Etienne Ansotte (presse/EU)
NTB: Klimaplan i utakt med EU
Norges klimaplan for neste tiår er endelig klar. Nå vurderer EU å forkaste hele systemet som planen bygger på.
«Fit for 55.»
Det er overskriften på den store klimareformen som i disse dager rulles ut i Brussel.
Høringene er allerede i gang. Et stort antall direktiver og forordninger skal revideres. Formålet er å klargjøre EU for et nytt og skjerpet mål om klimakutt på hele 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, opp fra et tidligere mål på 40 prosent.
EU-kommisjonen varsler store endringer i det politiske planverket.
Det skjer samtidig som regjeringen i Norge legger fram sin forsinkede klimaplan for perioden 2021–2030. En plan som nå risikerer å få permitteringsvarsel nesten før den legges fram.
Ikke-kvotepliktig sektor
Den norske klimaplanen er i hovedsak avgrenset til det som kalles ikke-kvotepliktig sektor, det vil si de utslippene som faller utenfor EUs klimakvotesystem for bedrifter (ETS).
I ikke-kvotepliktig sektor ligger transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri. Til sammen er det snakk om omtrent halvparten av klimagassene som slippes ut i Norge.
Regjeringens mål er at utslippene i denne sektoren skal kuttes med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030, i første rekke ved hjelp av tiltak nasjonalt.
Det er noe mer enn det Norge har forpliktet seg til overfor EU, som er å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent fra 2005-nivå.
Men denne forpliktelsen er basert på EUs gamle klimamål.
Når EU nå oppdaterer planene, er skjerpede utslippsmål i ikke-kvotepliktig sektor en av mulighetene som ligger på bordet.
Vurderer utfasing
En annen mulighet er å forkaste konseptet ikke-kvotepliktig sektor fullstendig.
Et kjernespørsmål i EUs klimareform er nemlig hvor grensene mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor skal gå.
Det er EUs innsatsfordelingsforordning som danner rammen for ikke-kvotepliktig sektor i dag. Der har hvert land fått et nasjonalt mål for hvor mye utslippene skal kuttes innen 2030 – Norge inkludert.
I et høringsnotat fra EU-kommisjonen kommer det fram at en av mulighetene som nå vurderes, er «utfasingen av dette politiske instrumentet».
I stedet kan regelverket for jordbruk slås sammen med skog- og arealbruk, mens andre utslipp i innsatsfordelingen innlemmes i kvotehandelen.
Kommisjonen vil spesielt se nærmere på muligheten for å inkludere utslipp fra veitransport og bygg i kvotehandelen. Det kan skje ved at veitransport og bygg innlemmes i det eksisterende kvotesystemet ETS, eller ved at det opprettes separate kvotesystemer for disse utslippene.
I tillegg kan sjøtransport bli innlemmet i kvotehandelen.
Bekymring for ubalanse
Bak vurderingene ulmer en bekymring for hvordan det skjerpede klimamålet vil slå ut i ulike deler av økonomien.
Noen medlemsland og lobbygrupper har argumentert for at skjerpingen i første rekke bør skje i kvotesektoren, og at spesielt utslipp fra bygg og jordbruk bør skjermes.
Men hvis hele skjerpingen skal skje i det som i dag utgjør kvotepliktig sektor, må utslippene i denne sektoren kuttes med over 70 prosent fra 2005-nivå innen 2030 for at EUs samlede mål om et kutt på 55 prosent fra 1990-nivå skal nås.
EU-kommisjonens konklusjon er at det overordnede målet vil bli lettere å nå hvis kvotesystemet utvides og kuttene spres over flere områder.
Men dette vil også bety at ansvaret for kuttene fjernes fra staten og lempes over på bedrifter og husholdninger.
En slik forskyvning, advarer EU-kommisjonen i sin egen konsekvensutredning, kan føre til at insentivene svekkes for ambisiøse tiltak nasjonalt.
Klimaplanen
* Regjeringens nye klimaplan skal vise hvordan Norge kan kutte utslipp i såkalt ikke-kvotepliktig sektor det kommende tiåret.
* Ikke-kvotepliktig sektor står for om lag halvparten av utslippene av klimagasser i Norge og omfatter transport, avfall, bygg, jordbruk og noe industri.
* Utgangspunktet for planen er regjeringens mål om å kutte utslippene i denne sektoren med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030.
* Overfor EU har Norge formelt forpliktet seg til et noe mindre utslippskutt på 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030.
Mest lest
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie
Sp lover norsk vaksineproduksjon
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.
Privat
Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør
Bjørn Inge Bergestuen/Frp
Frp skeptisk til feriepenger for dagpenge-mottakere
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.
Marius Fiskum