LEIF MARTIN KIRKNES

Leif.kirknes@lomedia.no

Det var ordentlig ruskete slafse- og sørpevær i Bergen i dag, men i EL & ITs distrikt Hordaland/Sogn og Fjordanes hovedkvarter ved Kallfaret var stemningen likevel riktig så lun og god.

I dag markerte de slutten på en 2,5 års lang kamp for å sikre etterbetaling av skyldig beløp til de tolv underbetalte polakkene som jobbet på Hardangerbrua.

Adam Malinowski var blant dem som ikke fikk lønn han hadde krav på, og i dag svippet han innom Bergen på sin vei fra Ålesund til Gdansk for å spise marsipankake utrustet med polsk og norsk flagg på vegne av seg selv og de øvrige elleve polske elektrikerne.

For Adams del fikk han pengene på konto 23. desember, sånn sett nesten den mest gledelige julegaven.

– Jeg er takknemlig, også på vegne av de andre elektrikerne, og har stor tro på det norske systemet, sier han mens han deler opp kaka og tar seg en bit.

– Det er en fin kake med både polske og norske flagg. For så vidt ser jeg på meg selv både polsk og norsk.

Nytter

Ove Toska fra distriktet proklamerte at det var en gledens dag, til tross for at arbeidere innen andre yrkesgrupper på Hardangerbrua etter det han kjenner i motsetning til elektrikerne ikke har fått etterbetalt utestående beløp.

– Det er gledelig for våre polske venner som har fått betalt, og det er gledelig fordi det viser andre fagforeninger at det nytter. Ja, det tar kanskje to år, men så når man frem til slutt.

Han fremhever at det avgjørende har vært at regionen har på plass et proft apparat og at de tolv har vært villige til å samarbeide med, og vist tillit til, forbundet.

Akkurat et slikt samarbeid er ikke selvsagt, da det er en allmenn forståelse at gjestearbeidere som føler seg urettferdig behandlet stort sett ikke tør ta kampen i redsel for å ikke bli tildelt nye oppdrag.

Akkurat dét er en svært berettiget frykt, etter det distriktet har erfart.

Men med denne seieren i bakhånd håper Toska at også gjestearbeidere ser at det tross alt har noe for seg å ta en slik fight.

Kamp om konkursbo

Åge Blummenfelt og Kjell Sverre Aasheim er de to som avdekket forholdene og som siden har fulgt opp saken tett mot overfor Statens Veivesen. De forventet egentlig å treffe danske arbeidere hos den danske elektriker-underentreprenøren, og ble overrasket da de bare fant polske arbeidere i brakken de besøkte.

Nettverk kommer tilbake med en mer heldekkende artikkel om hele det 2,5-årige hendelsesforløpet, men litt av cluet er i alle fall at Åge og Kjell Sverre ante ugler i mosen da de så biler på vei til lunsjbrakka ble omdirigert og de av underentreprenøren egentlig ble nektet adgang til lunsjbrakken, selv om de på forhånd både hadde varslet og avtalt visitten med oppdragsgiver Statens Veivesen.

At det er statlig oppdragsgiver kontraktfester visse rettigheter for arbeidere hos underleverandører, som i dette tilfellet ikke var oppfylt med tanke på lønn og boforhold. Siden kontrakten dermed ikke var oppfylt fra underleverandøren holdt Vegvesenet tilbake en større sum penger, slik de juridisk har mulighet til i slike tilfeller. Så varslet underleverandøren at de gikk konkurs

I kortversjon så har det pågått en kamp for å sørge for at pengene Vegvesenet satt på og som skulle over til konkursboet først og fremst skulle tilfalle arbeiderne og ikke øvrige kreditorer, en kamp Vegvesenet selv har kjempet på vegne av polakkene med Åge og Kjell Sverre pustende tett i nakken.

Åge er ikke i tvil om at det har vært avgjørende å ha Vegvesenet på laget, selv om han registrerer at det er en viss kulturforskjell mellom utålmodige fagforeninger og byråkrat-jurister.

– Hadde vi ikke hatt dem med på laget, hadde vi ikke fått det til, sier han.

Symbolsak

Jan Olav Andersen, forhandlingsleder i forbundet sentralt, tok også turen til Bergen i dag for å spise kake og feire at de 2,5 millioner utestående kronene nå er fordelt på tolv polakker i stedet for å gå til kreditorer og konkursadvokater.

– Jeg vil gratulere fagforeningen, sier han.

– Saken er viktig for oss, den er selvfølgelig ekstremt viktig for polakkene, og ikke minst er det en viktig symbolsak. Yrkesgruppen må få jobbe under like vilkår uavhengig om det er snakk om en nordmann eller polakk, sier Jan Olav.

Av de tolv elektrikerne er det i dag åtte som jobber ulike steder i Norge.

For Adams del er han nå i verftsbransjen, og er godt i gang med neste kamp: tariff-avtale på arbeidsplassen. Siden verftet er privat næringsliv må en slik avtale til for å sikre minstelønn på nivå med øvrige selskaper i organisert arbeidsliv. Han har troa.

– Vi vet vi har rett og kjemper på det vi har rett til, og så setter vi lit til systemet, sier Adam.

I mens jobber forbundet sentralt med allmenngjøring av «Landsoverenskomsten for elektrofagene», en sak som er til behandling hos tariffnemnda og der avgjørelsen ventes tirsdag.

For Åge og Kjell Sverres del står neste store kamp om de rumenske telearbeiderne som fikk betalt skandaløse sju kroner og femti øre per time, som stadig ikke har fått etterbetalt anstendig lønn.

Les også: Anmelder arbeidsgiver for menneskekhandel