Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Allerede i 2014 hadde Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tall tilsvarende hva #metoo-oppgjøret mot seksuell trakassering tok opp i 2017. Men det var altså først i 2017 at ballen begynte å rulle, og etter den tid har ombudets foredragsholdere fått så mange invitasjoner til forelesninger at de ikke klarer å si ja til alle.

Ann-Helen Rykkje Hopland og Shorish Azari fra ombudet er klare på at trakassering er forbudt i henhold til loven, enten det er seksuell trakassering eller det handler om kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og alder.

De to mener det er viktig å få fram at dette ikke handler om ytringsfrihet, flørtepoliti og slike ting, men om hva som er greit på jobben. Derfor har LDO utarbeidet en liste som de helst skulle sett at var en del av arbeidskontrakten til nyansatte i landets bedrifter.

– Vi tenker at hvis man har klare føringer og forventninger til hva slags oppførsel man skal ha på arbeidsplassen, så vil det være mye lettere å håndtere saker hvis de oppstår, for da er det uttalt hva som forventes av deg, sier Aziz.

Klar melding

LDO mener alle nyansatte må få klar melding om at:

• Å bruke negative eller seksuelt ladde kallenavn om eller til ansatte ikke er godtatt.

• Kommentarer om kroppen til ansatte ikke er akseptabelt.

• Seksuelle tilnærminger skal ikke skje.

• Det er ikke lov å sende nakenbilder og porno til ansatte.

• Seksuelle overgrep skal alltid politianmeldes.

• Disse reglene gjelder også kunder gjester, pasienter.

• Alle ansatte skal si fra når reglene brytes.

Plikt

LDO var på EL og IT Forbundets likestillingskonferanse på Sørmarka denne uka, og ønsket at konferansedeltakerne også skulle forstå et poeng om at andre folk ikke nødvendigvis handler akkurat slik du selv ville gjort i en gitt situasjon, og at det er viktig å ha med seg når noen tar kontakt med tillitsvalgte og mener seg utsatt for noe de selv mener er ugreit eller upassende.

Aziz og Hopland understreket også at arbeidsgiver har plikt til å forebygge og forhindre trakassering, både i vanlig arbeidssituasjon, men også i forbindelse med for eksempel jobbarrangementer som julebord.

– Hva er det dere opplever mest av eller hører mest om, er det de «små» tingene eller de store og alvorlige?

– Det er over hele linja av alvorlighetsgrad. Alt fra stirring til nærmest straffbare handlinger og seksualiserte handlinger.

– Er det mer eller mindre seksuell trakassering nå enn før #metoo?

– Vi har fått en markant økning etter #metoo, men så har det stabilisert seg, så jeg vil ikke si at det øker fra år til år.

Forebygge

– Er det noe «vi bare må leve med», eller går det an å «bli kvitt» det?

– Å bli kvitt det er vanskelig, men vi må jobbe forebyggende hele tiden for å minske risiko for at det skjer, og også jobbe med risikoen for at det skjer og med gråsonene slik at det blir mindre av det. Men å bli kvitt det tror jeg dessverre er et utopisk mål.

– Er det noen bransjer som peker seg ut med større problemer rundt dette?

– Sykepleiere og ansatte i hotell- og restaurantbransjen er nok de som er mest utsatt. Men samtidig så kan det være andre mannsdominerte arbeidsplasser som også har en del av det.

– Tror du det kan være mørketall når det gjelder rapportering fra menn?

– Absolutt! Det kjenner vi ut fra vår jobb at det er sjeldent vi får kontakt eller at noen tar kontakt med oss med veiledning om det, samtidig som vi vet at det skjer. Terskelen kan være høyere for menn for å si fra og ta kontakt med oss, sier Aziz.