Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I dag legger NHO fram sitt årlige kompetansebarometer, ført i pennen av Nifu, som gir et pekepinn på hvorvidt norske selskaper i NHO-fellesskapet får til å ansette personer som besitter kunnskapen de ønsker.

Det viser det samme som det pleier, men det er også lagt til et par nye vektorer.

Det er udekket kompetansebehov blant NHO-bedriftene. Åtte prosent av de spurte NHO-bedriftene har i stor grad udekket kompetansebehov, mens for 50 prosent gjelder det «i noen grad».

Det er omtrent på nivå med tidligere år, pluss/minus noen småprosenter.

Men til forskjell fra tidligere år, da kompetansebehovet ble vurdert fra et femårsperspektiv, gjelder årets undersøkelse bedriftenes kompetansebehov i dag.

For å dekke kompetansegapet svarer 80 prosent at de vil øke kompetansen blant sine nåværende ansatte, og 75 prosent søker etter nye å ansette.

Å videreutdanne ansatte mener NHO-leder Ole-Erik Almlid er en god plan.

– Hvis du synes kompetanse er dyrt, bør du prøve inkompetanse. Det er dyrt, det, sier han.

Håndverkere fortsatt mangelvare

Det er fortsatt håndverksfag som er mest etterspurt, der 48 prosent av NHO-selskapene i stor eller i noen grad har udekket kompetanse. Dernest følger ingeniør og tekniske fag på 42 prosent, med samfunns-, økonomi-, administrasjons- og juridiske fag på 32 prosent.

«Velger du håndverksfag eller tekniske fag/ingeniørfag, står bedriftene i kø for å møte deg,» prøver NHO å lokke med via en ny nettside.

– Det er ganske stabil etterspørsel etter håndverksfagene. Det har vært en liten reduksjon de senere årene, forklarer NIFU-seniorrådgiver Kristoffer Rørstad.

58 prosent av bedriftene har behov for folk med yrkesfaglig videregående utdanning. Det er særlig fra yrkesfaglinjene teknologi- og industrifag, bygg- og anleggsteknikk og innen elektro og datateknologi at det er større etterspørsel enn tilbud. Andelen bedrifter som hadde behov for elektro og datateknologi har økt prosent for prosent fra første måling i 2015.

Rundt 49 prosent av bedriftene har behov for folk på fagskolenivå. Også her er naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag på topp. Bachelor-etterspørselen er på 39 prosent, master på 32 og doktorgrad på 5. På ingeniør-nivå er det også bygg som ruver; henholdsvis er det særlig vanskelig for selskapene å få fatt på elektroingeniør, maskiningeniør, byggingeniør og dataingeniør.

Digital kommunikasjon en utfordring

Nytt av året har kompetansebarometeret forsøkt å finne ut av hva slags kompetanse bedrifter som sier de mangler IT-kompetanse egentlig er ute etter. Tre prosent av bedriftene har totalt mangel på tilstrekkelig IKT-kompetanse, mens 21 prosent i liten grad har tilstrekkelig IKT-kompetanse.

«Vi ser at landsforeninger med behov for høyt utdannet kompetanse skiller seg ut med få bedrifter som mangler IKT-kompetanse. Samtidig ser vi at andelen bedrifter med utilstrekkelig IKT-kompetanse er høyt i de landsforeningene hvor det generelt er høy grad av udekket kompetansebehov,» skriver NIFU i rapporten.

Det behovet flest sier de mangler IKT-kompetanse på, er «kommunisere på digitale plattformer» (64 prosent), publisere informasjon på digitale plattformer (51 prosent) og digital sikkerhet (31 prosent). Derimot er ikke ønsket om kunnskap på robot-/automatisering, stordataanalyse og maskinlæring spesielt høyt for norske bedrifter flest, selv om de store selskapene med over 250 ansatte skiller seg veldig ut her med etterspørsel på pluss/minus 60 prosent innenfor de tre nevnte områdene.

– De mer spesialiserte områdene er det først og fremst de store bedriftene som har behov for, fastslår Rørstad.

Omstillingsbarometer

Nytt av året i kompetansebarometeret er også temaet grønn omstilling. Der svarer 74 prosent av bedriftene at de er berørt av klima-/miljøkrav, mens 70 prosent sier de har planer om å gjøre produkter/tjenester grønnere. 69 prosent har gjort konkrete tiltak som følge av krav stilt til dem. 50 prosent tror etterspørsel til bedriftens tjenester/varer vil øke som følge av grønn omstilling.

«De landsforeningene hvor bedriftene oppgir at de blir mest berørt av klima- og miljøkrav er NHO Sjøfart, NHO Transport, Norsk olje og gass og Energi Norge, hvor flere enn 9 av 10 bedrifter oppgir å bli berørt. I motsatt ende, oppgir Abelia og Mediebedriftene at bare om lag halvparten av bedriftene blir berørt,» skriver Nifu.

«Når det kommer til hva slags kompetanse og på hvilke nivå bedriftene har behov for i forbindelse med omstillingen, oppgir litt flere enn halvparten at de vil ha et større behov for lederkompetanse. Blant fagkompetanser, oppgir halvparten at de vil ha mer behov for fagarbeiderkompetanser og IKT-kompetanse, mens ca. 40 prosent oppgir at de vil ha større behov for teknologisk/ingeniørkompetanse.»

En viss optimisme, tross korona

Barometerets tredje nyhet er at det tar for seg dimensjonering og rekruttering. Nifu skriver blant annet:

«I grove trekk synes bedriftene å øyne en viss optimisme og flertallet av bedriftene forventer enten vekst eller en stabil bemanningssituasjon inneværende år (2021) sammenlignet med fjoråret (2020). Dette kan muligens tilskrives den pågående pandemisituasjonen hvor de mest optimistiske i mindre grad er påvirket av koronatiltak, og er mindre berørt av langtidseffekter av pandemien. Samtidig ser vi at bedrifter innenfor transport og reiseliv i mindre grad deler den samme optimismen, da disse bransjene i større grad er negativt påvirket av langtidseffekter av den pågående pandemien.»

En tredjedel av bedriftene har forsøkt å rekruttere personer uten å få tak i ønsket kompetanse. Størst vansker har det vært i bygg, båt, bil, og elektrobransjen, mens tallene for blant annet logistikk/transport og olje/gass er lavere. Problemet har i størst grad vært at det var ingen eller få kvalifiserte søkere i bedriftens region, i større grad enn for eksempel for høye lønnskrav.

Det presiseres at NHO-barometeret gjelder NHO-bedrifter og kan skille seg fra øvrig næringsliv. Svarprosenten er på 28.

Vanskelig å vite på forhånd

Blant annet kommenterte Agder Energis konserndirektør Steffen Syvertsen undersøkelsen. Han poengterte at det er vanskelig å spå hva slags kompetanse som trengs framover.

– Vi kjenner ikke kompetansekravene i 2030. Hadde vi gått tilbake til 2010 og sett hva vi trodde vi trengte i 2020, tror jeg vi hadde sagt en del andre ting. Det som er avgjørende, er at vi som ledere, bedrifter og politikere følger med på trendene og de nytenkende ideene og utdanner våre ansatte, sier han.

Han legger til at en problemstilling for Agder Energi også handler om å overføre den tunge kunnskapen mange av deres aldrende ansatte besitter om energisystemer og vannkraftverk til nye generasjoner.

– Vi må ta vare på kjernekompetansen vår, sier han.

Ikke digitale supermennesker av koronaen

Også Telia-sjef Stein Erik Vellan kommenterte. Han poengterte blant annet at det ikke finnes et etter- og videreutdanningstilbud som er egnet for deres bruk i dag, og at de derfor tar saken i egne hender.

Videre fraråder han folk å tro at Norge har fått god digital kompetanse på grunn av koronaen, siden vi nå kan ha videomøter på internett.

Han har tro på det han kaller «crossover-kompetanse», og med det mener han at det ikke hjelper å forstå for eksempel olje- og gass alene eller å ta inn noen som er kjempegod på teknologi – det trengs noen som forstår begge delene for å skape suksess, mener han.

– Vi lurer oss selv hvis vi tror vi gjennom pandemien det siste året har lært oss digitale verktøy. Vi har til en viss grad løftet bunn-nivået, men jeg tror ikke vi har greid å løfte oss på toppnivå, sier han.