TEKST: HENNING SOLHAUG

nettverk@lomedia.no

Sentralregjeringens brutale framferd for å stanse folkeavstemningen 1. oktober, og trusselen om å suspendere det regionale selvstyret skremmer. Tusenvis av politifolk fra Guardia Civil og det nasjonale politiet ble sendt til Katalonia, og brutaliteten i møte med fredelige demonstranter på valgdagen har satt en støkk i folk. I tillegg ble sentrale embetsmenn arrestert, finansdepartementet overtatt, hjemmesidene som opplyste om folkeavstemningen ble stanset, stemmelister og -sedler ble beslaglagt og hundrevis av ordførere ble truet med rettsforfølgelse om de la til rette for folkeavstemningen.

POLITI: Stort politioppbud i barcelona valgdagen.

Henning Solhaug

Etter avstemningen har statsminister Rajoy truet med å ta over styringen av Katalonia fullstendig. Og han har fått støtte fra PSOE og CiU, to av de tre andre store nasjonale partiene, i tillegg har kongen vært ute og støttet Rajoy.

Korrupsjon og selvstyre

Katalonia har stort sett vært styrt av nyliberalister og høyrenasjonalister etter overgangen til demokrati. I det nasjonale parlamentet har den katalanske høyresiden støttet både sosialdemokratiske regjeringer og regjeringer utgått fra høyrepartiet Partido Popular (PP), i bytte mot økt selvstyre. De seinere årene har høyresiden tapt oppslutning, som i landet for øvrig, hovedsakelig som følge av omfattende politisk korrupsjon og en hardhendt og usosial innstrammingspolitikk.

Republikk og ny stat, dekorasjon på Plaza Catalunya

Henning Solhaug

Mange mistenker den katalanske regjeringen for å presse fram folkeavstemningen for å endre den politiske dagsorden og unngå debatten om korrupte politiske ledere og feilslått økonomisk politikk. Det har de i så fall felles med PP-regjeringen i Madrid, som sliter med de samme problemene. PP har i tillegg en lang tradisjon med å kjempe mot regionalt selvstyre. Da man i 2006 hadde framforhandlet et lovforslag som ville gi utvidet selvstyre for Katalonia, anket PP loven inn for den notorisk reaksjonære forfatningsdomstolen, etter at lovendringen var vedtatt av parlamentet både i Katalonia og Spania, og fikk stanset store deler av lovendringen og dermed også en rekke regionale lover basert på denne.

Splittet venstreside

De store nasjonale venstrepartiene, Unidos Podemos og sosialdemokratene (PSC) støtter ikke kravet om nasjonal suverenitet for Katalonia. Men venstresida er splittet i synet på katalansk selvstyre og retten til å bestemme over egen framtid. PSOE og deres katalanske avlegger, PSC, støttet ikke retten til å avholde folkeavstemning slik Unidos Podemos gjør. PSOE har i i stedet valgt å støtte regjeringens hårdhendte politikk overfor katalanerne. Enkelte fra den gamle garden i PSOE, som Alfonso Guerra, har til og med luftet tanken om å sende hæren inn i Katalonia. Den politiske splittelsen i synet på katalansk uavhengighet gjenspeiler også splittelsen i den katalanske befolkningen, hvor majoriteten ønsket folkeavstemning men var motstandere av løsrivelse.

Felles opprop

De to store fagbevegelsene i Spania, CCOO og UGT, har sammen med de viktigste sosiale katalanske organisasjonene kommet med et felles opprop, Taula per la democracia. Oppropet uttrykker bekymring over situasjonen i Katalonia forut for folkeavstemningen 1. oktober (1-O). Organisasjonene er bekymret for regjeringens undergraving av det liberale demokratiet og de demokratiske institusjonene, og ber det katalanske folket forsvare demokratiet, men unngå voldsbruk. De slår videre fast at katalaneres rett til selvbestemmelse og kravet om selvstendighet må løses politisk, ikke ved bruk av repressive tiltak, og oppfordrer de europeiske og internasjonale institusjonene om å bidra til politisk løsning på problemet.

Michaela Albarello, internasjonal sekretær i CCOO i Katalonia, med 140.000 aktive medlemmer, sa før folkeavstemningen at de var bekymret for den konservative sentralregjeringens arroganse og stadig mer autoritære politikk.

– Regjeringen har valgt å bruke politiundertrykkelse i stedet for dialog. I løpet av de siste dagene har sentrale politikere blitt arrestert, riktignok er de satt på frifot igjen, sa hun og fryktet nye arrestasjoner.

Sentralregjeringen, som representerer Partido Popular, har i realiteten lukket alle dører for dialog og har i stedet satset på maktbruk, noe som forsterker motsetningene mellom tilhengere og motstandere av selvbestemmelse og selvstendighet.

Skremt av regjeringen

CCOO sa før folkeavstemningen at det var opp til medlemmene fritt å avgjøre om de ville delta i den og om de vil stemme ja eller nei.

– Vi er opptatt av å ivareta enheten i organisasjonen, CCOO er en organisasjon som har som formål å kjempe for bedre lønns- og arbeidsbetingelser for arbeidstakerne, og er en bred bevegelse med rom for ulike politiske oppfatninger, også hva angår katalansk selvstendighet. Men samtidig er vi forpliktet til å forsvare demokratiske institusjoner og retten til å bestemme over egen framtid. Regjeringens stadig mer autoritære politikk skremmer oss, ikke bare i denne saken. Blant annet er 300 av våre tillitsvalgte under tiltale for å ha organisert streiker. Vi har også mange medlemmer i offfentlig sektor, som nå kommer under krysspress fra sentralregjeringen og uavhengighetstilhengerne i forbindelse med uavhengighetskampen, og de risikerer både represalier og oppsigelser i i forbindelse med folkeavstemningen og det som nå skjer i tida etterpå, fortsatte Michaela Albarello.

– Sentralregjeringen har hovedansvaret for den anspente situasjonen, og ser ut til å velge repressive metoder framfor dialog. Det er grunn til å være bekymret for demokratiet ikke bare i Katalonia, men i hele Spania, sa hun.

Stor usikkerhet

Under halvparten av de stemmeberettigede deltok i folkeavstemningen, langt færre enn de som er tilhengere av at Katalonias framtidige status skal avgjøres med en folkeavstemning. Sett i lys av at forfatningsdomstolen fastslo at folkeavstemningen stred mot konstitusjonen, og regjeringen brukte tilgjengelig maktmidler for å hindre at den ble gjennomført, er kanskje som forventet, men neppe tilstrekkelig til å legitimere brudd. Den katalanske regjeringen har da også slitt med å avslutte opptellingen og konkludere åpent etter avstemningen. Etter generalstreiken 3. oktober som samlet praktisk talt hele Katalonia, har det blitt arrangert demonstrasjon mot løsrivelse i Barcelona, med deltakelse fra høyresiden i hele landet, inkludert høgreekstreme og fascister. Usikkerheten som er skapt har alarmert den katalanske storkapitalen, og hundrevis av selskaper har vedtatt å flytte hovedkontorene ut av Katalonia.

Kritisk tid

Nå ventes det spent på neste trekk i dragkampen mellom den katalanske regjeringen og sentralregjeringen. Alternativet til nyvalg er enten forhandlinger eller iverksettelse av grunnlovens paragraf 155, som gir sentralmakten rett til å suspendere regionalt selvstyre. Uansett har begge parter interesse av at denne striden trekker ut i tid. Det fjerner kritisk søkelys på korrupte og udugelige politiske makthavere, og mobiliserer velgere bak nasjonalismen. Taperne ser ut til å være venstresida, fagbevegelsen og sivilsamfunnet, som har grunn til å frykte for at demokratiske institusjoner undermineres av en gryende autoritær nasjonalisme, tap av arbeidsplasser som følge av at den økonomiske krisen forsterkes og svekket venstreside som følge av fortsatt splittelse mellom PSOE og Unidos Podemos, sistnevnte ser også ut til å tape oppslutning som følge av polariseringen mellom katalanske og spanske nasjonalister.

Henning Solhaug er tidligere forbundssekretær i EL og IT Forbundet. Han har i løpet av de siste nesten 40 år flere opphold i Spania og Katalonia bak seg og interesserer seg særlig for fagbevegelsen og den politiske historien i landet. Denne rapporten samler inntrykkene fra et besøk i Barcelona og Katalonia i dagene før, under og etter folkeavstemningen i oktober.