Simula skal lære lærerne koding
Kidsa skal lære koding. I Bærum har Simula derfor påtatt seg å lære lærerne koding. Alle snakker om digitalisering. På tide at noen setter i gang med det også, mener det statseide selskapet.
SJEKKER UT SJAKK: Direktør i Simula School of Research and Innovation Marianne Aasen viser spesialrådgiver i LO Ståle Dokken og LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen hva slags ting Simula-ansatte kan tilta seg i lunsjpausene.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Digitalisering er et moteord for tiden, og særlig begrepet «digital kompetanse». Men så var det å komme fra ord til handling. Marianne Aasen, direktør i Simula School of Research and Innovation, mener det er på tide å komme i gang, men savner orden i kaoset.
Etter alle årene med prat, haster det nå med å få på plass det som gjør at digital kompetanse «blomstrer opp». Aasen har mange spørsmål. Hvem gjør hva for å bringe til veis digital kompetanse? Eller skal alle som kan, gjøre litt hver? Om ikke det blir for klattete?
– Hvis vi skal få til det digitale løftet som etterspørres, og da snakker vi om veldig mange grupper som skal løftes, må mange gjøre mer. Simula kan gjøre noe. Hos oss er det masse folk som kan koding, og dette er ressurser vi kan bruke til å lære det bor til andre, sier Aasen.
Lær lærerne koding
«Lær kidsa koding» har kommet på manges lepper. Og programmering skal ikke lenger bare være valgfag, det skal rett inn i fag som matematikk, naturfag og norsk, slik at ungdomsskoleelever kan programmere en adjektivhistorie, til glede både for de som synes data er gøy og de som synes norsk-faget er gøy. «Alle barna skal lære programmering» sa politikerne, og så satt byråkratene igjen og tenke «jaha, hva gjør vi nå?»
Simula Resarch Lab (se egen undersak) vil gjerne bidra, og starter nå kurs for lærere.
– Vi kasta oss på en måte litt inn i det, sier Aasen.
Simulas utdanningsavdeling har inngått et samarbeid med nærkommunen, Bærum, der de ønsker å tilby kommunens ungdomsskolelærere henholdsvis krasjkurs på 2x3 timer og intensivkurs på 40 timer i programmeringsspråket Python, som i samarbeid med lærerutdanningene gir studiepoeng for lærerstudenter og som kan tas som videreutdanning.
(Artikkel fortsetter under bildet)
PÅ BESØK: LO var på bedriftsbesøk hos Simula Resarch Laboratory på Fornebu. LO-leder Hans-Christain Gabrielsen innrømmer at hans kunnskaper innen Basic, et programmeringsspråk som var «hot» fra cirka 1975 til litt inn i 90-tallet, har forvitret noe.
Leif Martin Kirknes
Uavklarte spørsmål
Aasen, som erkjenner at hun er noe rusten på koding, har selv testet ut deler av intensivkurset og lært seg å programmere adjektivhistorie i Python. 40 timer blir nok til å lære lærerne det de skal lære sine elever i valgfag, men om det er nok med tanke på de kommende læreplaner, vet ikke Simula ennå.
Selksapet vurderer om kurset også kan brukes som etter- og videreutdanning for andre grupper, som forskere i Sintef uten programmeringskunnskap eller andre selskaper med etterutdanning på dagsordenen. Simula kan se for seg andre kurs enn bare Python også. Grunnkurs i IKT, krasjkurs i IT-sikkerhet eller kurs innen digital dannelse og etikk.
Det gjenstår å se hvordan det her skal finansieres. Akkurat Bærums lærere har Simula påtatt seg som en del av sitt samfunnsoppdrag, men det finnes jo også mer pengesterke aktører som kan betale for seg. Skal NHO-sjefen, LO-sjefen eller Statsminister åpne lommeboka? Eller kan det bli et spleiselag?
– Vi har flinke folk her, både studenter på master og doktorgradsstudenter, som vi kan bruke til undervisning. Men hva slags betaling skal vi ha for det, hva kan vi legge i potten selv og hvordan kan det organiseres? Om lærere skal på kurs, må de jo for eksempel også ha vikar mens de er på kurs, sier Aasen om noen problemstillinger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SIMULA: Direktør for Simula Innovation Ottar Hovind, direktør for Simula School of Research and Innovation Marianne Aasen og viseadministrerende direktør i Simula Research Laboratory Kyrre Lekve.
Leif Martin Kirknes
Etterlyser politikk
Hun luftet sine spørsmål og tanker overfor LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og hans LO-kollegaer Ståle Dokken, Tor Jørgen Lindahl, Onur Safak Johansen og Geir Aasen fra EL og IT Forbundet, som var på bedriftsbesøk forrige uke.
Gabrielsen tror trepartsmodellen blir viktig for å få alt til å ramle på plass. Han mener «Lær kidsa koding» er en ting, men at et digitalt kompetanseløft også må omfatte alle landets arbeidsplasser. LO-lederen savner konkret politikk. Han mener det å be 2,5 millioner arbeidere om å være framoverlente ikke er noen god politikk.
Arbeidsgivere skal sørge for at de ansatte har kompetansen som trengs, påpeker han, men for et lite snekkerfirma er det ikke nødvendigvis åpenbart at ny teknologi kan bli relevant. Etter- og videreutdanning vil dessuten innebære å ta folk ut av arbeidet for kortere eller lengre tid, ifølge Gabrielsen, og bør tilpasses slik at den kan kombineres med jobb.
Dette er Simula Research Laboratory
Det statseide selskapet driver med forskning, innovasjon og utdanning innenfor teknologi.
DIREKTØR: Aslak Tveito, Simula Research Laboratory.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Administrerende direktør i Simula Research Laboratory, Aslak Tveito, har jobbet selskapet siden de ble opprettet av Stortinget i 2001. Simula skal skape kunnskap om grunnleggende vitenskapelige utfordringer som er av genuin interesse for samfunnet. Staten eier hele selskapet, som har tre avdelinger; en for forskning, en for utdanning og en for innovasjon.
Når det gjelder innovasjon har det spunnet mange selskaper ut av forskning, som opprinnelig var hovedmandatet til Simula. Nå for tiden har de også en «gründergarasje», der de som vil lage nye selskaper kan sitte et år gratis hos Simula uten betingelser, men må betale hvis de vil sitte lenger. Simulas innovasjonsavdeling investerer i en god del av selskapene som kommer ut av forskning og en del av selskapene i gründergarasjen.
– Noen ganger går det bra, andre ganger blir det total fiasko. Det er naturen i dette, sier Tveito.
De beste
Når det gjelder forskning ansetter Simula «bare de beste». Det har ført til at selskapet rommer 44 prosent nordmenn, 33 prosent europeere, 13 prosent asiatiske, ni prosent amerikanere og én prosent fra Oseania. Forskningen skal ta tak i store, «fokuserte» prosjekter og være rettet mot praktiske resultater og aller helst kommersialisering. Forskningen skal ikke være nysgjerrighetsdrevet, men må adressere konkrete samfunnsproblemer.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PÅ BESØK: LO var innom Simula-kontorene på Fornebu.
Leif Martin Kirknes
Et eksempel er forskning som skal gjøre endoskopi-undersøkelser mindre ubehagelige, mer treffsikre og billigere.
– I fremtiden kanskje du kjøper en pille på apoteket som tar bilder i kroppen din, laster opp dataene i skyen og som så sier om du bør gå til legen for en nærmere titt eller ikke, sier Pål Halvorsen, en av forskerne som holder på med prosjektet.
Simula har fått beskjed fra Statsministeren om at de trengs kryptoeksperter i Norge, og disse må kunne sikkerhetsklareres, derfor vil det komme norske doktorgradskandidater her hos Simula, ifølge Tveito.
Muligheter i Norge
Når det gjelder Simula School of Research and Innovation har denne rundt 31 masterstudenter og 35 doktorgradsstudenter som er aktive nå.
Geir Aasen i El og IT Forbundet, som regelmessig er på vervetokt på Fornebu, likte hva han hørte hos Simula.
– Besøket hos Simula var veldig interessant. Virksomhetens kombinasjon av master-studier, gründervirksomhet og innovativ utvikling er et godt eksempel på at det går an å gjøre sånt i Norge også. Simula viser at vi ikke alltid må se til Silicon Valley for inspirasjon, sier han.
LO: Nestleder Næringspolitisk avdeling i LO Tor Jørgen Lindahl, Geir Aasen fra EL og IT, LO-spesialrådgiver Ståle Dokken og LO-leder Hans- Christian Gabrielsen.
Leif Martin Kirknes
FORSKER: Pål Halvorsen er blant en gjeng forskere som prøver å skape forbedringer innen endoskopi-teknologi.
Leif Martin Kirknes
STUDERER KART: Ståle Dokken og Hans-Christian Gabrielsen.
Leif Martin Kirknes
KONTOR: Simula holder hus på IT-Fornebu, men skal om noen få år flytte til Oslo sentrum.
Leif Martin Kirknes
