JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

Refleksjoner:

IT-kompetente folk kommer i alle former, også uten universitetsgrad

REFLEKSJONER: Skal det norske IT-kompetansegapet dekkes, må det letes etter IT-folk på mer nyskapende måter.



01.02.2021
12:47
01.02.2021 13:22

leif.kirknes@lomedia.no

«Norge trenger 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning innen 2030», ifølge rapporten «Behov for og tilbud av IKT-kompetanse». Det er rimelig konkret. Men er bestillingen god?

Er ikke det Norge egentlig trenger 40.000 sysselsatte med IKT-kompetanse?

Det er ofte bedre å beskrive ønsket oppnådd resultat enn å skissere opp antatt løsning, fordi det kan åpne for innspill en ikke har tatt høyde for.

For å feste en vegg er det ikke sikkert du trenger hammeren som er så vanskelig å få tak i, det kan hende en skrutrekker løser problemet ditt. Kanskje en spikerpistol til og med løser det hele på en enda mer effektiv måte enn du noensinne har sett for deg.

Men det tenker du ikke på, hvis det er en hammer du tror du trenger for å feste veggen.

Det er noe paradoksalt over det å forsøke å løse topp moderne problemstillinger med eldgamle oppskrifter. IT er noe som skal være innovativt og nyskapende, og gjerne såpass banebrytende at det endrer på hva vi er vant med, «disruptivt» som det gjerne kalles. Så da er det kanskje på tide med nye og «disruptive» tanker også i hvordan en skal tiltrekke seg «digital kompetanse».

I rapport etter rapport skrikes det om mangel på IKT-kompetanse med høyere utdanning, mens «ugradert» IKT-kompetanse potensielt går arbeidsledig på gata.

Det er for all del bra å øke antallet IT-studieplasser, og det tiltres.

Men samtidig er det viktig at næringsliv og offentlig sektor tar innover seg at akademisk utdannelse ikke er eneste vei til ekspertise. På tide å gjenreise respekten for de selvlærte som har valgt annerledes! Mange internasjonale suksesser har blitt til nettopp av folk som ikke har fullført utdanning etter videregående.

Rapporten «Behov for og tilbud av IKT-kompetanse» har et avsnitt der «uformell» IKT-kompetanse drøftes. Der går det fram at det blant IT-ansatte per 2017 kun var 30 prosent som hadde høyere utdanning innen IKT-fag. 30 hadde høyere utdanning i andre naturvitenskapelige fag, håndverksfag eller tekniske fag. 10 prosent av landets IKT-arbeidere hadde grunnskole eller «Ikke oppgitt». 27 prosent kunne vise til videregående.

«IKT som fagfelt er i liten grad kjennetegnet av profesjonsutdanninger. Sammenlignet med andre fag som kan studeres ved formelle utdanningsinstitusjoner, er det også et relativt nytt fag. I tillegg utvikles faget og teknologien svært raskt, samtidig som det implementeres på tvers av mange næringer og i nye anvendelser. Sistnevnte kan i seg selv være et argument for å ansette personer med ulik erfaring og utdanning, for å gjenspeile kundenes eller egne behov for oppgaveforståelse.

Disse kjennetegnene ved faget gjør at det kan ventes noe svakere sammenheng mellom yrke og utdanningsbakgrunn innen IKT, sammenlignet med yrker som krever profesjonsutdanning eller godkjenninger,» står det.

Men i fremskrivningene for hvor mange sysselsatte som trengs, benyttes en modell som ikke fanger opp personer som har gjennomført ikke-formell etterutdanning innen IKT, eller personer som har tilegnet seg IKT-kompetanse gjennom andre former for læring.

Samtidig kan nettopp slike folk være en del av løsningen, og det er derfor viktig at ikke «mastersyken» og i overkant kresne HR-avdelinger uten kompetanse til å egentlig vurdere IT-kompetanse stikker kjepper i hjulene når landets framtidsøkonomi står på spill.

IT har det med seg at for mange er det like mye hobby som jobb. Det er et innovativ «miljø» med innebygget eksperimentering og selvlæring hele veien, og vidstrakt deling av kompetanse såframt man har utvist egeninnsats og ikke forsøker å legge hele problemstillingen over i andres hender.

RTFM kaltes denne typen egeninnsats på 90-tallet, Read The Fucking Manual. I 2021 hadde vi kanskje sagt Just Fucking Google It. Eller finn det på Youtube. Poenget er at kunnskapen gjerne finnes der ute, og at det å oppsøke den er en integrert del av det å være datanerd, enten det er en som har gått gjennom utdanning eller om en som er selvlært.

Akademia, med if-og-while-konsepter forklart på gedigne tavler og på projektor, og eksamener der du ved noen institusjoner fram til koronaen dukket opp måtte programmere med blekkpenn og papir av god gammeldags cellulose, er ikke for alle. Det er heller ikke sånn arbeidslivet fungerer i IT-bransjen.

Derfor er det verdt å lete opp IT-arbeidere også blant dem som ikke besitter de akademiske grader som etterlyses i alle stillingsannonser.

Det letteste stedet å lete er dem som har tatt IKT-linje på videregående, som for så vidt er inkludert i rapportens tall over «IKT-utdannede» og der teller rundt 12.000-13.000 individer per år, og ønskes økt opp mot 19.000 innen 2030.

Mens litt mer utradisjonelle jaktmarker vil være å finne kompetanse også i for eksempel gamer-miljøet eller andre plasser der folk som brenner for IT holder på med sitt. Er du god på Arduino (en moderne maskinvare/elektronikk-variant av byggeklosser a lá Lego), kan du fort bli personen som står bak den neste geniale dingsen som revolusjonerer verdens byggautomatisering.

Mens er du god på spillet Fortnite, så har du sannsynligvis også opparbeidet deg over snittet god kompetanse om grafikkprosessorer (GPU). I tillegg til å vise spill på en elegant måte, har GPU-er blitt stadig mer viktige også til å kverne alt fra forskning til selvlærende algoritmer (kunstig intelligens). Legg til at dagens unge allerede lærer koding i skolen, så må det da være mulig å dra ut samfunnsnyttige synergieffekter her?

Så er det klart mye lettere for landets HR-avdelinger å ansette folk hvis de har et papir som viser at jobbsøkerne behersker det de påstår at de behersker. Det dilemmaet er jeg overbevist om at noen smartinger i dette landet klarer å finne en snedig og tilfredsstillende løsning på. En mulighet er å ha korte (som i ikke tre-fem år, men heller maks et par måneder), helt konkrete kurs med sertifisering/eksamensoppgave, der det ikke er nødvendig å ta kurset for å gå opp til eksamen.

Da kan de som har lært seg Javascript på egen hånd ta Javascript-eksamen, uten å måtte bruke tid på kursing i ting de allerede kan, og slik få papirer som beviser kunnskapen. Mens dem som vil lære seg det, kan lære seg det på en effektiv måte, med kort «time-to-marked» for å bruke et ord selskaper forstår.

Korte kurs muliggjør også at kunnskapen som læres bort kan være topp-moderne i en IT-utvikling som til stadighet tar nye veier.

Skjønt det er greit å bremse litt også – det ser for eksempel ikke ut som Norge trenger like mange Blockchain-eksperter som det ble jazzet om for et par år siden likevel.

Men maskinlæringskurs er på sin plass, selv om det nok må kombineres med programmeringskurs og dataanalysekurs i forkant for å gi helhetlig mening.

En slik modell vil også ha en annen fordel, at den kan gjøre nytte som etter- og videreutdanning for ansatte som allerede er i bedriften.

Og der er nok en plass der det er mulig å oppdrive IKT-kompetansen bedriften trenger. I stedet for å kaste ansatte ut av bedriften i en alder av 50 på grunn av overtallighet og utdatert kompetanse, hva med å oppdatere kompetansen og så ha den arbeidslivsrutinerte 50-åringen i arbeid i 15–20 år til, framfor å utelukkende sikle etter universitets-ungdommen?

Regelmessig kan man lese om norske teknologiselskaper som kutter ned i staben. Samtidig tyder stillingsannonser på at det fylles opp i andre enden. En fornuftig logisk slutning å ta ut av det, er at de som hives ut ikke har den kunnskapen bedriften er ute etter.

Men det er ikke noe synd på deg hvis du har hevet ut 450 gamlinger med gammel kunnskap og syter over at du ikke får tak i 30 nyutdannede som har skrevet masteroppgaver om kunstig intelligens. Det er vanskelig å se for seg at 30 av de 450 som fikk fyken ikke er i stand til å lære seg nye triks.

Er en bedrifts ansattes kunnskaper utdatert, er det fordi ledelsen har vært for dårlig. Akkurat som et av de enkleste tipsene i boka for å forminske risiko med dataangrep er å holde programvare oppdatert, er et av de enkleste tipsene for å ha en fremoverlent bedrift at ansatte holdes oppdatert.

Behovet for etter og- videreutdanning (EVU) er for ordens skyld også noe rapporten peker på som en nødvendighet.

Selv om Oddrunn på 49 har en cand.mag. fra EDB ifra 1992 og Datakortet i Powerpoint fra 1997, er det ikke dermed sagt at hun ikke kan bli landets fremste ekspert innen kunstig intelligens, kryptografi, 5G eller kvanteteknologi. Bedrifter må investere for å kunne utløse return-of-investment, og de investeringene gjelder også bedriftens ansatte.

Så handler jakten på de gode hodene også om å ansette folk som har rare navn. Der er nok ikke IT-bransjen verst i klassen, men det norske arbeidsmarkedet kan være diskriminerende på bakgrunn av fordommer – og det kan ikke utelukkes at dette også gjelder noen IT-relaterte bedrifter.

Hvis Norge skal dekke sin kompetansemangel innen IT, så må offentlig sektor og næringsliv lære seg å lete under alle steiner og ikke favorisere visse utdanninger på autopilot, og med det sette ulike måter å tilegne seg kompetanse opp mot hverandre.

«Digital kompetanse» er blitt moteord blant norske ledere, men det er få som ser ut til å drøfte innholdet i dette vide begrepet.

Hva er digital kompetanse? Holder det med Word, Wordpress? Eller er det programmere man er ute etter? Prosjektledere, IT-sikkerhetsekspert, webutvikler, analytiker, ERP-konsulent, løsningsarkitekt? Søkemotor-optimaliserer? Sosiale medier-ekspert? Eller en generalist som kan litt om alt?

Det er på tide å konkretisere. Og da må bedriftslederne finne ut av hva de egentlig trenger. EVU om IT-forståelse må fortest mulig på plass for norske ledere.

Norske ledere som ikke henger med og ikke ønsker slik kursing, bør vurdere sin stilling. Det kommer neppe til å skje, så alternativt er de nødt til å få IT-kompetanse med makt til å handle inn i ledergruppa.

Eksempler på IT-genier uten akademisk grad er mange. Bill Gates grunnla i sin tid Microsoft. Han begynte på juss på Harvard, og hadde noen fag i matte og IT på si. Så droppet han ut gradsløs ut etter to år for å starte Microsoft, sammen med sin gradsløse Microsoft-makker Paul Allen. Apples Steve Jobs er ditto en historie om en gradsløs college-dropout. Hans makker Steve Wozniak var også dropout da Apple ble startet, men fullførte graden sin etter å ha trukket seg ut fra selskapet. Michael Dell, mannen bak Dell, har ingen grad. Ikke Oracles Larry Ellison heller.

Det var 80-tallets helter, men det finnes også moderne eksempler. Facebook-skaper Mark Zuckerberg droppet ut, men fikk riktignok i 2017 tildelt en æresgrad fra Harvard. Dustin Moskovitz, medgründer av Facebook, droppet ut. Samme med både Jack Dorsey og Evan Williams fra Twitter. Svenske Daniel Ek i Spotify. Jan Koum, mannen bak Whatsapp. Sean Parker, kjent fra først Napster og senere som Facebook-direktør, droppet ikke ut, men begynte heller aldri på videreutdanning etter videregående (og fikk koding godkjent som andrespråk på videregående, raust og fleksibelt gjort av Chantilly High School i Virginia).

Flinke folk kommer i alle former.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
01.02.2021
12:47
01.02.2021 13:22



Mest lest

Brian Cliff Olguin

Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Colourbox

Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret

INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.

INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.

privat

Victoria (23) fikk beskjed om å ikke «jåle seg» da hun skulle på jobbintervju

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Kvinnedagen:

Fra kvinnedagen i Trondheim i fjor.

Fra kvinnedagen i Trondheim i fjor.

Tormod Ytrehus

Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.

Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.

Jan-Erik Østlie

Hva skjer på kvinnedagen? Her er oversikten og parolene

Ine Haver forstår at ansatte i barnevernet kan kvie seg for å si meningene sine.

Ine Haver forstår at ansatte i barnevernet kan kvie seg for å si meningene sine.

Eirik Dahl Viggen

Barnevernansatte Ine hetset: «Ser ut som fb-siden til en lett aldrende stripperske»

GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt  strekninger på Østlandet ut på anbud.

GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt strekninger på Østlandet ut på anbud.

Morten Hansen

Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget. Se lista

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

Line Mette Finnøy

Linn er en av mange som har mistet jobben: – Føler det er rett at jeg er blant dem som skal gå

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Anna Granqvist

Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

stortinget.no

Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Helge Rønning Birkelund

Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen

Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.

Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.

Jan Erik Østlie og Høyre

Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre

GRØNLAND: Berit Jagmann leder Grønland beboerforening, og har bodd i i strøket i mange år.

GRØNLAND: Berit Jagmann leder Grønland beboerforening, og har bodd i i strøket i mange år.

Leif Martin Kirknes

Berit var eneste jente på byggeplassen: – Gutta passet på meg som om jeg skulle vært søstera deres

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

REDDET: Elin får fortsette læretida i fiskebutikk.

REDDET: Elin får fortsette læretida i fiskebutikk.

Øyvind Sætre

Lærling Elin ble permittert to ganger og kunne mistet fagbrevet. Så kom redningen

Rødt-leder Bjørnar Moxnes holdt sin landsmøtetale på Gardermoen fredag.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes holdt sin landsmøtetale på Gardermoen fredag.

Helge Rønning Birkelund

– Det vil være døden for forandringen som trengs, og garantien for at milliardærene fortsatt får alt de peker på

RIGG: Det var på jobb for Saipem Ltd på flyteriggen «Scarabeo 8», der selskapet leverer tjenester om bord, at de to ROV-pilotene jobbet 12-timers dager i en periode på over 8 uker. De har nå fått en lønnskompensasjon på nesten én million kroner til sammen.

RIGG: Det var på jobb for Saipem Ltd på flyteriggen «Scarabeo 8», der selskapet leverer tjenester om bord, at de to ROV-pilotene jobbet 12-timers dager i en periode på over 8 uker. De har nå fått en lønnskompensasjon på nesten én million kroner til sammen.

Saipem

To oljearbeidere får èn million i erstatning etter å ha jobbet 12-timers vakter 8 uker i strekk

Kommentar

Statsminister Erna Solberg måtte til slutt komme med en beklagelse til byrådsleder Raymond Johansen i Oslo.

Statsminister Erna Solberg måtte til slutt komme med en beklagelse til byrådsleder Raymond Johansen i Oslo.

Leif Martin Kirknes

«Høyre skjøt seg i foten»


Flere saker