Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Utstillingen har vært planlagt i over et år og skal åpnes om et år. Teknisk Museum ønsker i samarbeid med Snøhetta å lage en innovativ, engasjerende og interaktiv utstilling, der besøkerne får oppleve litt av hvert, også av den ganske omfattende norske IT-historien. Museet har 30.000 IKT-relaterte enheter i sine samlinger, sier de.

– Vi har ryddet en hel etasje for å gjøre plass til alt fra klaffetelegrafer til mining-maskiner. Men i tillegg til å vise historie, skal vi diskutere samtiden og fremtidens muligheter, sier museumsdirektør Frode Meinich.

Han legger spøkefullt til at de jobbet hardt for å få tak i Per Sandbergs sagnomsuste smarttelefon for å bruke den til å diskutere IT-sikkerhet med ungdommen, «den eneste mobiltelefonen man med sikkerhet vet at endret en regjeringssammensetning på grunn av uforsiktig bruk», men fikk nei fra PST.

Drøfte og forske

Det skal lages utallige mulige ruter å følge for besøkerne, som blir personlig skreddersydd ved at brukeren gir fra seg noe informasjon ved ankomst og at denne så kvernes av algoritmer à la kunstig intelligens som fører til en foreslått rute.

En adaptiv utstilling, der besøkeren lager sin egen historie. Men det er også viktig at utstillingen utvikler seg i samme tempo som teknologien, mener museet.

Målet er besøkerne selv skal forske og drøfte seg fram til fakta fremfor at fakta statisk fastslås. Og at slutten av utstilling skal gi grunnlag for refleksjoner og diskusjoner, forklarte utstillingens skapere på et videoforedrag i dag.

– På slutten kan folk tenke over det store bildet. Vi vil at folk skal diskutere og analysere det de har sett, sier førstekonservator ved museet Henrik Treimo og produktdesigner Nadine Fumiko Schaub fra Snøhetta.

Selvtillit på noe annet enn ski

IT-ekspert Torgeir Waterhouse fra rådgivningsselskapet Otte, som var en av flere invitert til en panelsamtale i forbindelse med dagens videoseanse, mener det er helt topp at det kommer en IT-utstilling som dette på Teknisk Museum.

– Det er viktig at vi i Norge får mer selvtillit på teknologi. Vi bruker masse tid, organisasjoner og ressurser på å få folk til å gå langrenn, som om det er noe som er viktig for verden, mens vi liksom bare er brukere, kunder og anskaffere av teknolog, sier han, men minner om at Norge har vært viktig for utviklingen av en hel masse teknologi i verden, som innen mobilnett, objektorientert programmering og videokonferanse.

Det er viktig for norsk teknologifremtid å rekruttere folk til en IT-karriere, mener han. Samtidig peker han på at det heller «ikke akkurat flommer over av forståelse for hvordan teknologi fungerer» om en tar en titt på debatter som har pågått i regjering, storting, departementer og etater.

Det kan No Isolation-gründer Karen Dolva skrive under på. Hun har utviklet en robot-lignende sak som gjør at for eksempel barn som må være hjemme fra skolen av helseårsaker kan være til stede gjennom roboten som vil overføre kommunikasjon mellom klasserom og elevens hjem.

– Vi selger «telepresence» til kommuner. Det er mange som ikke forstår hva vi prøver å selge dem. Hvis Teknisk Museum kan bidra til etterutdanning hadde det vært helt fantastisk!, sier hun.

Forståelse

Å bidra til å øke forståelsen i samfunnet er veldig viktig for næringen, så næringen kan få gjort jobben sin, mener Waterhouse. Det må til om Norge skal fortsette å være en sentral aktør i teknologi-utviklingen. Alternativet kan bli at land vi ikke liker å sammenligne oss med utvikler teknologi vi må bruke i stedet, poengterer Waterhouse.

– Utstillingen er bra for å bygge selvtillit og forståelse. Det er topp å være stolt av at vi fløy med luftskip til Nordpolen, fant Sørpolen før andre, med ski og slede og alt sammen. Men vi må flytte denne selvtilliten over til IT, sier han.

Waterhouse minner om at Cisco i Norge er helt sentrale i å utvikle videokonferansesystemer som brukes verden over.

– Det er få som vet at Oslo er videokonferansesentrum i verden. Alle selskaper som har betydningen innenfor videokonferanse kommer hit og etablerer kontorer, sier han.

Videokonferanse

Den amerikanske nettverksgiganten Cisco kjøpte for ti år siden norske Tandberg for å tilegne seg deres ekspertkompetansen på videokonferanse etter at de to selskapene hadde samarbeidet i noen år.

Teknologidirektør i Cisco, Merete Asak, var også på dagens seanse og sa seg enig i Waterhouses budskap om at vi har mye IT-historie å være stolt av.

– Norge var det første landet utenfor USA til å koble oss til internett, og det skal vi være litt stolte av, selv om det bare var minutter før UK. Vi har også vært sentrale i utviklingen av protokoller som benyttes og så har vi Tandberg som har utviklet video-codecer (koding/dekoding), som startet dette med at vi kunne bruke video til å kommuniser over internett. Det norske, det stolte, det å være stolt over noe annet, det gleder jeg meg til å se i utstillingen, sier hun.

Mens IT-student Jemila Daush levner håp om at dagens unge synes IT er hipt og ikke lenger bare tilsynelatende en garasjesyssel for særinger.

– Jeg og folk på min alder er omringet av alt som har med teknologi å gjøre. Det er ikke ukult å være nerd. Jeg kjenner på stoltheten selv, og synes det er kult både å lære meg maskinlæring og å lodde. Det handler om å drive med det man liker!, sier hun.

Eldste norske datamaskin

Hva er forresten Norges eldste datamaskin? Det spørs hva man definerer inn i spørsmålet, ifølge konservator Dag Andreassen, som er med på å plukke ut dingser til utstillingen.

• Norge fikk en Hollerith-maskin i 1894, en hullkort-maskin til bruk hos SSB, kjøpt fra Amerikas forente stater. Det finnes to i verden i dag, den ene står hos Teknisk Museum, den andre hos IBMs hovedkvarter. En databehandlingsmaskin for sin tid, oppfunnet for å forenkle statistiske oppgaver, spesifikt folkeopptelling.

• Om man anser Norges første datamaskin som den første Norge bygget selv, er det NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk), som ble bygget i 1952 ved Senter for industriell forskning, som vi i dag kjenner som Sintef.

• EMMA (Elektronisk Matematikk-Maskin), en IBM Type 650 Magnetic Drum Data Processing Machine, var den første elektroniske datamaskin kjøpt inn til privat bruk. Det var et spleiselag med Bergen kommune, Universitetet i Bergen og industribedrifter i området i 1959. Ble blant annet brukt for å kjøre skatteligninger i Bergen, en oppgave den etter hvert gjorde for hele landet.