LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Statistikk viser nedgang for søkere til nesten alle yrkesfag siden 2007. For bygg og anlegg er det en reduksjon på 2000 søkere, som er dramatisk. Ungdommen vil ikke til den bransjen. Eneste yrkesfag som ikke har sklidd nedover på statistikken, er elektro. Det må bety at ungdommen ser at her er det mulighet for både lærlingplass og jobb i andre enden.

Faglig råd for elektrofag er dem som sitter med ansvar for at yrkesfag elektro fortsatt er i vinden. Rådet består av 15 medlemmer fra ulike relevante aktører, og to observatører. EL & IT Forbundet er tungt representert med tre representanter, i tillegg har Fellesforbundet samt Industri og Energi én hver. Disse kommer med forslag til hva elevene bør ha på lærerplanen.

– Jobben vår er å legge premissene. Det er jobbene deres som skal ta inn lærlinger. Også er det hele bransjens ansvar å ha et såpass godt innhold i utdanningen at kundene ønsker å kjøpe tjenester fra oss, sier forbundssekretær i EL & IT Forbundet, Are Solli.

Detter har resultert i en redegjørelse på intet mindre enn 60 grundige sider som staker ut kursen basert på internasjonalt perspektiv, samfunnsperspektiv og bransjens perspektiv. På utdanningsseminaret tidligere i uka ble noen av punktene oppsummert.

– Det skjer en økende grad av globalisering, der arbeidskraft blir mer og mer grensenøytral. Vi snakker ikke bare om utenlandske installatører, hele selskaper vil komme, gjøre en jobb og reise ut igjen, sier Solli.

Bekymret

Han ser det som lite sannsynlig at disse utenlandske bedriftene vil ta inn norske lærlinger. Samtidig benyttes utenlandske bedrifter med bakgrunn i begrunnelser om for høy lønn i Norge, samt mangel på norsk arbeidskompetanse eller fagarbeidere. Solli tror dette kan gjøre at det går med søkertall til elektrofag som til andre yrkesfag.

– Jeg er bekymret for at elektroutdanningen kan få svekket popularitet hvis det blir altfor store innslag av utenlandsk arbeidskraft, sier han, og viser til hva som har skjedd innen byggfagene.

Samtidig fører norsk EØS-medlemskap med seg regler som påvirker det norske samfunnet. Disse reglene blir styrende, mens norske forskrifter ender opp med å kun sette rammenebestemmelsene. Solli tror ikke det er utenkelig at det snart kommer et forbud mot varmtvannstank i kjelleren, som jo står og varmer vann døgnet rundt uavhengig av forbruk.

EU-kommisjonen ønsker videre å redusere antallet lovregulerte yrker. De fleste elektrofagene i Norge er regulerte, de fleste andre lærefagene er det ikke – hvorpå ansvar for arbeidstakers kvalifikasjoner overlates til den faglig ansvarlige i virksomheten.

Akkurat dette har fått forbundet til å gå i alarmberedskap.

Mye på gang

Når det gjelder samfunnsperspektivet, er det mye snakk om eldrebølgen og innfasing av ny teknologi, utfasing av gammel teknologi. Robust infrastruktur som tåler en støyt er viktig med tanke på samfunnssikkerhet.

– Ta for eksempel Lærdal. Sånn kan vi ikke ha det. Vi må ha en infrastruktur som tåler været vi har og vi må kunne håndtere slike katastrofer

Innen energiproduksjon vil det mot 2020 være store behov for rehabilitering og fornying av eksisterende vannkraftanlegg. Innen nettvirksomheten vil det være behov for nyanlegg og rehabilitering av eksisterende nettanlegg. Det er også gitt konsesjoner til utbygging av landbasert vindkraft.

Ellers trekker Solli frem Smart Grid, smart strømstyring, som er på vei inn. Da fusjonerer IT enda mer med elektro, og det blir viktig å holde tunga rett i munnen med tanke på IT-sikkerhet. I tillegg fører konseptet med seg energieffektivisering i bygg samt distribuert strømproduksjon.

– Hvor blir grensesnittet mellom energimontør, elektriker, telekommunikasjonsmontør og datateknikker? Alt skal være tilkoblet alt til enhver tid, alltid. Hvordan skal vi klare å lage en utdannelse som skiller mellom hvem som gjør hva og hva som skal være det faglige innholdet? Skal vi gå så langt at vi må lage spesialiseringer? Høyspent solcellemontør? Vi har ikke lyst til å gå i den retningen, det blir så mye spesialiseringer at du må ha inn veldig mange ulike folk når du som privatperson skal bygge noe, sier Solli.

Samtidig er det begrenset hvor mye du kan lære en person på rundt fire år. Men elektrikeren må nok for eksempel likevel ha mye mer IT-kompetanse og kanskje noe ekom-kompetanse. Det blir en sammensmelting, og det er ikke en dans på roser å koke sammen en fremtidsrettet læreplan som tar høyde for alt dette.

Råd med krav

Rådet har levert inn 22 forslag, men med krav om å få gjennomgående dokumentasjon under utvikling av veiledninger til elektrofagene. Før Utdanningsdirektoratet bekrefter dette, er ikke de 22 rådene å anse som formelt overlevert.

Her er veien videre, ifølge Solli:

1. Rådet vil vurdere endringer i VG1 elektro. Vi vil her legge opp til en prosess hvor en arbeidsgruppe drøfter og utvikler nytt forslag til justert innhold og vektlegging av de ulike emner eller fag. Punkt 3 i denne opplistingen må tas med i arbeidet. Forslaget skal så til en første behandling i rådet. Forslaget bearbeides og tas opp til en andre behandling. Underveis må rådets representanter sørge for solid forankring av prosessen i egne organisasjoner.

2. Rådet vil vurdere endringer i VG2 elenergi. Vi vil her legge opp til en tilsvarende prosess som i punkt 1. Vedtatte endringer i VG2 elenergi vil bli tatt med i denne behandlingen.

3. Rådet vil med bakgrunn i behandling av punkt 1 og 2 vurdere å flytte telekommunikasjonsmontør fra VG2 data og elektronikk til VG2 elenergi.

4. Revisjon av dataelektronikkfaget. Eventuell deling av faget i serviceelektronikerfag og et IKT-fag for nettverk, sikkerhet og programvareutvikling.

– Vi er sikkert i 2018 før vi ser noen konkrete endringer, for her blir det mye jobb!, sier Solli.