IT blir satsingsområde i EL og IT Forbundets første handlingsplan
EL og IT Forbundet møter 2024 med en handlingsplan der medlemsvekst og organisering går som en rød tråd. Og nå tar forbundet ansvar for å organisere flere innen IT-bransjen.
Nestleder Morten Bildøy (t.v.) presenterte fobundets nye handlingsplan. Her sammen med forbundssekretær Geir Aasen, som ledet forbundets serviceprosjekt for noen år siden, et prosjekt som ga blant annet 800 nye medlemmer - flere av dem i IT-bransjen.
Leif Martin Kirknes
knut.viggen@lomedia.no
leif.kirknes@lomedia.no
– Her har vi en 25 år lang fortelling om at vi rett og slett ikke har lykkes, sier nestleder Morten Bildøy.
Da Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund (NEKF) og Tele- og Dataforbundet (TD) slo seg sammen til EL og IT Forbundet i november 1998 (stiftelsedatoen er 1. januar 1999) var navnevalget et kompromiss.
Et halvår tidligere ble det foreslått å kalle det nye forbundet IT-forbundet. Slik ble det ikke. Heldigvis, kan man kanskje si i dag.
25 år etter er det EL'en i EL og IT som dominerer totalt. Storparten av de yrkesaktive i forbundet er elektrikere eller energimontører.
I IT-delen finner vi for det meste medlemmer i Telenor-klubben, folk som jobber på kundesentre samt telemontører. Det som forbundet omtaler som IKT-bransjen. De har til og med sin egen fagforening.
EL og IT har LO-ansvaret
Men det er ikke disse som er målgruppa for den nye IT-satsingen.
– Det vi vet med bakgrunn i tall fra blant annet Abelia, at det jobber rundt 110.000 personer i IT-næringen og at den vokser. Vi organiserer dessverre få av dem, men i dag er det faktisk vi som har organisasjonsretten til disse arbeidstakerne innen LO. Det er et ansvar vi er nødt til å ta bedre vare på, sier Bildøy.
Stadig flere i IT-bransjen
Hvem alle disse 110.000 er, vet heller ikke forbundet så alt for mye om. Noen bedrifter er kjent fra før, som Evry, der EL og IT er representert allerede. Mange jobber i små og mellomstore selskaper. Noen har valgt å organisere seg i forbund som står utenfor LO, men flertallet er trolig ikke organisert.
IT er også blitt en viktig del av virksomheten til noen av landets største og mest kjente bedrifter. Som Statnett, for å ta et eksempel.
Det er flere grunner til at det ikke er sterke tradisjoner for organisering i bransjen. Det man vet er at mange av IT-arbeidstakerne har en universitets- eller høyskoleutdanning i bunn.
Å komme seg inn og være representert på de største studiestedene er derfor én vei å gå. Tilby et rimelig studentmedlemskap i første omgang, slik flere andre forbund gjør allerede, er en mulig løsning. Derfra er det lettere å etablere klubber, lage tariffavtaler, alt det som må til for å bygge organisasjon.
Forbundsledelsen under landsstyremøtet torsdag. Fra venstre Odd-Helge Reppe, Monica Derbakk, Bjørn Fornes, Morten Bildøy og Geir-Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Skal ansette IT-person
Morten Bildøy ser for seg at det skal ansettes en egen medarbeider på IT på forbundskontoret i 2024. På landsstyremøtet denne uka ble det gitt klarsignal til en slik ansettelse gjennom budsjettvedtaket.
Bildøy innrømmer at han og ledelsen skulle hatt litt bedre tid på seg etter landsmøtet. De kom først i gang i juni.
– Veien er blitt litt til mens vi har gått. Det er tross alt første gang vi har gjort noe sånt. Vi tenkte først at det skulle være en strategiplan, men så ble det en handlingsplan i stedet. Vi har jobbet ganske mye med den, og hatt den oppe til behandling i forbundsstyret tre ganger underveis, vi syntes derfor den var ganske godt forankret, forklarer Bildøy.
Kritikk på detaljene
Selv om ingen gikk opp på talerstolen under landsstyremøtet og var imot at forbundet skulle ha en handlingsplan, kom det kritikk på detaljene, at det var gitt for lite informasjon ut til distriktene og at tiden fram til vedtak ble knapp. Flere talte for å utsette handlingsplanen til junimøtet. Bildøy er glad for at forslaget om en utsettelse ikke fikk flertall.
– Det er jeg glad for at landsstyret ikke stemte for. Vi ville i verste fall risikert at planen ble utsatt et helt år. Da hadde vi snakket 2025, eller halvveis ut i landsmøteperioden. Nå får vi i alle fall kommet i gang. Og dette er jo ikke en plan som er skrevet i stein, sier han.
I tillegg til IT-satsing, legger handlingsplanen opp til at alle distriktene skal gjennomføre skolebesøk i 2024.
Handlingsplanen sier også noe om kartlegging av kjønnsforskjeller, bedre kommunikasjonsstrategi, mer penger til tvistebehandling og saksbehandling og måten forbundet kommuniserer på både utad og innad.
EL og IT Forbundets handlingsplan
På landsmøtet i EL og IT Forbundet i mars ble det vedtatt hele 248 hovedmål. I den nye handlingsplanen er dette skåret ned til fem temaer:
1. Medlemsvekst, organisering og skolering
2. Forsvare og videreføre de kollektive tariffavtalene
3. Et trygt og seriøst arbeidsliv
4. Elektrifisering og digitalisering av samfunnet
5. Et sterkt og tydelig forbund
Under disse målsetningene er det skissert flere mål og strategiske tiltak.
Temaene er brede og skal i stort favne innholdet i handlingsprogrammet. Innenfor temaene er det definert et utvalg målsettinger som forbundet skal arbeide mot det kommende året. Tiltakene er oppgaver som skal utføres for å nå målsettingene. Tanken er at temaene skal kunne videreføres over år, mens den reelle prioriteringen gjøres gjennom mål og tiltak, som det vil være naturlig å endre fra et år til et annet. Det er også gjort vurderinger av økonomi og personell i lys av oppgavene, noe som gjenspeiler seg i forbundets budsjett for 2024.
Landsstyremøtet i EL og IT Forbundet vedtok i desember 2023 handlingsplanen og aktivitetsplan for 2024, med noen mindre redaksjonelle endringer.
Flere saker
EL og IT Forbundets handlingsplan
På landsmøtet i EL og IT Forbundet i mars ble det vedtatt hele 248 hovedmål. I den nye handlingsplanen er dette skåret ned til fem temaer:
1. Medlemsvekst, organisering og skolering
2. Forsvare og videreføre de kollektive tariffavtalene
3. Et trygt og seriøst arbeidsliv
4. Elektrifisering og digitalisering av samfunnet
5. Et sterkt og tydelig forbund
Under disse målsetningene er det skissert flere mål og strategiske tiltak.
Temaene er brede og skal i stort favne innholdet i handlingsprogrammet. Innenfor temaene er det definert et utvalg målsettinger som forbundet skal arbeide mot det kommende året. Tiltakene er oppgaver som skal utføres for å nå målsettingene. Tanken er at temaene skal kunne videreføres over år, mens den reelle prioriteringen gjøres gjennom mål og tiltak, som det vil være naturlig å endre fra et år til et annet. Det er også gjort vurderinger av økonomi og personell i lys av oppgavene, noe som gjenspeiler seg i forbundets budsjett for 2024.
Landsstyremøtet i EL og IT Forbundet vedtok i desember 2023 handlingsplanen og aktivitetsplan for 2024, med noen mindre redaksjonelle endringer.
