Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Det vil bli hard kamp om fagarbeidere og ingeniører når havvind-sektoren skal konkurrere om arbeidskraften med andre grønne industrier. Det viser en ny rapport som ble lansert tirsdag.

Behovet gjelder for alle nivåer, både universitet, høyskole, fagskole og yrkesfag.

Det er Menon Economics som har laget rapporten på vegne av Norwegian Offshore Wind (NOW) og fagorganisasjonen Tekna.

– Gitt ambisjonene til myndighetene, vil det være behov for nærmere 25.000 sysselsatte i 2025, sier Maren Nygård Basso fra Menon.

Kollega Even Winje bemerker at det er snakk om arbeidsplasser knyttet direkte til offshore havvind, både for utbygging i Norge og med tanke på eksport.

Så er det lite til hjelp for havvind-industrien at det også er en del andre i energirelatert sektor som også er på jakt etter samme folka.

«Konkurrentnæringer» finnes innenfor batteri, hydrogen, samt karbonfangst- og lagring (CCS).

Om man summerer behovene fra disse, pluss havvind trengs det 35.000 arbeidsfolk med rett kompetanse allerede i 2030.

Industri, teknologi, elektro, data

Innen yrkesfag trengs særlig dem med høyere yrkesfaglig utdanning, men også fagarbeidere og lærlinger.

Teknologi- og industrifag samt fag innen elektro og datateknologi peker seg ut både innen videregående skole og fagskole. Slike folk trengs særlig til arbeid innenfor installasjon og sammenstilling, samt havn og logistikk.

Det er store og viktige områder for å bygge havvind både i Norge og for eksportindustrien, poengterer Winje.

Innen høyere utdanning er det ingeniører som trengs, både med master og bachelor.

Det trengs flere studieplasser, ifølge Menon-rapporten. Særlig innen akademia. Men også innen yrkesfag.

Yrkesfag har det med seg at det tar kortere tid å få folk «gjennom kverna». Men det vil være sterk konkurranse om arbeiderne.

– Det må gjøres noe for å ta unna behovene innen havvind, kombinert med behovene i andre næringer som CCS, hydrogen, batteri og så videre, sier Winje.

Arvid Nesse, leder i NOW, mener det haster med å sikre nok folk.

– Vi er i en fase der vi skal bygge opp næringen, sier han.

Det trengs både akademikere og yrkesfaglig kompetanse. Behovene er forskjellg i verdikjeden.

Leif Martin Kirknes

Vindkraft på videregående

Når det gjelder dem med høyere utdanning, poengterer han at det tar 8–9 år fra videregående til ferdig ingeniør, og at det fordrer at elever velger realfag.

Det er det ikke alle som gjør, poengterer rapport-partner Tekna.

– Vi ser over tid at det har blitt mindre fokus på realfag. Det er ikke «kult» nok. Det må vi snu, sier Tekna-president Elisabeth Haugsbø, som legger til at bedre muligheter for etter og videreutdanning også må på plass.

Når det gjelder fagutdanning trekker Nesse fram vindkraft-linja på Dalane videregående skole som noe det bør bli mer av.

– Rapporten vi har lagt fram viser en stor mangel på fagarbeidere. Nå er det i gang utdanning av fagarbeidere i Egersund, og vi håper på flere slike. Men vi ser og at da må industrien være med for å sikre læreplasser, sier han.

– Også elektro, og automasjonsfagarbeidere, er det stort behov for, legger han til.

NOW har framover planer om å få nye rapporter som går mer i detalj rundt hva havvindbransjen trenger med tanke på fagarbeidere, opplyser informasjonssjef Arne Vatnøy. 

Mangler folk – generelt

Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet (OED) erkjenner at ikke alle utfordringer som må til for å få en storstilt havvindsnæring er løst ennå, men mener det går rette veien.

OED jobber med havvind, men må koordinere arbeidet også med andre departementer, poengterer han, slik som Kunnskapsdepartementet.

Eriksen peker også på en underliggende gordisk knute: det er mange bransjer som trenger folk.

Og i Norge vil det i 2050 være rundt to yrkesaktive per pensjonist, sammenlignet med fire per pensjonist i dag.

– Utfordringen med å skaffe hoder handler ikke bare om grønne næringer, men også andre samfunnsbehov som helsevesenet, byråkrati og andre private virksomheter, poengterer han.

Noe ser han kan løses ved hjelp av riktige studieplasser, noe kan løses ved at folk bytter yrke, men noe må også løses med mer effektive digitale verktøy, tenker Eriksen.

– Det bli en tilleggsdimensjon som vi må klare å snakke fornuftig om, sier han.

F.v. Maren Nygård Basso, Even Winje,Andreas Bjelland Eriksen, Elisabet Haugsbø og Arvid Nesse.

Leif Martin Kirknes