Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

I dag forbindes Spania kanskje først og fremst som et behagelig ferieland for nordmenn og turister fra hele verden.

Går vi nesten 90 år tilbake i tid var Spania åsted for en blodig borgerkrig, der den lovlig valgte republikanske regjeringen kjempet mot

en fascistisk opprørsbevegelse, støttet av spansk og internasjonal finanskapital og transnasjonale konsern. Opprørerne vant og det innledet 40 år med diktatur og undertrykking, det som vi i dag kjenner som Franco-regimet.

Også norske frivillige deltok på den republikanske siden i Spania, i det som innledet kampen mot fascismen i Europa på 30 og 40-tallet og som fortsatte inn i verdenskrigen.

– Franco-regimet i Spania var Europas siste fascistiske diktatur, samtidig som det spanske folkets forsvar av demokratiet mot den europeiske fascismen mobiliserte venstresida i hele Europa, inkludert Norge, forteller Henning Solhaug, tidligere forbundssekretær i EL og IT Forbundet, som har vært med og arrangert studieturer til Spania jevnlig siden 2013.

– Etter 2. verdenskrig fikk Franco-regimet lov til å fortsette å fengsle, torturere og myrde sine motstandere helt fram til folkelig motstand tvang diktaturet i kne. Hundretusener av republikanere ble fengslet, torturert og drept av regimet, politiske partier forbudt og fagbevegelsen oppløst, forteller Henning Solhaug,

Rundreise i Spania

Studieturen er lagt opp som sju dagers rundreise i Madrid og Valencia, hvor deltagerne møter representanter for spansk fagbevegelse, politikere og intellektuelle med fascisme og det historiske minnet som spesialfelt. Det blir også møter med etterkommere etter regimets ofre og deltagerne får høre deres historier. De skal også se på moderne spansk historie, med «det nye venstre» og Podemos, som de senere har har utfordret det tradisjonelle topartisystemet i spansk politikk.

Tema for studiereisen er fascismens forbrytelser, arven etter 40 års fascistdiktatur og kampen for det historiske minnet. Årets studiereise er lagt til 26. oktober til 1. november, med påmeldingsfrist 15. september.

(artikkelen fortsetter under bildet)

UTGRAVNINGER: Tillitsvalgte i EL og IT og andre forbund har blant annet fulgt utgravninger av ofrene for Franco-regimet, som her i Valencia i september for ett år siden.

Knut Viggen

Studieturen er lagt utenfor den alminnelige turistløypa og vil gi deltakerne mulighet for innblikk og kunnskap om sider i det spanske samfunnet, som vi sjelden hører om i norske media. Om det foregår utgravinger på dette tidspunktet, vil deltakerne få anledning til å besøke utgravningene og møte pårørende.

– Unik mulighet

Solhaug mener historien om fascismens forbrytelser og ofrenes lidelser har blitt fortrengt av blant hollywoodske fortellinger om «krigen» og de militæres bragder, mens historien om den folkelige mobiliseringen og sivile kampen mot fascismen har blitt underkommunisert.

– Oppgjøret med diktaturet ble i hovedsak et kosmetisk oppgjør ved overgangen til demokrati (La Transición) i 1977. Men fagbevegelsen og venstresida i landet har dokumentert regimets politikk og overgrep mot egne borgere, forklarer Solhaug.

Familier til ofrene, mange ligger fortsatt begravet anonymt i massegravene rundt om i landet, har dannet grupper som kjemper for det historiske minnet, og krever rettferdighet, sannhet, rehabilitering og oppreisning for ofrene.

– Det gir en unik mulighet til å studere fascismen som politisk fenomen og følgene Franco-regimet fikk for Spania og det spanske folket, sier Henning Solhaug.

– Selv om fascismen ikke er en umiddelbar trussel i Norge i dag, fronter også deler av norsk høyreside en stadig mer radikal nyliberalisme, og det hender at ultraliberalister og fascister finner sammen når situasjonen krever det og den økonomiske eliten frykter for tap av privilegier og makt, advarer Solhaug.

Velgere mot ultra-høyre

Han viser til at 50 år etter at Europas siste fascistdiktatur ble kastet, strømmer velgerne til ultra-høyre partiene, og i takt med velgerframgangen har det politiske landskapet blitt endret.

– Det rammer minoriteter, kvinner, fagforeningsaktivister og politikere på venstresida blir truet og angrepet fysisk og antifagforeningslover undergraver faglige rettigheter. Ultra-høyre partiene organiserer også svertekampanjer gjennom medier og “trollfabrikker” og juridiske prosesser og «lawfare», hvor domstolene blir brukt til å kjøre rettsaker mot politiske motstandere på venstresida, sier Solhaug.

MASSEGRAVER: Mange ofre ligger fortsatt begravet anonymt i massegravene rundt om i landet og familiene deres kjemper for både rettferdighet, sannhet, rehabilitering og oppreisning.

Knut Viggen