KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– Industrien vil miste sitt viktigste konkurransefortrinn i høykostlandet Norge – lave strømpriser, mener Roar Eilertsen, daglig leder i DeFacto, som er et kunnskapssenter for fagorganiserte.

DeFacto-rapporten «EUs energiunion, strømprisene og industrien» er utarbeidet av Eilertsen, med støtte fra en rekke fagforeninger, deriblant Heismontørenes Fagforening (HMF), som har gitt 100.000 kroner i støtte.

p

Rapporten ser på konsekvensene for den kraftintensive industrien ved en økning i strømprisen på 10 øre per kWh. Det vil øke energikostnadene med 3,7 milliarder kroner, hevdes det i rapporten. For mange bedrifter innen næringer som treforedling, stål og deler av ferrolegeringsindustrien vil overskuddet forsvinne som følge av denne prisøkningen.

– 10 øre er en moderat prisøkning, sier Eilertsen.

Rapporten består av tre hoveddeler, den første delen tar for seg oppdatert informasjon om hva som skjer i Europa på energiområdet, direktiver og forordninger og konsekvensene av EUs energiunion, den andre delen handler om strømpriser og ulike miljøers forhold til dette, den tredje er en konkret gjennomgang av konsekvenser for driftsresultat og sysselsetting for en rekke selskaper som følge av økt strømpris.

Det er kombinasjonen av norsk integrering i EUs energiunion, flere utenlandskabler og endringer i nettleietariffen som vil gi dyrere strøm, ifølge rapporten.

Langsiktig effekt

– Det er viktig å huske på at dette er en langsiktig effekt. Den kommer ikke i morgen. I dag har mange industribedrifter inngått langsiktige kraftkontrakter, sier Eilertsen.

De store vinnerne med dagens energipolitikk er kraftbransjen, noen få «kraftkommuner» og den norske staten. Taperne er norske forbrukere, vanlige konsumenter, privat næringsliv og offentlige virksomheter generelt – og den kraftintensive industrien spesielt, hevdes det i rapporten.

Den kraftintensive industrien i Norge står alene for 17.000–18.000 arbeidsplasser. Mange av disse bedriftene er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn, og genererer også tusenvis av arbeidsplasser utenfor disse bedriftene, ifølge rapporten.

«Grønnvasker» integreringen

Eilertsen skriver at kraftbransjen arbeider intensivt for å «grønnvaske» den pågående integreringen i EUs energiunion. «Gjennom utbygging i Norge og sammenkobling med nabolandene skal norsk fornybar energi erstatte forurensende fossil energi i Europa», heter det.

– Isolert sett er klimaargumentet et godt argument. Problemet er at det norske bidraget vil utgjøre under én prosent av Europas kraftbehov og at disse problemene krever helt andre løsninger. Prisen vi betaler i Norge er svekket konkurranseevne for industrien, høyere strømpriser og mer ødelagt natur, sier Eilertsen.

Integrering i EUs energiunion utløser også behov for store investeringer i det norske strømnettet. Utenlandskablene koster flere titalls milliarder kroner og det må både bygges nytt og skje en oppgradering av det gamle nettet frem til ilandføringspunktene for kablene.

– Nå vil mange hevde at det bare er bra at lønnsomheten øker i en hovedsakelig norskeid kraftproduserende bransje, som gir inntekter til fellesskapet, i stedet for at man subsidierer en industri som i hovedsak er eid av utenlandske eiere?

– Jeg mener det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haka. Det er ingen problemer med lønnsomheten i kraftbransjen. Det er trygge arbeidsplasser allerede i dag. Spørsmålet er om vi ønsker enda mer lønnsomhet i en allerede svært lønnsom kraftbransje, eller om vi også skal satse på en norsk innenlands industri basert på opparbeidet kompetanse over mange tiår, sier Eilertsen.

Norsk Industri: – Gale konklusjoner

Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri sier i en kort kommentar at det ikke er noen stor overraskelse i at kostnadene for strømintensive industribedrifter går opp når strømprisene går opp. Norsk Industris Ole Børge Yttredal og Ole Løfsnes svarer i en epost at resten av rapporten er svært tynn og at konklusjonene er gale.

Den konstruerer en kobling mellom markedsregulering og høye strømpriser/kabler som ikke finnes. Dessuten har Norge som nasjon full råderett over hvor sterkt vi integrerer oss med øvrige Europa (antall kabler), skriver de. Og de kommer til en helt motsatt konklusjon enn Eilertsen.

p

– Energiunionen kommer til å gi lavere strømpriser og bedre forsyningssikkerhet, ikke omvendt som denne rapporten hevder, skriver Yttredal og Løfsnes.

– Hvis en strømprisøkning på 10 øre/kWh medfører industridød, så vil all norsk industri vært avviklet hver eneste vinter. Industrien er satt opp til å tåle kraftprisrisiko. Kraftprisene er og vil komme til å være volatile, mest fordi de er vannkraftbaserte, konstaterer Ytredal og Løfsnes, som legger til at de synes det er veldig uheldig at inntrykkene i en slik rapport blir brukt i en så viktig debatt som dette er ment å være en del av.

– Ikke overrasket

Eilertsen er ikke overrasket over at lederne i industrien avviser problemstillingen.

– De er forbausende lojale i forhold til integrering i EUs energiunion. De vil ha i pose og sekk, de vil både ha lave strømpriser og EUs markedsliberalisme, mener han.

Roar Eilertsen mener at vi ikke må gi mer makt i energipolitikken over til EU.

p

– Industrien mener at det som skjer ikke har noen betydning?

– Ja, men da er det rart at EU-kommisjonen skryter av hvor viktig det er at Europa har et felles system, svarer Eilertsen.

Han er heller ikke overrasket over at debatten rundt rapporten så langt har begrenset seg til et enkelt lørdagsoppslag i Klassekampen og en kommentar i Nationen. Rapporten ble lansert fredag for en uke siden, samtidig og vegg i vegg med Arbeiderpartiets landsmøte. Men der utløste den heller ingen strømdebatt, selv om det på forhånd ble hevdet at det lå «sprengstoff» i den.

– Det at man ikke vil ha dette temaet opp til debatt ligger i kortene, sier Eilertsen.

By mot land

I går var han i Stavanger for å presentere rapporten på et møte i regi av Rogaland Nei til EU, LO i Stavanger og Omegn og Rogaland Bonde- og Småbrukarlag.

Han mener det ligger et klart element av distrikt mot by i strømprisdebatten.

– Det har vi sett siden Acer-debatten raste i fjor. Det er en voldsom frustrasjon ute på industristedene blant arbeidsfolk over at deres verdier ikke blir ivaretatt eller forstått, sier han.