Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

leif.kirknes@lomedia.no

– Da vi sto midt i strømpriskrisa for to år siden, var det enighet om at ENØK og solceller var løsninga. To år senere står vi på stedet hvil, innledet forbundsleder i EL og IT Forbundet, Geir Ove Kulseth, under Arendalsuka.

Før han ble valgt til forbundsleder jobbet Geir Ove med etter- og videreutdanning i EL og IT Forbundet.

Et av utdanningstilbudene han var med på å starte opp, var kurs i solcelleinstallasjoner for elektrikere. De første, i 2022, ble raskt fulltegnet og hadde også ventelister.

Fremtiden for solcelleanlegg så lys ut og bransjeleverandørene så for seg et blomstrende marked i årene framover. Men på nyåret i år stoppet det opp.

I januar og februar falt tallet på installasjoner med 80 prosent, sammenlignet med 2023. Og utviklingen fortsatte utover våren.

I juni måtte en av de største aktørene i bransjen, Solcellespesialisten, permittere 45 ansatte.

Og det var særlig privatmarkedet som sviktet.

Hva skjedde?

Bransjen peker på usikkerhet rundt skatteregler og byråkrati som to av årsakene.

At solcelleanlegg produserer mest i den lyse årstiden når kraftprisene er lavest og en forholdsvis raus strømstøtteordning, er to andre momenter.

Dårlige muligheter for å lagre strøm og dele på overskuddsstrømmen likeså.

Kulseth mener solcellesatsingen ikke er blitt satt høyt nok på agendaen av myndighetene.

Det er MDGs Une Bastholm helt enig i.

Hun viser til at både Sverige, Danmark og Tyskland har fått opp en langt større fart på solcellesatsingen.

Une Bastholm er tidligere leder i Miljøpartiet de Grønne.

Leif Martin Kirknes

– Sverige installerer sju ganger så mye, Danmark seks ganger så mye som oss, i Tyskland installeres det hver måned like mye solkraft som det vi har gjort i Norge til sammen til nå. Vi er fullstendig bakpå, sier Bastholm.

Hun tror at vi har vært for godt vant til billig vannkraft og peker på at vi er en oljenasjon.

Vindkraft på land: Bare 11 vindturbiner er installert på land på to og et halvt år

Stanset skatt på strømsalg

SVs Lars Haltbrekken tror bedre delingsløsninger og enklere konsesjonsbehandlinger for mindre utbygginger er ting som kan få fart på saken.

– Vi så en dipp i investeringer blant privatpersoner da skattedirektorat fant ut at de skulle se på mulighetene for å skattlegge inntekter fra lokalt strømsalg. Det fikk vi stoppa, sier Haltbrekken.

Han mener det å få på plass batteriløsninger i nabolag, kan være en måte å få lagra strømmen på til perioder du trenger den mer.

– Og så tror ikke jeg at strømstøtten har vært et problem for installasjon av solceller. Den er jo ikke der i sommerhalvåret når solcelleanleggene har høy produksjon, for da er jo strømprisene så lave at de ikke gir strømstøtte, fortsetter han.

Venter på ny ordning

Statssekretær i Energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap), er enig i at det må gjøres mer for å nå målet om 8TWh solkraft innen 2030.

I fjor ble det til sammenligning produsert 0,5 TWh fra solkraftanlegg her til lands.

– Vi har allerede utvidet delingsordninga, slik at også sameier kan dele på overskuddet. Så skal jeg ikke prøve meg på noen stor analyse av hvorfor det har stoppet opp i privatmarkedet, der har det alltid gått i bølger, men en raus strømstøtteordning kan være en medvirkende årsak til denne dippen, sier Sæther.

Hun er bekymra for at bedriftene må vente på en ny ordning for deling av overskuddsproduksjon og lover at det blir trøkk på dette i departementet i høst.

– Vi ser også på om vi skal stille krav til lokal energiproduksjon på større næringsbygg og ikke minst på hvordan statens egne bygg skal gå foran og ha lokal energiproduksjon som solkraft på sine flater, sier Sæther.

Stor interesse i OBOS-borettslag

Miljødirektør i OBOS, Birgitte Moldstad, sier de startet investeringer i næringsbygg i 2017 primært for å få erfaring.

– Vi investerte i 2018 1 GWh, så har vi utvidet det siste året og nå er vi oppe i 2 GWh. Det er vanskelig å få det lønnsomt, men vi tror det kommer krav på dette framover. Vi prøver å putte det på de byggene vi har og tenker at dette vil kunne bety noe for verdien av næringsbygg i fremtiden.

– Vi ser at interessen for solceller i borettslag og sameier har eksplodert, vi merker stor interesse blant beboerne, de er veldig positive, de starter og så er det noen humper på veien og da mister vi kanskje en del. Typiske spørsmål vi får fra våre boligselskaper, er om dette er lønnsomt, sier Moldstad.

Dag Tore Seierstad, næringspolitisk direktør i Solenergiklyngen, som nylig gikk inn i Fornybar Norge, mener enklere konsesjonsbehandlinger er en nøkkel.

Energipolitisk rådgiver i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg, mener det viktigste er å ha forutsigbare støtteordninger, og bedre skatteregler.

Spesialrådgiver i NBBL, Ketil Krogstad, er opptatt av å bygge ned byggebyråkratiet, og få delingsordningen utvidet, for å få opp nye anlegg.

Lagring og egen bruk

Administrerende direktør i NHO Elektro, Ove Guttormsen, mener det aller viktigste er å få til mer treffsikre støtteordninger og bedre lagringsmuligheter. Det må gjøres enklere å investere i solceller.

Administrerende direktør i NHO Elektro, Ove Guttormsen, mener det aller viktigste er å få til mer treffsikre støtteordninger og bedre lagringsmuligheter.

Leif Martin Kirknes

– Og så må dagens strømstøtteordning revideres.

– I dag er det billigste du kan bygge av ny kraftproduksjon basert på vind og sol. Vi må slutte å se på dette som en utgift. Bygges det solcelleanlegg på alle bygg i Oslo blir det til sammen Norges største kraftverk. Lagring og egen bruk er nøkkelen, avslutter Ove Guttormsen.