Leif Martin Kirknes

Leif.kirknes@lomedia.no

Knut Viggen

Knut.viggen@lomedia.no

– Vi har hørt at dere stjeler strøm!, sier EL og IT-leder Jan Olav Andersen i møte med Thelma Cabrera og Vicenta Jerónimo fra organisasjonen CODECA (Campesino Development Committee) i Guatemala, som er Guatemalas største organisasjon for småbrukere og landarbeidere.

– Ikke fra dere, repliserer Jerónomi med glimt i øyet.

P

– Som gammel elektriker vil jeg bare forsikre meg om at dere gjør det på en sikker måte, svarer Andersen, og så ler både EL og IT-lederen, gjestene fra Guatemala og det øvrige reisefølget godt.

Jerónimo og Cabrera har blitt invitert til Norge av Norsk Folkehjelp, som er en partnerorganisasjon av CODECA, slik at de kan se hvordan ting fungerer her og fortelle om situasjonen der de er fra.

Der de kommer fra er det helt riktig at de har blitt kalt strømtyver for måten de kjemper sin kamp om anstendige strømpriser og strøm i privat eie. Men at det de har bedrevet i så måte er tyveri, er de ikke enige i.

– Strømselskapene har koblet ut målere og drevet med sabotasje. Vi har egentlig ikke stjålet strøm, vi har bare fikset det der det har blitt sabotert, sier Cabrera.

Voldsomt hopp i strømpris

Organisasjonen CODECA startet i det små i 1992, og har nå tilstedeværelse i alle Guatemalas fylker. Opprinnelig var de en organisasjon som kjempet for jord og jordrettigheter, men har senere utvidet perspektivet mer i retning «moder jord», slik som naturressurser, inkludert å ta tjenester som har blitt privatisert tilbake til offentligheten. Av det som ble privatisert er strømforsyningen er det folk i Guatemala kanskje har kjent tettest på kroppen.

Etter at den 36 år lange borgerkrigen i Guatemala tok slutt i 1996 skjedde det en privatisering av strømforsyningen i landet. Det førte etter hvert til strømpriser som var helt hinsides sammenlignet med da strømmen var et offentlig ansvar.

Dermed slet mange med å få råd til strøm og tok kontakt med CODECA-hovedkontoret og hørte hva de ville gjøre. Strømprisen hadde tidoblet seg og økte stadig. CODECA tvilte på at strømselskapene ville ettergi strømregningene og lurte på hvordan de skulle gripe det an.

Saken fortsetter etter bildet

PRESIDENTKANDIDAT: Thelma Cabrera stilte som presidentkandidat for det nye partiet MLP (Movement for the Liberation of Peoples) i sommerens presidentvalg i Guatemala og fikk hele 10 prosent oppslutning.

Knut Viggen

Stor frustrasjon

CODECA har tradisjon for å mobilisere og demonstrere i sine kamper. Slik startet også kampen om strømmen. De krevde at kongressen skulle gå inn og regulere prisene. Men presidenten var motvillig. Heller ikke kongressens parlamentarikere lot seg rikke til tross for underskriftskampanjer.

Stortingspresidenten mente det ville være lettere om CODECA tok kampen ut i gatene fordi det ville være lettere å nå ut til selskapet den veien enn å få til en enighet blant politikerne. Frustrasjonen mot strømpriser og strømselskapenes tilbud var såpass stor at CODECA fikk samlet 100.000 underskrifter.

Strømselskapenes forklaring på strømprisene var at prisen måtte være såpass for å forsyne offentligheten med strøm, slik som gatelys. At det skulle forsvare et slikt prishopp stilte CODECA seg tvilende til da dette også ble brukt som forklaring i områder der det ikke var gatelys.

Som registrert organisasjon kunne lederne av CODECA bli stilt til ansvar ved lovbrudd. Men mens CODECA sentralt diskuterte hvordan de skulle håndtere denne problemstillingen, fikk de tilbakemelding fra sine lokallag: «Vi er allerede i streik».

Strømregningsstreik

De kanskje tøffeste aksjonistene, lokalbefolkningen i San Marcos, drev med sterk motstand og hadde i 2010 begynt å nekte å betale strømregningene, og det ble erklært unntakstilstand i området. Bygder og lokallag i CODECA hadde tatt lærdom av dette og gikk i samme fotspor.

Den sterke motstanden fant sted i områder der det både er få jobbmuligheter og lite tilgang til jord og og dermed svært dårlige muligheter til å leve av jordbruk. Dermed var det uansett vanskelig å få betalt disse enorme strømregningene.

Cabrera understreker at dette var en streik som ville opphøre dersom det kom på plass en avtale og strømmen kom tilbake i nasjonal kontroll.

– Hvem er det egentlig som er tyvene, når strømselskapene stjeler fra oss gjennom naturressurser og gjennom betaling?, spør Cabrera,

CODECA bestemte seg for at de måtte støtte denne kampen. Slik de ser det har de blant annet grunnlovsfestet rett til å gjøre motstand, at kollektive krav trumfer det individuelle og dessuten mener de FN-resolusjonen fastslår at strømforsyning er en grunnleggende rettighet og at autonome stater kan nasjonalisere grunnleggende tjenester hvis de er truet.

Farlig kamp

Strømselskapene så at de tapte penger i og med at strømregningene ikke ble betalt. Ifølge Cabrera begynte selskapene med sabotasje der de stengte av strømtilgang uten hensyn til konsekvenser, blant annet sier hun de kuttet strømforsyningen til sykehus. De stjal også strømmålere.

– Det var våre folk, folk i CODECA, som dro ut for å fikse strømmen og koble på strømmålerne igjen. Det er derfor det blir sagt at vi stjeler strøm. Men det stemmer ikke. Vi har bare gjenopprettet strømforsyningen der det har vært sabotasje, sier Cabrera.

Hun sier det i denne forbindelse har skjedd angrep på kvinner og barn.

Det har senere også skjedd rettsforfølgelser, arrestasjoner og fengslinger av «strømaktivister», og med økende frekvens også skjedd drap på CODECAs medlemmer – 6 drap i fjor og 8 drap så langt i år.

– Våre kamper har vist seg å bli farligere og farligere, sier Cabrera.

Flere politikere har vært involvert i en hard kamp mot CODECA.

Cabrera legger til at mange av disse politikerne nå selv er tiltalt for korrupsjon, blant dem forhenværende president Otto Pérez Molina (2012-2015).

Saken fortsetter etter bildet

FOLKEVALGT: Vicenta Jerónimo ble folkevalgt i kongressen i Guatemala etter sommerens valg.

Knut Viggen

Nytt møte

Etter introduksjonen fra Cabrera og Jerónimo begynte Jan Olav Andersen på en forklaring om hvordan strømbransjen fungerer i Norge. Det er markedspris på selve strømmen påpekte han, men samtidig bestemmes prisen på distribusjonen politisk.

P

Han fremhevet også at Norge har klart å unngå privatisering av våre naturressurser både når det gjelder fossefall til vannkraft og senere også relatert til olje, selv om det av og til er politisk omkamp om dette.

– Det viktigste i det norske systemet. er at lokalsamfunnet får mye tilbake. Hvis det gis konsesjon til å bygge kraftverk i en elv, så er kraftselskapet forpliktet til å la lokalbefolkningen få en gitt andel av strømmen til produksjonspris og dessuten får de eiendomsskatt. Derfor er ikke motstanden så stor lokalt, for kommunene som har store kraftverk er blant de rikeste i Norge, sier han.

Stort mer informasjon rakk ikke gjestene å utveksle med EL og IT-erne grunnet stramt tidsskjema, men de ble enige om å møtes på nytt igjen neste uke etter at Cabrera og Jerónimo blant annet har besøkt Hitra og Frøya for å lære mer om vindkraft.

I dag var kvinnene før på dagen på et arrangement i regi av Norsk Folkehjelp og Latinamerikagruppen, der de fortalte om hvordan Cabrera i forrige presidentkamp klarte å oppnå hele 10 prosent av stemmene og Jerónimo ble folkevalgt i kongressen etter å ha stilt til valg for det nye partiet Movement for the Liberation of Peoples.