Leif Martin Kirknes (tekst og foto)

leif.kirknes@lomedia.no

Fredag la Olav Lysne fram rapporten «Nasjonal kontroll med kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur». Forsiden av rapporten prydes av en telekommontør i toppen av en mast.

– Det er viktige folk, sier Lysne om yrkesgruppen.

– En bekymring vi har er naturligvis om vi har mange nok av dem i landet, hvis det virkelig brenner, sier Lysne.

For et spørsmål som bør stilles er hva som skjer hvis det er kaos i verden og utenlandske fibermontører og entreprenørselskaper har dratt hjem til eget land.

– Det vi har vært opptatt av er, hvis det kommer en krise, og krisen eskaleres, hvem er da igjen i Norge? Hvem kan hjelpe oss da? Det spørsmålet er vi opptatte av, sier Lysne.

Fordi digital kommunikasjon er viktig for samfunnet generelt, og ikke minst når krisen er som verst, mener han telekommontører vil spille en sentral rolle i å holde datanett oppe.

Han viser til situasjonen i krigsrammede Ukraina.

– Det er bilder derfra hvor man ser folk sitter nede i bombekrater og kobler sammen fiber igjen. I hvilken grad har man nok folk til det, og hvordan bør det planlegges for det. Det er store spørsmål, sier Lysne.

Avhengighet til amerikanske selskaper

Apropos Ukraina nevner han også en artikkel hos Reuters. Nyhetsbyrået skriver at USA har brukt trussel om å stenge ned den Elon Musk-eide Starlink-internettforbindelsen til landet som pressmiddel for å få Ukraina til å gå med på mineralavtalen USA ønsker seg.

Det er tre anonyme kilder som har fortalt dem det. Musk har benektet det.

Men Lysne mener det i dagens politiske situasjon uansett er verdt å reflektere over at Norge har veldig mange datasystemer som på en eller annen måte er koblet opp mot amerikanske selskaper.

– Det er en kjennsgjerning og et faktum at veldig mye av det vi bruker nå, for å få det til å virke må det ha kontakt med maskiner og utstyr som befinner seg utenfor nasjonens grenser. De maskinene er ikke nødvendigvis i USA, men veldig ofte er det eid, driftet og forvaltet av amerikanske selskap, sier Lysne.

– Hvis det nå er slik at vi har kommet til en verden der den situasjonen er noe man tillater seg å bruke som pressmiddel, så er det en situasjon vi ikke kan ignorere. Vi må faktisk begynne å forholde oss til det, og da starte med å finne ut hva situasjonen er. For nå vet vi ikke det engang.

Karianne Tung mottok rapporten fra Olav Lysne.

Leif Martin Kirknes

Reaktivt, ikke proaktivt

Og da er Lysne inne på hovedobservasjonen i rapporten: situasjonen rundt nasjonal kontroll av kritisk digital infrastruktur i Norge er ganske god. Men det skyldes ikke systematisk og målrettet arbeid. Det har vært jobbet reaktivt.

– Det vi ser er at det har vært arbeidet egentlig ganske reaktivt. Det skjer en hendelse og så jobber man så fort man kan og så godt man kan med å finne ut av hvordan man skal reagere på den hendelsen.

Nå ønsker Lysne-utvalget at staten, ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, må starte å danne seg en totaloversikt over situasjonen, aktører i bransjen, hva som er digital kritisk infrastruktur og hva staten Norge selv egentlig ønsker å ha som kjøreregler og prioriteringer på feltet.

– Mye av det arbeidet vi har gjort peker i retning av hvordan man kan gjøre proaktivt arbeid, strategisk og langsiktig arbeid. For å nå en god situasjon, og for å holde oss i en god situasjon, sier han.

En telekommontør i mast pryder forsiden. Rapporten er på størrelse med en Gule Sider-telefonkatalog, nesten 400 sider i høykvalitets-ark og veier imponerende 1474 gram.

Leif Martin Kirknes

Staten må analysere litt selv

Rapporten inneholder en stor mengde tankekors og som staten må reflektere over og ta stilling til. Lysne-utvalget legger vekt på at arbeidet på området er nødt til å skje kontinuerlig da verden stadig er i utvikling.

– Vi ønsker å sette myndighetene i stand til å identifisere situasjoner som potensielt kan svekke nasjonal kontroll. Det være seg salg av eierposter eller utkontraktering av deler av en virksomhet for eksempel, sier Lysne.

«Målbilde» kaller han det, som er et byråkratisk begrep som handler om å beskrive hva en ønsker å oppnå, å identifisere problemer og å prioritere oppgaver.

– Hvor er et vi ønsker å være, når vi snakker om nasjonal kontroll, påpeker han.

Når staten har funnet ut av hva de har og hva de ønsker, så kan starte arbeidet med å oppnå ønskene. En slik såkalt gap-analyse mener Lysne må utvikles og så snart målbildet er på plass, og så utvikles kontinuerlig.

Karianne Tung gleder seg til å lese rapporten. Utvalget foreslår at hennes digitaliserings- og forvaltningsdepartement er dem som bør jobbe med forslagene.

Leif Martin Kirknes

Det haster

– Hva håper du kommer ut av rapporten?

– Jeg håper virkelig det myndighetene nå gjør er å sette seg ned og bygge det strategiske arbeidet. Det er et veldig kjedelig forslag. Men det eneste som setter oss i en god posisjon om 5–6 år er at man har holdt på med dette kontinuerlig og vet hva som er godt nok og ikke-godt-nok. Nå er vi i en situasjon der vi ikke har det klart for oss hva vi skal være fornøyd med og ikke-fornøyd med, sier Lysne.

– Haster det?

– Jeg vil si ja. Alt som har med nasjonal sikkerhet nå, det haster.

– Det er snart stortingsvalg, tror du rapporten kan forsvinne i kaoset og viraken som oppstår?

– Jeg tror problemstillingene vi har undersøkt er så viktige at de ikke blir borte. Det er mulig de forsinkes av en valgsyklus, men de blir ikke borte, sier Lysne.

Gleder seg til å lese

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) mottok rapporten.

— Den digitale infrastrukturen bærer stadig større verdier og mer kritiske tjenester for det norske samfunnet. Kontroll over kritisk infrastruktur vil være et av flere virkemidler for å ivareta nasjonal sikkerhet. Rapporten gir et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å sikre disse verdiene og tjenestene, sier Tung.

Nå skal hun omsette den til politikk, sa hun etter å ha mottatt den.

– Hvordan skal du omsette dette til politikk?

– Lysne-utvalget leverer nå sin rapport på et veldig viktig tidspunkt. Vi lever i en tid der geopolitiske spenninger øker og det er uro i verden. Det skjer hendelser stadig vekk knyttet til den digitale infrastrukturen. Så har vi et utvalg som har jobbet godt over tid og kommer med gode anbefalinger som vi skal ta videre. Det vi nå skal bruke tiden på er å gjennomgå rapportens anbefalinger og starte det systematiske arbeidet med oppfølging, sier hun.

– Det er valg i år, tror du dere blir ferdig før det?

– Jeg må gå gjennom rapporten, har ikke lest den ennå. Basert på presentasjonen er det anbefalinger som både er ganske store og omfattende. Og så er det anbefalinger som er litt mindre. Her er det viktig for oss å gå godt i gang systematisk med rapporten, for å i enda større grad trygge infrastrukturen i landet vårt, sier Tung.

Her er alle som var med i utvalget, samt minister Karianne Tung.

Leif Martin Kirknes