Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Bygg et kjernekraftverk inne i fjell, i nærheten av Google-datasenteret i Skien. Det er Hogne Hongsets løsningsforslag på Grenlands kraft-skvis.

Han er en mann som har og har hatt mange hatter. Blant annet bakgrunn som infosjef i datidens Statoil og som spesialrådgiver i forbundet som da het Industri Energi.

Etter at han gikk av med pensjon har 85-åringen fortsatt å ha meninger om norsk energipolitikk.

Nå for tiden er han engasjert i Motvind Norge. Men understreker at han i denne artikkelen uttaler seg som privatperson.

Motforslag

Kraftmangelen i Grenlands-området kommer som følge av blant annet Googles kommende datasenter og ønsker fra industribedriftene i området om tilgang på mer kraft.

I tillegg til at det ikke produseres nok egenkraft i området, er heller ikke linjenettet godt nok til å føre strøm til alle bedriftene som har uttrykt ønske for det.

Google alene trenger uhorvelige mengder kraft til et datasenterprosjekt. De har så langt fått innvilget 240 MW av sine 840 ønskede.

Hongset har lagt merke til at den lokale SV-eren Ådne Napers løsningsforslag, som mange i Grenlands-industrien er enig i. Forslaget til Ådne Naper er lokal vindkraft.

Men en løsning med vesentlig mindre naturinngrep enn vindkraft, ville vært kjernekraft, mener Hongset.

Tilbakeviser innvendinger

Mange som har innvendinger mot kjernekraft peker på at det vil ta tid og bli dyrt og ikke lønne seg. Hongset er uenig.

Teknologien er mer moden enn folk har fått med seg, har blitt mer effektiv, store anlegg er langt på vei hyllevare, teknologien er i dag ekstremt sikker og er heller ikke så dyr som det påstås om en vurderer hele livsløpet, påpeker han.

Byggetid: Hongset mener det ikke er stor forskjell mellom vindkraft og kjernekraft når det gjelder total byggetid.

Mens vindkraft erfaringsmessig tar 8–12 år fra start til produksjon, er de fleste fagmiljøer enige om at tiden for å få et kjernekraftprosjekt opp å stå vil være 10–15 år

Pris: Det finnes nå flere selskaper, blant andre GE Hitachi, som vil selge kjernekraftverk som hyllevare, som vil gjøre byggekostnadene lavere. Små modulære reaktorer (SMR) kalles konseptet.

Enkelt forklart er det nedskalering av dagens store kraftverk. Masseproduserte moduler fra fabrikk vil monteres sammen der kjernekraftverket skal ligge

Livsløpskostnader: Hongset mener flere av anslagene på livsløpskostnads-analyse undervurderer kjernekraftens levetid og derfor kommer med kunstig høy totalpris per kilowattime.

Årsaken mener Hongset er at disse analysene blåser opp levetiden på vindkraftverk mens de underdriver levetiden på et kjernekraftverk.

NVE anslår levetid på 30 år for vindkraft, 40 for kjernekraft.

Les også: Norsk kjernekraftselskap vurderer å etablere seg «off-grid»

Irrasjonell kraftpanikk 

To NTNU-forskere mener kjernekraft kan bli like viktig som vannkrafta er i dag, påpeker Hongset.

Forskerne regner med levetid på opptil 100 år i stedet for 40 år, som NVE gjør, for kjernekraftverk.

Hongset sier vindkraftverk nesten ikke har noe levetid igjen etter 20 år, mens kjernekraft kan leve 60–80 år til med noen oppgraderinger. 

– Da er analysen at kjernekraften, som har høy kostnad per kilowattime de første 20 åra mens kapitalen nedskrives, kan drive videre de neste 60–80 åra med driftskostnad langt ned på 30-tallet i øre per kilowattime. I livsløpskostnad er ikke kjernekraft så dyrt, mener Hongset.

NVE svarer ut sin beregningsmetode lenger ned i artikkelen.

Han bestrider at det er en reell kraftkrise i landet generelt. Kommende kraftmangel er et inntrykk vindkraftbransjen har skapt for nettopp å kunne bygge vindkraft, mener Hongset.

– Vindkraftgjengen ser at når kjernekrafta kommer, så er det game over for vindkraft. Så det er ikke rart at de er paniske. Da må de få konsesjoner ganske fort, før festen er over.

– Derfor lager de krisescenario med strømkrise. De har klart å etablere et scenario der det er like før det blir mørkt her i landet, sier han.

Fornybar Norge tar til motmæle på vegne av vindkraftbransjen, les svaret lenger ned i artikkelen.

MANGELVARE: Grenland har størmlinjer, men ikke nok. Og ikke nok strømproduksjon. Kjernekraft vil løse begge problemer, mener Hogne Hongset. Han foreslår å bygge reaktor inne i et fjell. (Ilustrasjonsfoto fra Grenland en plass)

Leif Martin Kirknes

Eksporten

Hongset påpeker at av landets 150 TWh sendes 20 ut av landet i kabler, og så skal ytterligere 20 TWh elektrifisere sokkelen og landanlegg som Melkøya.

– Vi tar vekk 40 TWh fra fastlandet og skriker om at vi har energikrise, sier Hongset

Apropos utenlandskabler mener han Norge fikk full forsyningssikkerhet i 1993, da den tredje sjøkabelen til Danmark kom.

Norge fikk da en kapasitet i utenlandsforbindelsene på 40 TWh, men har likevel aldri importert mer netto enn 10 TWh strøm, og det var i 2010, påpeker han.

– Den fjerde kabelen til Danmark, og de til Nederland, England og Tyskland er bygget etter at vi fikk full forsyningssikkerhet. De ble bygget utelukkende for å få strømprisene opp. Det finnes ingen annen forklaring, hevder han.

Kritisk til Melkøya

Hongset mener Statnetts satsing på utenlandskabler har gått ut over oppmerksomheten på landets interne kraftlinjer.

Riksrevisjonen har kalt det kritikkverdig at det i store deler av landet ikke er nok kapasitet i strømnettet, poengterer han.

– Hovedoppgaven sin, har Statnett sviktet helt. Konsekvensen er at vi ikke har nok linjekapasitet til å flytte strømmen rundt i landet til dem som trenger den, sier Hongset.

Statnett svarer på kritikkene lenger ned i artikkelen.

Når det gjelder elektrifisering av sokkelen, mener han det først og fremst er noe som gagner selskaper som Equinor. Et selskap han for øvrig tidligere har jobbet i i 17 år.

Norge har innført en særnorsk CO₂-avgift som skal opp til 2000 kroner per tonn i 2030.

På for eksempel Melkøya, som nå skal få strøm fra land, ville det summert seg opp til 1,8 milliarder kroner årlig i økte utgifter for Equinor, ifølge Hongset.

– Å drive sokkelindustrien med strøm fra land får de norske klimautslippene ned. Men noe globalt klimatiltak er det ikke. Spart gass blir før eller senere eksportert. Melkøya-elektrifiseringen er et pengespørsmål, sier Hongset.

Equinor argumenterer mot dette lenger ned i artikkelen.

Melkøya i mørketid. (Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

Rivende utvikling

I den grad Norge trenger mer strøm til videre elektrifisering mener han Norge, i likhet med det mange andre land, blant andre Sverige, må satse på kjernekraft. 

Hongset påpeker at det har vært en rivende teknologiutvikling på området.

De såkalte III+-generasjons kjernekraftverkene må i dag ha solide betongkapper rundt reaktoren for å beskytte den mot ytre fare og sikre mot eventuelle utslipp.

Det er derfor Hongset ser for seg at vi i Norge i stedet bygger dem i fjell, slik vi har lang erfaring med fra vannkrafta.

Det vil også bidra til å sikre anlegget mot for eksempel angrepsdroner, påpeker Hongset.

De kommende fjerdegenerasjons kjernekraftreaktorene opererer under tilnærmet atmosfærisk trykk og er vesentlig mer effektive, forklarer Hongset.

De kan utnytte opptil 98 prosent av energien som er i det radioaktive drivstoffet. Mens nåværende generasjon bare utnytter 5–8 prosent av energien.

Det betyr at midlertidig lagret kjernekraftavfall kan brukes som drivstoff i de nye kraftverka.

– Kjernekraftteknologien er under voldsom utvikling, fastslår Hongset.

Hjemmekommunen sier ja

Han sitter i kommunestyret i Aure for Ap, og der har 18 av 19 stemt for at de ønsker et kjernekraftverk.

Det lokalpolitikerne ser som positive ringvirkninger er blant annet arbeidsplasser – og masse strøm.

Planen er at å bygge inntil fem reaktorer på 300 MW hver, da totalt med 1500 MW kapasitet.

– Avhengig av antall reaktorer vil kjernekraftverket få 220–400 ansatte, i 100 år. Hver arbeidsplass vil generere 2–3 arbeidsplasser utenfor porten. Det er ekstremt fordelaktig for kommunene, poengterer Hongset.

Bygging skal skje på et industriområde Aure eier sammen med nabokommunen Heim.

– Google i Grenland har fått tilsagn om 240 MW strøm, for første byggetrinn. Det er i realiteten et SMR-kraftverk med én reaktor.

– Hvis de der bygde samme type kjernekraftverk som nå planlegges i Aure, så kan det forsyne Google og Herøya og ha overskudd av strøm til alt de måtte tenke seg i regionen, legger han til.

Slik ser GE Hitatch for seg et lite kjernekraftverk (SMR). (Illustrasjon)

GE Hitachi Nuclear Energy.

Nyfrelst

Hongset sier at hans positive syn på kjernekraft i det store bildet er ganske nytt.

– Jeg har vært «atomkraftmotstander» i det meste av min levetid, sier han med et smil.

Skiftet kom da han for 6–7 år fikk beskjed av en venn om at nå måtte Hongset snart slutte å snakke ned atomkraft, for det hadde skjedd så mye på området.

Hongset bestemte seg for å lese seg opp på jakt etter motargumenter, men ble i stedet frelst.

– Jeg ble litt irritert, tenkte jeg var bra orientert, så tenkte jeg at jeg får leste meg litt opp da. Det gjorde jeg, og måtte bare innse at jeg faktisk hadde gått litt ut på dato. Min Tsjernobyl-baserte motstand mot kjernekraft var faktisk ikke reell lenger, sier Hongset.

Han har også sett svenske undersøkelser som viser at jo tettere på et kjernekraftverk folk bor, desto mindre skeptiske er de til kjernekraft.

– Sverige har gjort undersøkelser som viser at de som har kjernekraft i sin kommune, er mer positive til kjernekraft enn de som ikke har det. Jo nærmere du er, desto mer positiv, påpeker Hongset.

Les også: Svenske Vattenfall skal bygge små atomreaktorer

Fornybar Norge: Har hvilepuls

NHO-foreningen Fornybar Norge tilbakeviser at de har panikk for at kjernekraft plutselig skal ta over for vindkraft.

– I den grad det er høy puls her i NHO, så er det fordi mange frykter at politikere skal utsette industriambisjonene i påvente av en kjernekraft som vi ikke vet hva koster eller når den er tilgjengelig, skriver pressesjef i Fornybar Norge, Thor Egil Braadland, i en e-post.

Han påpeker at utviklingen av små reaktorer, SMR, har vært preget av store forsinkelser og kostnadsoverskridelser.

Han framhever også at IFE sier at teknologien neppe er aktuell i Norge før et stykke utpå 2040-tallet.

– Om industrien skulle vente på kjernekraft, slik Hongset mener, måtte de altså vente i minst 20 år. Den tiden er det mange i industrien som ikke har, påpeker Braadland.

Braadland understreker at kraftbalansen er bra for tiden, men påpeker at alle prognoser peker mot dårligere balanse i årene som kommer fordi et høyt fossilt energibruk skal ned.

– Det kan ikke kjernekraft i Norge gjøre noe fra eller til med de to neste tiårene, rett og slett fordi teknologien ikke finnes kommersielt tilgjengelig ennå.

Strømeksport = velferd

Når det gjelder krafteksport poengterer Braadland at Norge har tjent 100 milliarder kroner på krafteksporten de siste årene.

Pengene kommer fra Tyskland og Nederland tilbake som velferdstjenester der folk bor, understreker pressesjefen.

Alternativet hadde vært å betale dem i skatt.

– Mellomlandsforbindelsene er pengemaskiner. I tillegg sikrer kraftutvekslingen Norge på en annen, viktig måte. Skulle vi få to eller flere tørrår på rad kan kablene være helt avgjørende for å unngå et stort kraftunderskudd i Norge, sier han.

Han ser fram til kjernekraftutvalgets rapport neste vår.

– Da får vi forhåpentligvis en god offentlig debatt basert på fakta og realiteter. Vi er åpne og søkende, men alle som deltar i diskusjonen må ha klart for seg at dette ligger kanskje 20 år fram i tid, påpeker han, og er åpen for å invitere Hongset til en prat om kjernekraft. 

Braadland poengterer at Melkøya er fastlåst som Stortingsvedtak.

Les også: LO ønsker mer kunnskap om kjernekraft, ifølge Are Tomasgard

Melkøya

Pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor mener elektrifisering av Hammerfest LNG er en god kraftløsning som møter kravet fra det opprinnelige Snøhvit-vedtaket fra Stortinget om å kutte utslipp fra produksjonen.

– CO₂-avgiften er jo et virkemiddel for å stimulere til utslippskutt. De reduserte avgiftene bidrar til prosjektøkonomien, men det er den økte produksjonen fra landkompresjon som gjør prosjektet lønnsomt.

– Rent økonomisk er det tilnærmet like kostnader om anlegget drives med gass eller strøm, skriver han i en e-post.

Statnett: – I tråd med vedtak

Statnett har ansvaret for hovedstrømslinjene i landet. De fikk av Hongset kritikk for å forsømme dette oppdraget.

I et tilsvar sier kommunikasjonssjef Fredrik Färber at de jobber i tråd med vedtak fra Stortinget og energimyndighetene.

– Statnetts samfunnsoppdrag er å sørge for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling transmisjonsnettet, samt at det til hver tid er balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft, skriver han i en e-post.

Färber legger til at Statnett kontinuerlig jobber for å øke kapasiteten i nettet, og for å effektivisere utbyggingen av nytt nett.

NVE: Anslag uten reinvestering

Hongset kritiserte NVE for å underslå kjernekraftverks levetid.

Seksjonssjef Magnus Buvik fra NVE svarer at NVE skiller mellom teknisk og økonomisk levetid når de beregner kostnadsanslag for ny kraftproduksjon.

Teknisk levetid defineres som den tiden en anleggsdel rent teknisk kan fungere, uavhengig av om det er mer økonomisk å bytte ut anleggsdelen med en mer effektiv del.

Økonomisk levetid er den tiden det er mest økonomisk å drive eksisterende anleggsdel framfor å skifte den ut med en ny, forklarer han.

– I våre anslag inngår ikke reinvesteringer i et anlegg, og vi bruker derfor økonomisk levetid. Dette må ikke forstås som et estimat på når et anlegg legges ned. Vi har forutsatt en økonomisk levetid per teknologi, men både økonomisk og teknisk levetid vil variere fra anlegg til anlegg, og komponent til komponent, skriver Buvik.