Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Det går med sneglefart, slår lederen i Fornybar Norge, Åslaug Haga, fast og viser til at de norske klimautslippene bare er blitt redusert med ni prosent siden 1990, altså siste nesten 25 år.

Hun mener ny politikk må på plass, og det må skje brennkvikt.

Målet er 46 prosent innen 2040, det vil si at vi bare har 15 og et halvt år på oss til å nå utslippsmålene som er satt.

Mens det i dag investeres dobbelt så mye globalt i fornybar som i fossil energi, er situasjonen en helt annen i Norge.

Her går det 27 kroner til investeringer i fossil energi for hver krone som investeres i fornybar kraftproduksjon.

– Det henger ikke på greip i en tid der vi er nødt til å få til kraftige utslippskutt for å begrense klimaendringene, sier Haga. 

På lag med mennesker og natur

Onsdag lanserte Fornybar Norge sitt veikart for fornybarnæringen for 2024. Det har fått tittelen «På lag med mennesker og natur».

Her får norske myndigheter og politikere konkrete anbefalinger til hva som bør gjøres for at Norge kan bli et nullutslippssamfunn innen 2050.

Og som tittelen beskriver, her handler det mye om mennesker og hva som skal til for at utbygging av ny kraftproduksjon og ikke minst strømnett skal kunne kombineres med hensyn til naturen. 

– Hvis vi skal klare å nå målet om å kutte 90–95 prosent av klimagassutslippene våre innen 2050, og samtidig sikre eksisterende og ny industri, må Norges energisystem gjennom en formidabel omstilling. Det vil kreve en storstilt utbygging av fornybar energi. Men for tiden bygges det knapt ut noe fornybar energi i Norge i det hele tatt, sier Åslaug Haga.

Frykter utflagging av industri

Før presentasjonen av veikartet fikk administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, slippe til for å vise hva som i verste fall kan skje hvis ikke utbyggingstakten av fornybar kraftproduksjon og en forsterking av strømnettet øker betraktelig i årene som kommer.

– Vi kan ikke fortsette å kjøpe utslippskvoter. Etter 2040 vil det ikke være noen kvoter igjen å kjøpe, forklarer Solberg. Alternativet til å erstatte fossilt med fornybart vil i verste fall være å si farvel til industrien i Norge, advarer Solberg.

– Og industri som legges ned flyttes til Kina eller andre asiatiske land. Den eneste løsningen er mer kraft, da når vi klimamålene – og beholder industrien.

Megatrender og sikkerhetspolitikk

Åslaug Haga, mener det grønne skiftet er den største megatrenden i vår tid. Det opptar de store aktørene i verden, Kina, USA og EU. Og hun tror ikke engang at et valg av Donald Trump som amerikansk president i november vil kunne endre på dette.

– Det er en politikkendring man knapt kunne tenke seg var mulig bare for få år siden. WTO og det globale handelssystemet er spilt ut over sidelinja. Det er storpolitikk som har helt lokale konsekvenser – for oss i Norge, sier hun.

Det har også et alvorlig sikkerhetspolitisk aspekt. Bakteppet med blant annet Russlands invasjon av Ukraina stiller nye krav til både norsk og europeiske energipolitikk.

Nasjonalt kompetansesenter?

Veikartet er delt inn i tre hovedkapitler, i det første handler det blant annet om kommunenes rolle i de grønne skiftet. Veikartet peker på at kraft og velferd har gått hånd i hånd i mer enn 100 år.

Fornybar Norge ønsker også etablering av et nasjonalt kompetansesenter innen energi for kommunene i tråd med Energikommisjonens anbefaling.

NHO-foreningen anser blant annet kommunale prinsippvedtak mot å etablere vindkraft som skadelige.

Kapittelet handler også om at utbygging av kraft og strøm må skje på en mest mulig skånsom måte, men prioriteres foran andre nedbygginger av natur, blant annet hyttefelt.

Et annet kapittel har fått tittelen «Mer kraft når vi trenger det». Det handler både om å få mer effekt ut av den kraften vi allerede har, mulighetene innen havvind og støtte til det markedsbaserte systemet og samarbeid mellom land.

Det tredje kapittelet heter «Bærebjelker i fremtidens kraftsystem». Her pekes det blant annet på betydningen strømnettet har og ønsker politiske vedtak som har som mål at nettet skal dimensjoneres etter behovet. Effektbalansen er også en utfordring med stadig mer komplekse og sammenvevde energisystemer.

Fornybar Norge skriver også om behovet for å ha kompetanse i bransjen og her er både leverandørindustrien, energientreprenører og energimontører nevnt som viktige aktører.

– Vi må få opp farten på utbyggingen av fornybar energi i Norge. Derfor har vi nå lansert en rekke forslag til hvordan energipolitikken bør endres for at vi skal komme på rett vei, og hvordan vi kan bygge ut på en måte som spiller på lag med både mennesker og natur, sier Haga. 

ALVORLIG BAKTEPPE: Administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga, mener energipolitikken også har et alvorlig internasjonalt bakteppe. Får vi ikke fart på ny fornybar kraftproduksjon og nettutbygging gjør vi oss svært sårbare.

Knut Viggen