Roger kan ha pusta inn farlig støv i 25 år

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Ute er det 20 blå, men i heissjakta er det behagelige nesten 14 plussgrader, en typisk heissjakttemperatur i bygg under oppføring på vinterstid.

Dette er sjakta til en av 17 heiser som skal monteres i byggeprosjektet Construction City.

I 2025 kan tusenvis av kontorarbeidere kjøre heis her på fulltid hvis de vil. Men først må heisene og resten av bygget bli ferdig.

I heissjakta har byggeprosjektet tatt et grep som montør Roger Østby fra Kone og hovedverneombud Thomas Andre Bjørnerud setter stor pris på. Ankerskinner.

På veggene som er montert i heissjakta er det fra fabrikken støpt inn skinner, monteringsbeslag, oppover i alle etasjene, der heisens bestanddeler kan skrus rett fast.

– Her er det ankerskinner som er ferdig støpt inn. Det eneste vi gjør er å sette inn en t-bolt og skru til, sier Roger Østby.

Heismontasjen går radig og dessuten helsemessig forsvarlig framover med faststøpte ankerskinner. Roger Østby trives godt på Construction City.

Leif Martin Kirknes

Helsefarlig støv

Ikke bare sparer det ham for kroppslig ubehag og potensielle nerveskader etter timevis med å dunke løs med borhammer for å lage skruehull i betong og tidvis uunngåelig jernarmering.

Men ankerskinner sparer også heismontører for en skjult fare som i årevis har forbigått i bortimot stillhet; innånding av kvarts.

Kvarts er noen knøttsmå greier som svever rundt i betongstøvet som oppstår når en bygningsarbeider for eksempel borrer eller pusser på betong. Eller i steinstøv ved arbeid i steinbrudd for den saks skyld.

Selv om det ikke kan ses med det blotte øye, er det farlige saker for dem som har en jobb der de kan utsettes mye for det.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har pekt på helsetilstander som kols og tarmsykdommer som du ikke ønsker å dra med deg inn i pensjonisttilværelsen senere i livet (se faktaboks). Noen kan vise seg fort, andre kan komme snikende etter hvert.

Risiko for lungekreft øker også jo mer eksponering.

– Jeg har vært i sjakta i 25 år, men det jo ikke sikkert jeg merker noe til slike sykdommer før om 15 år, sier Østby.

Ferdig montert heisskinne, montert i ankerskinner. Skinnene sparer montørene for timesvis med boring.- Sjaktene blir som en pipe, så så når du borer går ikkes tøvet ned, det går opp, forklarer hovedverneombud ThomaAndre Bjørnerud. 

Leif Martin Kirknes

Bråvåkning

Mange sidestiller kvarts med asbest, siden både egenskapene og risikoen ved kvartsen har mange likhetstrekk, i tillegg til at asbesten i sin tid også var noe det tok tid å få folk til å forstå alvorligheten av.

– Eksponeringa vår skjer i sjakten. Sekundæreksponeringa ser du her, sier Bjørnerud og sparker i en liten haug med betongstøv utenfor heissjakta.

– Det er andre yrkesgrupper som borer og som ikke bruker riktig klassifisering på støvsugeren. Man må bruke klasse H, som tar finstøvet. Det støvet som ligger her, alt det inneholder jo kvartsstøv, sier han.

Norske heismontører har lenge levd i uvitenhet om de usynlige farene. Det var da montører fra selskapet Schindler var på studietur til USA for noen få år siden at de ble satt på sporet.

Boring i betong er dritfarlig, sa de amerikanske montørene. Hæforno, sa de norske. Veit dere ikke dette altså?, svarte de amerikanske.

Da begynte de norske heismontørene å lese seg opp. Og slik gikk det til at Heismontørenes Fagforening i 2022 dro det helsefarlige støvet inn i tarifforhandlingene.

De fikk gjennomslag for at heisbedriftene skal ha særskilt oppmerksomhet på å beskytte arbeidstakerne mot kvartsstøv ved arbeid på heis.

Helsefare på jobb: STAMI forsker på eksponeringen av byggestøv og kvarts

SKINNE: Slik er ankerskinna ut, prestøpt fra fabrikken. Heismontørene utelukker ikke at det kan komme strammere krav om heissjaktmiljø, ankerskinner og kvarts-problematikk i lønnsoppgjøret i år.

Leif Martin Kirknes

Færre ankerskinner nå

Ankerskinner, slik heisene ved Construction City har, er alfa og omega for å begrense betongstøv i heissjakta, fordi det sparer montører for mye boring og dermed mye kvartsstøv, påpeker Bjørnerud.

Ikke dermed sagt at det er er selvsagt i alle norske heisprosjekter. Snarere tvert imot er det ofte noe som montørene må kjempe for.

Men det skyldes ikke at teknikken er ny, understreker han.

Faktisk var det mer vanlig med ankerskinner før enn det er nå, ifølge hovedverneombudet. Men i jakten mot å vinne anbud virker det som om det gjerne er blant de første finessene som ryker, ifølge Bjørnerud.

Men han poengterer at selv om ankerskinner koster mer på papiret, er det ikke sikkert det koster noe mindre å ha heismontører stående i timevis med hammerdrill i betong og tidvis dertil tilhørende jernforsterkning.

Ankerskinnene på Construction City sparer for eksempel Roger Østby fra å bore rundt 200 hull i denne ene sjakta.

I tillegg skåner det helsa hans.

BOLTEPISTOL: Kabelkanalen er utenfor ankerskinnens rekkevidde. Men akkurat denne har blitt festet med boltepistol, og dermed er det unngått støvskyer også her.

Leif Martin Kirknes

Rett støvsuger

Triks nummer to i kampen mot å få kvarts i lungene er støvsuger med klasse H-sertifisering, som betyr at de har filtre som er gode nok til å stenge inne de knøttsmå partiklene det er snakk om.

Det koster noen tusenlapper for støvsugeren og noen tusenlapper for filtre og støvsugerposer, men er et område under utvikling.

Uten klasse H er det bortimot kontraproduktivt med støvsuger, da kvartsstøvet i så fall vil følge «eksosen» på støvsugeren ut igjen i full fart.

– Å slippe å bore er det beste. Men en måte å beskytte seg på er klasse H-støvsugere. Det tar opp kvartsen uten å spytte den ut igjen. Men har du lavere enn klasse H, så har du en partymikser. Da tar du det inn og skyter det ut bak, sånn at du får ordentlig svevestøv, sier Bjørnerud.

I tillegg går det an å skyte bolter i stedet for å drille når det er snakk om mindre operasjoner, som å feste heisdøra.

BYGGEBRANSJENS HUS: Thomas Andre Bjørnerud og Roger Østby sjekker ut atriet i det kommende Construction City, som skal huse nettopp bygg- og anleggsbransjen samt eiendomsbransje.

Leif Martin Kirknes

Svette støvmasker

Det finnes støvmasker med egnet tetthet (P3), men de kan være litt upraktiske i praksis da de kun fungerer optimalt hvis en følger bruksrådene til punkt og prikke, som kan være komplisert i en fysisk krevende jobb.

Om masken forflytter seg litt på ansiktet er den egentlig å anse som ødelagt.

– Du skal ha på deg hørselsklokker og vernebriller. Det dogger i brillene og det å ha maske er egentlig veldig ubehagelig. Det klør fort, det er slitsomt og du må gå hjem med en ring rundt i ansiktet. Vi har egentlig et ganske tungt yrke, og du svetter litt også. Når dette blir bløtt så bryter du også barrierene, påpeker Bjørnerud.

Til jobber der en kan risikere å være eksponert for slikt støv over lengre tid, for eksempel ved betongfabrikken Norcem, finnes det heldrakter med luftmaske og batteripakke på ryggen.

YOU RAISE ME UP: Roger Østby er blant et lite team montører som jobber med 17 heiser i Construction City på Ulven i Oslo.

Leif Martin Kirknes

Sjakta; en slags skorstein

Men det er en problemstilling at også arbeidet utenfor heissjakta kan medføre fare for heismontørene.

Bjørnerud poengterer at heissjakta er som en pipe; undertrykk i byggene gjør at støv også utenfor sjakta ofte finner sin vei inn og vil sveve oppover sjakta.

Kone gjorde en undersøkelse sammen med bedriftshelsetjenesten i 2021 og 2022.

Tre heismontører per undersøkelse ble i 2021 utrustet med målerutstyr som loggførte hva de ble utsatt for. Så gjorde de jobben sin som vanlig, uten ekstra vernetiltak.

Der feilet testen ved å være utenfor akseptable grenseverdier av kvartsstøv. Bedriftshelsetjenesten anbefalte å innføre tiltak.

Så gjorde de en tilsvarende test til i 2022, men denne gangen med verneutstyr som korrekt type støvsuger.

To av de tre testene var ok, men det var en av testene som fortsatt var utenfor anbefalte grenseverdier.

Der viste det seg det hadde stått arbeidere rett utenfor heissjakta og slipt gulvet, helt uten støvsuger, og dette støvet fant sin vei til den trekkfulle sjakta.

– Sjakta blir som en pipe, så støvet går ikke ned, det går opp. Og så rett inn i nesa. Det er bare å ta imot, sier Bjørnerud. 

OMBUD: Det er noen år siden Thomas Andre Bjørnerud monterte heis. De siste tre årene har han vært hovedverneombud i Kone. Han jobber mye med bevisstgjøring. - Bevisstgjøring er en stor jobb, egentlig. Har jeg lært noe av tre år som hovedverneombud, er det at det tar drit lang tid med bevissgjøring, sier han.

Leif Martin Kirknes

God pensjonisthelse

Bjørnerud, Østby og resten av de fagforente heismontørene mener det er viktig å få opp kvartsbevisstheten også blant andre yrkesgrupper, slik at også sekundæreksponeringen begrenser seg.

– Vi prøver å øke bevisstgjøringa, spesielt og først og fremst i eget forbund, sier Bjørnerud.

Han er med i Heismontørenes Fagforenings HMS-forum og vara i HMS-utvalget i EL og IT Forbundet. Han har benyttet sin varaposisjon i forbundet til å spre informasjon om kvarts-farene.

– Vi skal ha en kropp når vi blir gamle også, påpeker han, helst med funksjonelle lunger og lemmer. Og det må være greit å si fra til arbeidere som driver med uvettig eller mangelfull bruk av støvsuger.

– Bevisstgjøring, holdningsendring og kulturbygging, legger Bjørnerud til.

Han ønsker at også Arbeidstilsynet skal bli mer tydelige på å snakke om farene ved kvartsstøv og legger også til at han ikke utelukker at nye kvarts-relaterte krav kan dukke opp på forhandlingsbordet i årets lønnsoppgjør.

Arbeidstilsynet sier en en kommentar via sin kommunikasjonsavdeling at de tar tilbakemeldingen til etterretning og at de vil si på om de bør gjøre mer på området.

Mer om dette: Arbeidstilsynet vil prioritere tilsyn relatert til kvartsstøv 

I SJAKTA: Sjakt-miljøet har blitt bedre med åra fra et helseperspektiv. - Da jeg begynte som lærling var det ingenting, da var det fri eksos i sjakta, sier Roger Østby. Det har endret seg i sammen med montørenes holdning. - Når jeg ser kollegaer som ikke bruke støvsuger, da blir jeg nesten irritert, sier Østby.

Leif Martin Kirknes

Tar med helsefaren hjem

Det er særlig en ting Bjørnerud pleier å vise til når han snakket om temaet.

Én ting er å bli eksponert for støvet på jobb, men man kan også risikere å ta med farene via henting i barnehagen og hjem hvis man ikke skifter klær etter skiftet.

– Det er påvist at du kan påvirke barna dine spesielt. Min yngste datter har barneastma, som kan være et stort resultat av det, sier Bjørnerud.

– De våkenettene hvor hun ikke får puste og du tenker dypt at, faen ass, jeg var jo ekspert på å dra med bukser og alt mulig hjem, er dette min feil? Å gå i seg selv og tenke hvor dum jeg var. Det er jo ikke sikkert det var min feil, men jeg håper det der kan få folk til å tenke, sier han. Og legger til at han mener det er verdt å ta en krangel for å legge brakkeforhold bedre til rette for hygienisk klesskifte på arbeidsplassen.

Det er gode brakkeforhold på Construction City, forteller Roger Østby.

– Her har vi et åpent skap til arbeidstøyet og et låst atskilt skap til de vanlige klærne, forteller han.