhet, slik at arbeideren lønnes avhengig av hvor mye han/hun presterer, altså hvor raskt og nøyaktig arbeidet utføres, uavhengig av hvilken tid som brukes på arbeidet. Ved tidsakkord får arbeidstakeren «godskrevet» et bestemt antall minutter eller timer per stk. eller produksjonsenhet, uavhengig av hvor lang tid som brukes på arbeidet.
• (i transportnæringen) at for eksempel transportselskaper avtaler fast pris for et transportoppdrag helt uavhengig av hvilken tid det tar å utføre oppdraget. Dette kan føre til press på sjåførene.
• (for håndverkere) at et beskrevet oppdrag (som regel et mindre oppdrag) utføres til en avtalt pris, oppgjør skjer når arbeidet er utført og godkjent. Dette minner om bindende anbud men gjøres gjerne mer uformelt.
• Det foretas som oftest arbeidsstudier for å fastsette akkorden.
