Leif Martin Kirknes

Leif.kirknes@lomedia.no

Visste du at Stavanger har størst potensial for elektrifisering blant Norges største byer, og at Kristiansand er mest elektrisk blant Norges største byer? At Trondheim kan kutte klimagassutslipp med 66 prosent og at Oslo kan kutte 71 prosent av sine utslipp? Lillestrøm 90 prosent? At Tromsø har stort potensial for elektrifisering av sjøfart?

Det kommer fram i El-indeks.no, som ble lansert i dag, der man kan se oversikt over landets kommuner og hvilket potensial de har for å elektrifiseres.

– El-indeksen er et verktøy for å få oversikt over alle utslipp som skjer i en kommune, og ikke bare utslipp fra kommunens egne anlegg. Hvis en skal gjøre tiltak for å gjennomføre klimagassutslipp, må en vite hvor effekten er størst, sier konsernsjef i Agder Energi, Steffen Syvertsen.

LANSERING: El-indeks.no ble lansert i dag om bord på en hybrid-elektrisk ferge ved Aker Brygge og omegn.

Leif Martin Kirknes

I Kristiansand peker han på at viktige klimaforbedrende tiltak blant annet blir elektrifisering av havner og at drosjeløyvesystemet rigges slik at alle taxier skal bli elkjøretøy.

Ambisjonen til lokalpolitikere, fylkespolitikere og Agder Energi er at de skal bli både Norge og verdens første fullelektriske region. Indeksen bruker de selv for å finne ut hvor det er mest effektivt å sette inn nådestøtet.

– Mye av kraften i å skape muligheter ligger i samarbeid. Vi samarbeider på tvers av bransjer og med offentlig sektor for å skape nye forretningsmuligheter, sier Syvertsen, som blant annet viser til at Agder Energi har gått sammen med private investorer for å sette i gang en satsing på batteriproduksjon på Sørlandet.

– Vi må tørre å tenke litt større og samarbeide på tvers av bransjer.

Grunnlag

Nils Klippenberg, sjefen i Siemens Smart Infrastructure Nordic and Baltic, har vært med på å få på plass El-indeksen, og peker på at det er viktig å basere klima-beslutninger på fakta og ikke på synsing. Der kan indeksen hjelpe, påpeker han.

– El-indeksen vil forklare og fortelle hvordan vi ligger an nå og potensialet fremover. Grunnlaget for å gjøre endringer. Det er viktig og ekstremt nødvendig å få tingene i gir, sier han.

Noe kan kommunene løse selv, annet kanskje i samarbeid med andre kommuner eller nasjonalt og eventuelt internasjonalt. For sistnevnte peker han på tungtransport, der han mener noen må gå foran, og at Norge kan være en kandidat til å påta seg det oppdraget.

– Det er ikke noe hokuspokus. Vi må lage en grunnleggende infrastruktur så det er mulig for tungtransport å koble seg på. Hvis du ikke har infrastrukturen kan du ikke forvente at Volvo og Scania skal begynne å lansere sine elbiler. Det er høna og egget, og noen må gå foran. Norge kan gjøre det. Samtidig kan investeringene som gjøres komme norsk industri til gode, sier han.

Blant annet går det an å bruke anbudsprosesser til å presse fram innovative løsninger, påpeker Klippenberg, som viser til hvordan Norge fikk på plass elektriske ferger som Ampere.

Mye å hente på havner

Thelma Consulting Group har vært involvert i selve utviklingen av løsningen El-indeks.no og kan forklare hva som foregår i maskineriet. Håkon Thaule forklarer at løsningen innhenter tall om hvor hy andel som er fossil, biobasert og elektrisk innen ulike sektorer, vurderer hva som er muligheten for å elektrifiser innenfor sektorene og hva det vil gi i klimagassreduksjon.

– Det er mange tall som settes sammen og algoritmer som herjer litt, sier han.

(Forts. under bildet)

Håkon Taule, Partner og styreleder i Thema Consulting Group

Leif Martin Kirknes

Elektrifisering er det viktigste grepet for å få ned klimagassutslippene, mener Thaule, og mange av grepene kan gjøres på kommunalt nivå.

– I løsningen ser vi på elektrifiseringspotensialet og hvordan klimagassutslipp kan reduseres som et resultat av det. Skal du gå noe sted, må du i alle fall vite hvor du står, og det er det du gjør med El-indeks, hvor du kan se hvor potensialet er størst, sier han.

De håper å kunne oppdatere tall i hvert fall årlig, og etter hvert helst så tett på sanntid som mulig.

I norske havner er det mye å hente, viser tallenes tale så langt.

– Det er fremdeles mye å hente i transportsektoren. Cruiseskip og containterskip, få dem over på landstrøm. Og flere hybridskip som kan dra ut ti nautiske mil på strøm, sier han.

Savner tempo

Miljøminister Sveinung Rotevatn holdt også et innlegg i forbindelse med lanseringen. Han peker på at klimautfordringene ikke har forsvunnet selv om korona har dukket opp.

– Teknologi er helt avgjørende for at vi skal redusere utslipp. Det finnes mye teknologi, og det handler om å ta den i bruk, sier han.

Klimaarbeidet går i riktig retning, ifølge Rotevatn, men det går ikke raskt nok.

– Klimaproblemet er altomfattende og rører ved hele samfunnet. Utslippene må ned i alle sektorer. Det regjeringen jobber med nå, er en plan for det. En klimaplan som skal leveres i løpet av året der vi skisserer hvordan vi skal bruke de neste ti årene på å nå våre klimamål, sier Rotevatn.

(Forts. under bildet)

MILJØMINISTER: Sveinung Rotevatn.

Leif Martin Kirknes

Han nevner blant annet elbiler og grønn sjøfart. Og mens Norge ikke har noen egen bilindustri har vi i alle år hatt en solid verftsindustri, påpeker han, så der mener han vi kan kjøre på videre.

Samtidig vil all elektrifisering sette strømnettet under press, men Rotevatn sier analyser fra NVE viser at kraftsystemet vil klare å håndtere økningen og at det til tross for økt forbruk forventes kraftoverskudd i Norge og Norden de kommende år.

– Men det vil kreve mer nettutbygging, som vil være dyrt og som kan være konfliktfullt. Men det er stort sett nødvendig, sier Rotevatn.

Han tror El-Indeks kan være et godt verktøy i tillegg til analyseverktøyene som finnes fra før til kommunenes planlegging av hvordan de kan få ned utslipp.

Ikke høyre, ikke venstre, men fremover

Erik Solheim, som også har vært miljøminister i nyere tid også har vært leder for FNs klimaprogram, sa på seminaret at han var positiv til fremtiden, blant annet fordi fornybar energi som sol og vind i mange tilfeller er billigere enn kull, hvilket vil føre til at fornybar energi øke radig.

Han maner til mer klima-samarbeid mellom staten og privat sektor.

– Vi henger fast i en gammel forestilling om at offentlig energipolitikk er skadelig. Tvert imot er det vi trenger, en stat som bringer de viktigste nøringsområdene sammen. Men staten kan ikke kjøre det igjennom, det må ses i sammenheng med næringslivet, sier han.

(Forts. under bildet)

Erik Solheim

Leif Martin Kirknes

Solheim etterlyser blant annet mer tempo innen havvind.

– Alle er enige om at vi bør bli en havvind-nasjon, men ennå er det ikke delt ut arealer eller laget miljøanalyser som må på plass for å få gjort det. Det er fordi vi henger fast i de gamle ideene om at markedet løser alt. Dette handler ikke om å gå til venstre eller høyre, men om å gå fremover, sier Solheim, som etterlyser flere politikere med motto «vi skal bygge landet».

Hybrid-hvalbåt i Oslofjorden

Lanseringen av løsningen skjedde for øvrig på en liten rundtur i Oslofjorden, om bord i hybrid-elektriske Brim Explorer.

Akkurat denne skuta er egentlig ment for hvalsafari 50 nautiske mil utenfor det nordnorske fjordsystemet, men nytenkning i den turist-magre korona-tiden har ført skipet til Aker Brygge-traktene, hvor det blant annet brukes til korona-sikre jobb-arrangementer og sågar også yoga-turer i helgene.

Med rundt ti timer batteridrift i bedagelig fart trengs neppe fossil-motoren spesielt mye inne i trygge Oslofjorden, men rederiet har nylig bestilt et skip til som skal loffe rundt i Lofoten-traktene i sommer, da de satser på at det blir masse norsk turisme.

– Siden hvalen har flyttet seg så langt ut i havet ble det åpenbart at vi måtte ha en hybrid-elektrisk drivlinje. Den bruker et PTI/PTO-gir laget på Bømlo og har 800 KWh batteri som vi bruker av mens vi leter etter hval. Opplevelsen er viktig, så vi har stillegående drift med dobbelt så store propeller enn hva som er vanlig på båter i denne størrelsen, forklarer finansdirektør og medgründer Espen Larsen-Hakkebo.

BRIM EXPLORER: Bygget for hvalsafari, men for tiden innerst i Oslofjorden.

Leif Martin Kirknes