Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I dag la regjeringen fram sin stortingsmelding om videregående opplæring, som de hevder er de største endringene siden reform -94. Målet er å få flere gjennom krana – i dag er det åtte av ti som fullfører, regjeringen vil innen 2030 ha tallet opp på ni av ti.

Blant annet vil de ta noen grep på yrkesfaglig utdanning. Deriblant vil de innføre «rett til læreplass eller annet likeverdig tilbud», ettersom læreplassmangel er et av de største hindrene mot å få fagbrev. 4.400 ungdom sto uten læreplass i 2020, fastslår de.

– Koronaen har gjort det enda vanskeligere å sikre alle en læreplass. Med denne meldingen ønsker vi å innføre en rett til læringsplass eller likeverdig tilbud, sier kunnskapsminister Guri Melby.

Bedre «nød-opplegg»

Elever skal være trygge på at de kan fullføre og få fagbrev etter endt utdanning, fremhever hun.

Regjeringen ønsker å se på om fylkeskommunene kan stimulere til flere læreplasser ved bruk av lærlingklausul i offentlige anbud og ved å få på plass en ny samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet.

– Lærlingklausuler har bidratt til 640 flere læreplasser. Målet er at så mange som mulig skal få læreplass. Men det er ikke alle som får plass. De må få muligheten til å fullføre, og vi vil at det tilbudet skal være betraktelig bedre, sier Melby, som vil sette av 200 millioner kroner til å lage et likeverdig tilbud til dem som ikke får lærlingplass.

«Fagbrev som elev»

150 av disse skal gå til et opplegg de foreløpig kaller «Fagbrev som elev».

I dag kalles nødløsningen VG3. Det er denne regjeringen ønsker å videreutvikle, forlenge og forbedre.

«Elevene skal, som i dag, møte de samme kravene til sluttkompetansen i fag- eller svenneprøven som lærlingene i faget,» skriver regjeringen om opplegget som skal rigges i samarbeid med partene i arbeidslivet, samt partene i videregående opplæring.

«Tilbudet skal ikke være en del av det ordinære tilbudet elevene kan søke seg til, og eleven skal fortsatt kunne formidles til læreplass i løpet av opplæringsperioden,» legger de til.

Flere fagbrev

Regjeringen har flere tanker om yrkesfaglig opplæring. De ønsker også at du skal få mulighet til å velge retning flere enn én gang uten komplikasjoner. Konkret foreslår de at du kan få ta fagbrev nr. 2, også om du har gått studieforberedende eller er i arbeidslivet og ønsker et nytt fagbrev.

Skolen skal bedre tilpasses folk utenfor kjernealdersgruppen 16-19, og voksne skal få tilbake retten til å fullføre videregående opplæring. Voksenopplæring skal flere fleksibelt nok til at en voksen kan jobbe og leve familieliv samtidig med opplæring.

– En arena for å lære hele livet, sier Melby.

Utdanningen skal også tilpasses arbeidslivets behov, ifølge regjeringen.

Rett til å fullføre

Ellers har regjeringen foreslått en rekke ordninger som angår både studiespesialiserende og yrkesfaglig linje. «Fullføringsreformen» innebærer blant annet «fullføringsrett».

I dag har elever lovfestet rett til videregående opplæring, men ikke til å fullføre og bestå. Årlig faller mange ut slik, med uforrettet sak.

Nå skal de få rett til mer opplæring i fag de har strøket i, og slipper dermed å vurdere privatist-opplegg.

Tilpasset

Generelt skal skolen tilpasses mer at alle er ulike, ifølge regjeringen.

– Vi går bort fra A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i en modell, og kommer med endringer hvor skolen skal tilpasse seg eleven, sier Melby.

Tilpasning gjelder enten problemet er faglig, mentalt eller fysisk. Tilrettelegging er stikkordet. Eksempelvis færre fag av gangen, eller lengre læreløp. Et annet stikkord er «tidlig innsats», en plikt til å jobbe systematisk med dem som står i fare for å stryke.

– Vi skal gjøre store endringer i norsk skole, med eleven i sentrum. Reform 94-visjonen er ikke blitt fullt ut realisert. Et system bygget rundt at alle elever er like vil aldri føre fram, fordi elever ikke er like. Noen er flinke og noen sliter, skolen må ta høyde for at læreevnen er forskjellig, sier Melby.

Enklere obligatorisk-timeplan

Det skal ryddes i timeplanen. Norsk, engelsk og matte skal med, samt et allmenndannende fag om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte, og så må en diskutere hva annet som skal være obligatorisk. Det foreslås at det meste er fordypningsfag med frihet i hva en vil velge i.

– Færre fellesfag og mer fordypning vil gi elever som trenger større faglige utfordringer muligheten til det hvis de er talenter innen et spesielt felt. Dette vil også gjelde for yrkesfag, sier Melby, som tror det vil virke motiverende for elevene å få tillit til å forfølge sine interesser.

Ellers skal det sørges for at kompetanseheving for lærere, enten det er fordypning eller ny kompetanse. Videregående opplæring skal også fortsette å være en arena for sosial blomstring og mestring, ifølge Melby.

- Det vi legger frem nå kmmer på toppen av, og er i kjede med, mye av det vi har gjort i regjeringsperioden vår, oppsummerer statsminister Erna Solberg.