JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Likestillingen kom sent, men godt i hoppbakken

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik mener det er en klar sammenheng mellom LO, hopp og likestilling.
BLOMSTEROVERREKKELSE: Leder i hoppkomiteen i Norges Skiforbund, Bente-Lill Romøren, og nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, delte ut premiene etter WC-rennet på Lillehammer 1. desember,

BLOMSTEROVERREKKELSE: Leder i hoppkomiteen i Norges Skiforbund, Bente-Lill Romøren, og nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, delte ut premiene etter WC-rennet på Lillehammer 1. desember,

Ida Marie Ressås

knut.viggen@lomedia.no

– Det er flott å få komme og følge hoppjentene og snakke om likestilling, sier Peggy Hessen Følsvik. LOs nestleder koste seg over gode resultater i hoppbakken på Lillehammer, først og fremst gjennom solid innsats av Maren Lundby, som fredag vant det første verdenscuprennet for kvinner denne sesongen.

– Likestilling er en viktig sak for LO. Vi er landets største arbeidstakerorganisasjon. Over 50 prosent av medlemmene våre er kvinner, slår hun fast. LO sponser også de norske hopplandslagene, med 10 millioner kroner hvert år frem til 2019. Og Hessen Følsvik mener det er særlig viktig å heie på kvinnehopperne.

Slapp til sent

LO inviterte til likestillingsseminar i forkant av kvinnenes Verdenscup i hopp på Lillehammer. Er det én idrett der kvinnene har vært diskriminert, er det i skihopping. I mange tiår var det utelukket med konkurranser for kvinner. De fikk til nød være med som prøvehoppere. Først i 2009 ble det aller første VM i hopp for kvinner arrangert, og så sent som i 2014 fikk de innpass på OL-programmet. Og forsatt får de ikke hoppe skiflyvning.

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik på Lillehammer.

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik på Lillehammer.

Ida Marie Ressås

Innen norsk idrett har det vært en lang vei å gå for likestilling. Noen foregangskvinner har brøytet vei, skijentene på 80-tallet, Ingrid Kristiansen og Grete Waitz på friidrettsbanen, fotballjentene og håndballjentene. Men det gikk nesten hundre år fra Norge debuterte i sommer-OL til den første norske kvinnen tok et individuelt OL-gull (1992: Linda Andersen, seiling).

– Hopp var også lenge en fullstendig mannsdominert idrett og det er fortsatt arenaer der kvinner ikke får være til stede. Men for å ta det positive først, vi har en kvinnelig leder av hoppkomiteen, de får hoppe i de nest største bakkene og de får være med på den norske hoppuka (RAW) for første gang i 2018. Og så er de så heldige at de har gode støttespillere rundt seg som heier dem fram, sier Peggy Hessen Følsvik.

Egne kvinnetariffer

Men LO har heller ikke en alt for ærefull historie på likestillingsområdet.

– I begynnelsen mente ikke LO at kvinner og menn skulle ha like rettigheter. På 50-tallet ble det snakket om «gode husmorløsninger» og så sent som på 60-tallet hadde LO fortsatt egne kvinnetariffer, fortalte Hessen Følsvik til deltakerne på seminaret.

Leder i hoppkomiteen i NSF, Bente-Lill Romøren og nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik.

Leder i hoppkomiteen i NSF, Bente-Lill Romøren og nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik.

Ida Marie Ressås

I dag tar flere kvinner enn menn høyere utdanning, begge kjønn er sånn noenlunde likt representert i arbeidslivet, men det er sterkt kjønnsdelt. Flere kvinner enn menn jobber deltid og langt flere i offentlig sektor, der lønningene jevnt over også er lavere enn i privat sektor. Fortsatt tjener kvinner bare 85 prosent av det menn tjener hvis man ser på utdanningslengde.

– Fortsatt gjenstår det mye før vi kan si oss fornøyde. Og så kommer vi ikke utenom den viktigste saken i 2017, seksuell trakassering og #MeToo-kampanjen, sier Hessen Følsvik. Hun varsler at det kommer et eget opprop fra fagbevegelsen om nettopp dette.

– Vi har fått fram i lyset at seksuell trakassering er et stort problem på mange områder i samfunnet vårt, det er en trussel mot et trygt og godt arbeidsliv, og det henger sammen med eldgamle kjønnsrollemønster, sier LO-nestlederen.

Samme muligheter

Bente-Lill Romøren, leder i hoppkomiteen i Norge Skiforbund, er klar på at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene - også innen hoppsporten. Hun forteller om et forbund som i 2003 bestemte seg for at Norge skulle bli verdens beste hoppnasjon i alle klasser. Fokus ble satt på rekruttering, jenteprosjektet, OL 2022, trenings- og konkurransetilbud.

– Det vi så på som utfordringer var interessen fra medier og publikum, økonomi og det vi betraktet som et gubbevelde i sporten, sier Romøren.

Leder i hoppkomiteen NSF, Bente-Lill Romøren.

Leder i hoppkomiteen NSF, Bente-Lill Romøren.

Ida Marie Ressås

14 år etter har man kommet et stykke på vei, selv om det fortsatt gjenstår noen barrierer. Lillehammer ble første arrangør av et verdenscup-renn for kvinner, de ha fått innpass i OL og VM og skal i 2019 for første gang hoppe om kongepokal.

– Vi har rundt 130 helårsanlegg i Norge i dag, og en fin vekst i rekrutteringen. I dag er det rundt 30 aktive kvinnelige skihoppere i Norge og tallet vokser, forteller Romøren.

Internasjonalt jobbes det nå for å få mix-lag som OL-gren.

Seierspallen på Lillehammer, fra venstre, Carina Vogt, Maren Lundby og Katharina Althaus.

Seierspallen på Lillehammer, fra venstre, Carina Vogt, Maren Lundby og Katharina Althaus.

Ida Marie Ressås

– I land som Japan er det stor interesse for kvinnehopp og det internasjonale skiforbundet ser kvinnehopp som et utstillingsvindu for sporten, forklarer hun.

Der likestillingen fortsatt henger etter er på leder og trenersiden.

– Vi har dessverre bare en kvinnelig landslagstrener og få trenere i team og klubber. Utfordringene våre er at det blir mye kveldsjobbing, mye reising og få heltidsstillinger. Men vi jobber aktivt med å stimulere kvinner til å ta trenerutdanning mens de fortsatt er aktive hoppere, sier hun.

"Morgendagens skiledere"

Skipresident Erik Røste sier forbundet har rundt 35 prosent kvinnelige ansatte, men null prosent kvinnelige sportssjefer. Det ønsker forbundet å gjøre noe med.

– Prosjektet vårt "Morgendagens skiledere" er i første rekke rettet mot kvinner. Mange unge kvinner undervurderer sin egen kompetanse. Den andre utfordringen vår er å få flere mødre med i skimiljøet. Målet er å øke idrettens komplementære kompetanse. og å nå målet vårt om kjønnsbalanse i henhold til lovverket i alle posisjoner, sier Røste.

Maren Lundby vinner sesongens første WC-renn i hopp.

Maren Lundby vinner sesongens første WC-renn i hopp.

Ida Marie Ressås

Han forteller også om introduksjonen av et treårig mentorprogram med i alt 25 mentorer, deriblant tidligere LO-leder Gerd Kristiansen, Bente-Lill Romøren og tidligere landslagstrener i håndball, Marit Breivik. Norge ønsker også å påvirke det internasjonale skiforbundet - FIS.

– I FIS er det i dag menn som bekler de aller fleste posisjoner. Vi har sendt inn forslag til FIS-kongressen om at begge kjønn skal være representert for hvert land som er med i FIS. Har landet to representanter, skal én være kvinne. Fra 2020 foreslår vi minst 30 prosent kvinner i alle komiteer og utvalg, forklarer Røste.

Maren Lundby glad etter WC-seieren på Lillehammer.

Maren Lundby glad etter WC-seieren på Lillehammer.

Ida Marie Ressås

Ida Marie Ressås

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse