JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Solcelleselskap mener kunstig intelligens kan kutte 1/3 av lønnskostnadene

Bedre utnyttelse av ansatte kan bety store innsparinger de neste årene.
– Før tok typisk en analyse på et solcelleanlegg på rundt 1 megawatt cirka en arbeidsdag. Nå tar det 30 sekunder, sier Carl Christian Strømberg.

– Før tok typisk en analyse på et solcelleanlegg på rundt 1 megawatt cirka en arbeidsdag. Nå tar det 30 sekunder, sier Carl Christian Strømberg.

Solcellespesialisten

knut.viggen@lomedia.no

– Vi prøver å automatisere alt hele tiden.

Solcellespesialisten i Fredrikstad har tatt i bruk kunstig intelligens på flere områder, for å spare både tid og penger. Dette fortalte administrerende direktør Carl Christian Strømberg da han deltok på et NHO-seminar i forrige uke.

Her fikk statssekretær Tomas Norvoll i det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet overlevert en ny rapport om kunstig intelligens.

Rapporten, som er laget av Samfunnsøkonomisk analyse, anslår at kunstig intelligens (KI) kan øke produktiviteten i Norge betydelig og løse store samfunnsutfordringer Norge står overfor.

Solcellespesialisten har i dag rundt 300 ansatte. Fem prosent av dem er IT-utviklere.

Selskapet omsetter for 620 millioner kroner og tjener ok, men ambisjonene er langt mer hårete enn som så. Innen 2028 har Strømberg mål om å nå en omsetning på et sted mellom fire og fem milliarder kroner.

Utfordringen er å rekruttere nok mennesker, og det gjelder særlig IT-utviklere.

Strømberg, som selv har bakgrunn fra IT-bransjen, mener løsningen ligger i å bruke de ansatte på en bedre måte. Han vil la kunstig intelligens gjøre mange av de «kjedelige» arbeidsoppgavene.

Store innsparinger

– Det er muligheter for nesten alle her, tror jeg. Vi tror 30 prosent i innsparinger i direkte lønnskostnader de neste årene er mulig ved å få bedre utnyttelse av alle ingeniørene og kontoransatte vi har i dag. Det igjen vil bety at vi blir mer konkurransedyktige i markedet og vinne flere jobber, tror Strømberg.

Han sier IT-utviklerne hos Solcellespesialisten, bare de siste månedene, er blitt 30 prosent mer effektive med relativ enkel bruk av ChatGPT.

Strømberg, som startet virksomheten for 18 år siden og fullskala fra 2011 sier han er og alltid har vært glad i å lagre data.

De har blant annet lagret alt av billeddata, dronebilder med termografi, helt fra starten.

– Vi har mange titalls tusen bilder av solcelleanlegg som vi har satt opp. Til å begynne med brukte vi masse tid på analysere disse. Heldigvis var vi smarte ganske tidlig ved at når vi fant en feil, så markerte vi på bildet hvor feilen var og hva som var feilen. Vi katalogiserte feilen med en gang. Da maskinlæring og KI begynte å komme opp så hadde vi et ganske stort datagrunnlag allerede for å trene maskinen, forteller Strømberg.

– Før tok typisk en analyse på et solcelleanlegg på rundt 1 megawatt cirka en arbeidsdag. Nå tar det 30 sekunder. Vi kan få svar der og da om anlegget virker eller ikke. Så i stedet for å sende ut ingeniører, kan vi sende ut annet personell som bare har dronesertifikat til å gjøre jobben, forklarer Strømberg.

Han sier at bedriften også har lagret store mengder data fra Meteorologisk institutt for å måle solproduksjon.

Dermed kan de med stor nøyaktighet anslå hvor mye et anlegg vil kunne produsere de neste 72 timene.

Fire ganger så effektiv

Utfylling av nettmeldinger er også noe som er blitt kraftig effektivisert. I Norge er det mange nettleverandører og alle har forskjellige systemer.

– Før tok dette nesten et dagsverk per nettmelding. Nå fyller den samme mannen fire ganger så mange nettmeldinger, fordi han har et verktøy som fyller ut alle skjemaene, et 30-talls dokumenter på hver eneste nettmelding, automatisk, sier Strømberg.

Han håper også at prosjektkoordinering er noe som kan gjøres av kunstig intelligens i fremtiden, kundebehandling likeså.

– Kundebehandling må vi bli enda bedre på, men det tenker jeg at vi i løpet av året skal overlate til KI, for det er de samme spørsmålene som går igjen gang på gang. Så lenge vi gir tilgang til de rette systemene hos oss kan den svare opp alt sammen. Nå har vi begynt å mate KI med ting som vi synes er ganske gøy. blant annet alle anbud vi har levert siste ti årene og svaret fra alle kommunene på avslagene og mater inn i modellene.

– Vi prøver og feiler hele tiden, sier Strømberg.

– Nå som det er snø på takene og lite produksjon, kan de ansatte på kontoret søke om å bruke 20 prosent av sin tid på å leke med KI-tjenester. I det første månedsmøtet vårt for april skal de legge fram det de har funnet ut, og om det er noe nytt vi kan gjøre med kunstig intelligens.

Nelfo: – Ikke grønt skifte uten KI

Nelfo, er en av arbeidsgiverorganisasjonene som ga Samfunnsøkonomisk analyse i oppdrag å utarbeide rapporten.

Den inneholder også flere eksempler på medlemsbedrifter som har tatt i bruk kunstig intelligens. For Nelfos vedkommende dreier det seg om blant annet Schneider Electric, JM Haugen, i tillegg til Solcellespesialisten.

Administrerende direktør i Nelfo, Ove Guttormsen, er glad for at rapporten er laget.

– For å få lokal strømproduksjon til å virke, må vi ta i bruk avanserte datamodeller, sier Guttormsen.

Han sier at mens strøm i gamle dager var enkelt, den gikk fra kraftverket én vei til kunden, åpner bruk av solceller og batterier for et komplisert system der kjøper og selger av strøm vil kunne veksle hele tiden. Det betyr store mengder data som må håndteres i sanntid og da trengs det kraftige datasystemer. Her vil KI spille en avgjørende rolle, tror Guttormsen.

– Så, bottom line, det er ikke mulig å gjennomføre det grønne skiftet uten KI.

Rapport om KI

Det uavhengige analyseselskapet Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i forkant av NHOs årskonferanse sett på hvordan kunstig intelligens (KI) kan være en del av løsningen. Rapporten er laget på oppdrag fra NHO, Abelia, Nelfo og Finans Norge.

SØA anslår at digitalisering og KI kan gi betydelig økt verdiskaping fram mot 2040. Anslaget baserer seg på to beregninger:

• Økt bruk av generativ KI kan øke verdiskapingen i Norge med 2.000 mrd. kr samlet for perioden fram til 2040.

• Bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig KI (ikke-generativ KI) kan øke verdiskapingen i Norge med i alt 3.600 mrd. kr i samme periode.

Totalt viser SØAs beregninger at potensialet i digitalisering og KI dermed kan komme opp mot 5.600 mrd. kr i perioden.

Kilde: Nelfo

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Rapport om KI

Det uavhengige analyseselskapet Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i forkant av NHOs årskonferanse sett på hvordan kunstig intelligens (KI) kan være en del av løsningen. Rapporten er laget på oppdrag fra NHO, Abelia, Nelfo og Finans Norge.

SØA anslår at digitalisering og KI kan gi betydelig økt verdiskaping fram mot 2040. Anslaget baserer seg på to beregninger:

• Økt bruk av generativ KI kan øke verdiskapingen i Norge med 2.000 mrd. kr samlet for perioden fram til 2040.

• Bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig KI (ikke-generativ KI) kan øke verdiskapingen i Norge med i alt 3.600 mrd. kr i samme periode.

Totalt viser SØAs beregninger at potensialet i digitalisering og KI dermed kan komme opp mot 5.600 mrd. kr i perioden.

Kilde: Nelfo