NTB

«Fit for 55.»

Det er overskriften på den store klimareformen som i disse dager rulles ut i Brussel.

Høringene er allerede i gang. Et stort antall direktiver og forordninger skal revideres. Formålet er å klargjøre EU for et nytt og skjerpet mål om klimakutt på hele 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, opp fra et tidligere mål på 40 prosent.

EU-kommisjonen varsler store endringer i det politiske planverket.

Det skjer samtidig som regjeringen i Norge legger fram sin forsinkede klimaplan for perioden 2021–2030. En plan som nå risikerer å få permitteringsvarsel nesten før den legges fram.

Ikke-kvotepliktig sektor

Den norske klimaplanen er i hovedsak avgrenset til det som kalles ikke-kvotepliktig sektor, det vil si de utslippene som faller utenfor EUs klimakvotesystem for bedrifter (ETS).

I ikke-kvotepliktig sektor ligger transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri. Til sammen er det snakk om omtrent halvparten av klimagassene som slippes ut i Norge.

Regjeringens mål er at utslippene i denne sektoren skal kuttes med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030, i første rekke ved hjelp av tiltak nasjonalt.

Det er noe mer enn det Norge har forpliktet seg til overfor EU, som er å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent fra 2005-nivå.

Men denne forpliktelsen er basert på EUs gamle klimamål.

Når EU nå oppdaterer planene, er skjerpede utslippsmål i ikke-kvotepliktig sektor en av mulighetene som ligger på bordet.

Vurderer utfasing

En annen mulighet er å forkaste konseptet ikke-kvotepliktig sektor fullstendig.

Et kjernespørsmål i EUs klimareform er nemlig hvor grensene mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor skal gå.

Det er EUs innsatsfordelingsforordning som danner rammen for ikke-kvotepliktig sektor i dag. Der har hvert land fått et nasjonalt mål for hvor mye utslippene skal kuttes innen 2030 – Norge inkludert.

I et høringsnotat fra EU-kommisjonen kommer det fram at en av mulighetene som nå vurderes, er «utfasingen av dette politiske instrumentet».

I stedet kan regelverket for jordbruk slås sammen med skog- og arealbruk, mens andre utslipp i innsatsfordelingen innlemmes i kvotehandelen.

Kommisjonen vil spesielt se nærmere på muligheten for å inkludere utslipp fra veitransport og bygg i kvotehandelen. Det kan skje ved at veitransport og bygg innlemmes i det eksisterende kvotesystemet ETS, eller ved at det opprettes separate kvotesystemer for disse utslippene.

I tillegg kan sjøtransport bli innlemmet i kvotehandelen.

Bekymring for ubalanse

Bak vurderingene ulmer en bekymring for hvordan det skjerpede klimamålet vil slå ut i ulike deler av økonomien.

Noen medlemsland og lobbygrupper har argumentert for at skjerpingen i første rekke bør skje i kvotesektoren, og at spesielt utslipp fra bygg og jordbruk bør skjermes.

Men hvis hele skjerpingen skal skje i det som i dag utgjør kvotepliktig sektor, må utslippene i denne sektoren kuttes med over 70 prosent fra 2005-nivå innen 2030 for at EUs samlede mål om et kutt på 55 prosent fra 1990-nivå skal nås.

EU-kommisjonens konklusjon er at det overordnede målet vil bli lettere å nå hvis kvotesystemet utvides og kuttene spres over flere områder.

Men dette vil også bety at ansvaret for kuttene fjernes fra staten og lempes over på bedrifter og husholdninger.

En slik forskyvning, advarer EU-kommisjonen i sin egen konsekvensutredning, kan føre til at insentivene svekkes for ambisiøse tiltak nasjonalt.