Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Strømforbruket forventes å øke. Og enda mer enn forbruket, vil effektbruken øke. Det setter press på infrastrukturen, mener NVE. I et nytt forsalg legger de derfor opp til at flytting av kraftforbruk skal lønne seg.

«Forslaget innebærer at kunder som i dag betaler nettleie i hovedsak ut fra hvor mye energi de forbruker, i større grad skal betale nettleie ut fra hvor mye nettkapasitet de har behov for,» forklarer NVE.

p

Det betyr ikke at folk skal måtte dusje om natta, men at for eksempel elbiler kan lades om natta og at varmtvannstanker og annet kan tidsstyres slik at det slår seg av når husholdningen går ut av huset på morgenen.

«Strømnettet koster oss årlig rundt 27 milliarder kroner. Den regningen betales i sin helhet av husholdninger og næringsliv som nettleie. Ved denne omleggingen vil folks nettleie over tid bli lavere, fordi vi vil utnytte strømnettet bedre, og dermed holde de samlede kostnadene nede. Omleggingen vil også legge bedre til rette for en framtid med mer elektrifisering og lavere utslipp,» skriver vassdrags- og energidirektør (NVE) Kjetil Lund om det som nå foreslås rundt omlegging av nettleie for strøm.

– Ingen fasit å peise på med utbygging

Forslaget ble i dag lagt ut på høring, men de som var på Enova-konferansen forrige uke fikk en tyvtitt. Der forklarte Lund at én løsning på problemet med økt strøm- og effektbruk hadde vært å «peise på og bygge mer nett», men at det finnes mange argumenter mot en slik strategi. Han nevnte naturinngrep – med de konflikter det drar med seg, at det tar tid – og at vi ikke har den tiden til rådighet, og at det er fryktelig dyrt – en regning vi selv må betale i form av økt nettleie.

– En bedre strategi er å gi oss alle insentiver til å i stedet bruke nettet så effektivt som mulig, sa han.

Flytte lett flyttbart forbruk

Han la til at det ikke er enten-eller, nettet må fortsatt bygges ut. Men samtidig må nettet brukes så rasjonelt som mulig, særlig med tanke på klokkeslettene der det er størst press.

– Hvis vi klarer å flytte noe av forbruket til andre perioder på døgnet så kan vi som fellesskap spare store summer for oss selv i form av redusert nettleie. Det handler om å flytte lett flyttbart forbruk som kan flyttes uten noen særlig form for velferdstap, sa han, og nevnte at teknologi for smart strømstyring blir stadig enklere å bruke og billigere å investere i.

Kapasitetsprising

Konkret vil de i forslaget at nettleie gradvis blir mer og mer basert på hvor mye kraftkapasitet en har bruk for, altså hvor mye strøm som brukes på én gang.

p

Det finnes flere måter å gjøre dette på, en kunne være en abonnementsløsning (à la det vi er vant med når det gjelder internettbruk), via målt effekt (eks. månedssnittet av makseffektforbruk per dag) eller med sikringsbasert nettleie (der hovedsikringen gir en fysisk begrensning). Men det er ikke konkretisert i forslaget hva slags løsning man bør gå for, ifølge Lund.

For noen er det allerede slik, følge NVE. «Strømkundene som er knyttet til nett med høyere spenningsnivå, og større næringskunder i lavspentnettet, har i flere tiår hatt en nettleie basert på kapasitet. Noen nettselskaper har også innført kapasitetsbasert nettleie for forbrukerkunder og mindre næringskunder.»

NVE har understreket at overgangen på den foreslåtte endringen må være lang.

– Trenger ikke koke poteter, vaske klær og lade elbil samtidig

Det er Reguleringsmyndigheten for energi (RME), tilknyttet NVE, som har laget forslaget som er sendt på høring. Fristen er satt til 4. mai. Men allerede i dag har det kommet meningsytringer. Blant annet gir Energi Norge i en pressemelding sin støtte til omlegging av nettleien.

p

«For å utnytte kapasiteten i strømnettet bedre, må vi premiere strømkunder som jevner ut forbruket sitt gjennom døgnet, uten at det skal gå ut over komfort eller sikkerhet. Det gjør at vi kan redusere investeringene i nettet og dermed holde nettleien lavere for alle strømkunder. Derfor hilser vi en ny nettleie velkommen,» skriver Kristin H. Lind, direktør for nett og entreprenør i Energi Norge, i meldingen, og legger til at nettselskapene ikke har økonomisk egeninteresse i omleggingen.

«Modellene som NVE foreslår vil gjøre det rimeligere å bruke nettet når det er god kapasitet, og litt dyrere når det er "rushtid". Folk flest – det vil si 90 prosent av kundene – vil sannsynligvis ikke merke noen forskjell på strømregningen. Alle skal fortsatt kunne dusje og lage middag når de ønsker det. Men vi trenger ikke koke poteter, vaske klær og lade elbilen samtidig,» påpeker hun.

Andre ytringer

Overfor NTB har Elbilforeningen derimot protestert mot argumentasjonen om at det er elektrifsiering av bilparken som tvinger frem en endring i opplegget.

– Debatten baserer seg feilaktig på et premiss om at vi står i fare for å få en hel bilpark som lader klokka 16, men over halvparten av alle elbilister lader normalt om natta, sier Erik Lorentzen, leder for fag og rådgiving i Norsk elbilforening, til NTB.

p

Samtidig trekker han det frem som positivt at NVE ønsker å gjøre det mer lønnsomt å bygge ut hurtiglading-infrastruktur i hele landet.

Også organisasjonen Huseierne er overfor NTB kritisk til NVEs forslag. De frykter det vil bli mer komplisert og dyrere å være strømkunde. De etterlyser dokummetnasjon på at det er kapasitetsproblemer i nettet.

Solcelleendringer

På Enova-konferansen påpekte NVE-sjef Lund for ørig at også at de som spytter inn strøm til nettet via solkraft også må belage seg på å betale til gildet. Han tror det også i Norge vil bli stadig mer solkraft fordi det blir billigere og billigere, og mener det ikke er rettferdig om dem som selger strøm til nettet og andre mer dunkle dager henter strøm fra det samme nettet skal slippe unna med kraftig redusert nettleie som i dag.

– I dag fungerer strukturen i nettleia som en indirekte støtteordning for solkraft betalt av andre, sa NVE-sjefen, som mener det et bedre og mer fair å gi solkraft-støtte helt åpent gjennom f.eks. Enova, som ellers avviser at en nettariff-omjustering som forespeilet vil gjøre at folk ikke gidder å gjennomføre andre energieffektiviseringstiltak.